Vilnius


Jeg kom til Vilnius tidlig på kvelden på lørdag, gikk gjennom hele byen til leiligheten jeg skulle sove i den natta. Jenta som møtte meg og låste meg der inn forsto ikke helt hvorfor jeg i utgangspunktet hadde tenkt å være der en hel helg. «Honestly I think you could see everything there is to see in a day, it’s kind of boring here.» Jeg nektet å innfinne meg det og det var heller ikke sant: overalt hvor jeg gikk var det steder jeg ville gå inn, uten å ha tid til det. Jeg fikk sett mye av byen og; med opphovne ankler etter å ha blitt bitt av noen fremmede insekter langs en elv i Helsinki (så ut som en høygravid Kim K), gikk jeg i nesten en time på jakt etter et døgnåpent apotek som jenta hadde gitt meg adressen til. Glamorøst. Apoteket lå på et Walmart-lignende kjøpesenter i en spøkelsesby av en bydel. Farmasøyten glante surt på meg og snurpet munnen sammen da jeg ikke snakket litauisk, det var så forventet at jeg nesten måtte le.

Jeg gikk opp til et utkikkspunkt som viste hele byen, grønne trær og horder av kirkespir i solnedgangen. Jeg gikk gjennom Uzupis, en bydel som hadde proklamert seg selv en selvstendig republikk, med en statue av Frank Zappa som jeg aldri fant. Nede fra høyden gikk jeg gjennom en botanisk hage, en botanisk hage jeg opprinnelig hadde planlagt å tilbringe flere timer i. Jeg hadde planer om å ligge i gresset og lese Purity av Jonathan Franzen, se om jeg endelig klarte å knekke koden det å like å lese Franzen virker som, jeg leste et sted en beskrivelse av ham som en kjølig forfatter, og slik opplevde jeg ham også da jeg leste Freedom: jeg klarte aldri å føle noe for handlingen, familien som han skildret. Da det ble klart at jeg skulle reise hele helgen og ikke bare være et sted dro jeg med en liten ryggsekk i stedet for en trillekoffert, bøker og speilreflekskameraet ble litt for tunge å bære. Så jeg leste ingenting imens jeg reiste, selv om jeg burde; jeg skrev litt, tegnet litt, hørte mest på podcasts.


Jeg gikk opp til enda et utkikkspunkt på toppen av en høyde, Gediminastårnet, sola var i ferd med å gå ned, jeg nådde toppen akkurat i tide til at himmelen ble mørkere og mørkere rosa, neonfarget. Jeg puslet litt rundt i sentrum da jeg var nede igjen, spiste falafel på Zatar som jeg hadde sett meg ut før jeg dro, tok en øl. Hele kvelden imens jeg gikk rundt i byen kunne jeg ikke gjøre noe annet enn å heve øyenbrynene over reisen, absurditeten i hele helgen min, å desperat jage en returbillett som enda ikke var gått tapt. Nå hadde jeg nådd the final destination og jeg hadde knapt tid til å gjøre noe av det jeg hadde planlagt der, annet enn å bare drifte rundt og ta inn byen.


Neste morgen sto jeg opp med tre timers margin for å sikre at jeg rakk flyet hjem. Det ville blitt ekstremt pinlig om jeg forsov meg til flyet hjem og; da hadde jeg sagt takk og farvel, skiftet identitet og flyttet til New Zealand (gitt at jeg hadde rukket flyet dit når den tid kom). Det var en lys og fin dag, gikk igjen gjennom hele byen for å finne togstasjonen, hvor jeg deretter brukte nesten førtifem minutter på togstasjonen på å finne ut hvor flytoget gikk fra. En billett med flytoget kostet syv kroner; det var til å grine av. På flyplassen gikk jeg inn gjennom en passkontroll jeg ikke skulle gjennom og endte opp innesperret på en gate som skulle til Tel Aviv, uten en eneste flyplassansatt i sikte. Etter å ha brutt en del regler kom jeg meg tilbake til Schengen-flyene og fant Oslo-flighten akkurat i tide til boarding, bare for å bli tatt til siden av crewet fordi setet mitt var ved nødutgangen på midten og de ikke kunne tro at jeg var over 16 år.

Sittende på flyet tenkte jeg at dette måtte være en seier: jeg hadde klart å *reise denne reisen* (livet er et lære, man må alltid lære – Mayoo) selv om det tydeligvis var meningen at jeg skulle ha uflaks hele veien. Jeg kan virkelig anbefale å reise i Baltikum, det er så mye fint å se, så mye å gjøre, ikke så veldig dyrt med mindre du demonstrativt bestiller overprisa hotellrom, og hvis du har litt lengre tid enn meg (lol) får du kanskje litt mer inntrykk av byene også. Hadde jeg hatt mer tid hadde jeg blitt en dag lengre i Helsinki, kanskje stoppet i Pärnu i Estland for å bade, og iallefall gitt meg selv en dag i Riga. Perfekt ukestur, dere. Ikke skvis det inn på en helg!

Jeg er ikke helt ferdig med reisinga: imens jeg skriver dette er jeg i Stockholm med moren og broren min; dette er den fjerde dagen vår her og vi skal bli her i to dager til. Herrejesus. Det er så varmt og sommerlig her, på torsdag tok vi en båt et lite stykke ut i skjærgården og ble der hele ettermiddagen. Har ligget på et svaberg, lest Knausgård og blitt skrekkelig solbrent, spist på A Bowl, gått gatelangs, drukket øl på Mosebacke, vært på Abba-museet og spist mye is. Elsker dette midlertidige livet <3 Snart er det Oslo, jobbing og Blindern igjen. Og forhåpentligvis litt Oslo-sommer. Vi ser det an.

23.07.16
1 Uncategorized
_


  1. Det er vanskelig å bli glad i karakterene til Franzen synes jeg. Allikevel skildrer han de på en såpass realistisk måte at man kan skjønne de handler som de gjør. Kan forstå den bemerkningen om at han er en kjølig forfatter.

    Stockholm er fint! :)

Leave a comment




Follow and Like: