Bits & bobs


Jeg var i Bergen en helg for noen uker siden, feiret bursdagen til mamma, gikk turer i Gamle Bergen, i skogen ute på Osterøy, spiste lunsj på Colonialen og snuste på bøker på Litteraturhuset. Åhh Bergen stjeler alltid hjertet mitt. Skulle ønske jeg kunne bo to steder på en gang.

1. Å ha en parsellhage som nærmeste nabo er litt luksus, flere ganger de siste ukene har jeg tatt med meg morgenkaffen og gått tur og bare tatt til meg stillheten som faktisk eksisterer med en gang man går inn dit.
2. Appen Too Good To Go er too good to be true, altså. Da kan man kjøpe mat fra kafeer og restauranter i Oslo til nedsatt pris rett før stengetid, for å minske matsvinn. Jeg fikk denne posen fra Kolonihagen til 35 kr, med nok brød og rundstykker til to uker!! Herrejesus. Får ikke betalt for å skrive om dette heller, jeg er bare begeistret.

Jeg har jo jobbet litt med organisasjonen SPACE nå i september, i forkant av konferansen «The Question of Syria 2016» som ble holdt sist helg. Den siste uka før det startet satt jeg mye på Peloton og skrev. Det var en konferanse som tok for seg Syria-spørsmålet gjennom en rekke debatter, foredrag og kulturinnslag, og lett noe av det mest lærerike jeg har vært med på i år. Jeg skrev jo nesten ingenting om det her, men til gjengjeld kom flere av konferansegjestene på trykk i avisene. Anbefaler alle å lese disse intervjuene her: 1, 2, 3for et litt mer helhetlig bilde av situasjonen i Syria i dag.

1. Når man bare vil ta en selfie inne på rommet sitt men plutselig ser ut som the yellow king fra True Detective / the plant queen of Sagene.
2. Når man egentlig bare skal ta en kaffe en torsdags ettermiddag men plutselig ender opp på art night på Astrup Fearnley og ser LA-utstillingen som nettopp har åpnet. Sykt løye.

Når vi snakker om planter: jeg flyttet monsteraen min (den store) fra soverommet mitt til stuevinduet fordi den trengte mer lys, og nå har den klikket fullstendig. Det gjør den med jevne mellomrom, hver gang jeg ser på den har det poppet et nytt blad frem. Jeg anbefaler alltid monstera til kunder som vil ha en grønnplante – den er enkel å stelle og vokser veldig fort, det er som om den har en egen personlighet.

Høst betyr skjerf og kaffe i pappkrus og søndagstur og en million andre klisjéer (høstløv, regnet som trommer på vinduet og pledd og magasiner anyone?), når man bor på Sagene går man søndagstur langs Akerselva. Og browser stativer på loppermarkeder uten å kjøpe noe. Og drar hjem og ser en halv sesong av en ny serie (Easy – se den!!) på Netflix.

Følg meg gjerne på instagram! @thelabyrinthine heter jeg der. For tiden har jeg privat konto, men jeg godtar de fleste så lenge det ikke er russiske pornobots. Hehe. Hva heter dere på insta?

Vinterhage


Hvis det finnes en bloggklisjé Oslo edition så er det jo Botanisk hage, men herlighet så fint det er der. Jeg og Neda gikk en tur der i dag formiddag. Hver gang jeg er der tenker jeg at jeg skal gjøre det til en månedlig, ukentlig rutine å bare vandre rundt i drivhusene og nyte stillheten som finnes der inne. En liten, egen verden.

17.01.15
7 Uncategorized
_ ,

C&A


Charlotta og Alice kom tilbake til Oslo en helg, vi drakk vin, spiste på Villa Paradiso, var ute, gikk rundt i byen som akkurat den helgen var ganske mørkt og fuktig og catchet opp, brukte søndagen på å spise crepes og gå bakfulle rundt på et feministisk julemarked, drakk kaffe på nyåpnede Territoriet og så måtte de sette seg på toget tilbake til Stockholm igjen. Fin helg. Fine jenter.

16.01.15
4 Uncategorized
_ ,

De siste dagene, de siste årene


(Vilde Tuv, i går, like fint som jeg tenkte det kom til å være)

Øya + meg, det er historien om en tenåringsjente som ville gjøre det som hun så andre folk gjøre, som dro til Oslo sommeren før hun begynte på videregående og tok trikken til Middelalderparken med sin daværende bestevenninne, med nøye planlagte antrekk, blant annet en t-skjorte som hennes mor noen uker senere kom til å ta fra henne fordi den var for drøy. Det er historien om å jobbe som frivillig i en hamburgerbod som 17-åring og å bli forelska i gutten som sa at han skulle se etter henne på John Olav Nilsen & Gjengen, historien om å stå med et glass med pepsi max på konserter fordi man fremdeles var for ung, historien om å komme tilbake som 18-åring og drikke hvitvin fordi man enda ikke hadde lært seg å like øl, historien om alle konsertene man droppet fordi vennene skulle et annet sted, om å droppe Explosions In The Sky fordi alle vennene skulle se Kaizers (jeg tror dette er den største grunnen til at jeg siden aldri har klart å høre på Kaizers, tenk at jeg droppet Explosions In The Sky for et band som det året, 2011, spilte sikkert 168 konserter i Norge). Det er historien om å være der uka før jeg flyttet til København, som 19-åring, med en noen måneder gammel kjærlighetssorg fra en by jeg snart skulle flytte fra og ikke komme tilbake til, en kjærlighetssorg som vrengte seg og lukket seg til First Aid Kit og Bon Iver, historien om å oppdage Best Coast/sine egne tanker, «tror dåkker på kjærligheden?» ropte Susanne Sundfør i et hamskifte av en konsert, hvor hun danset som Britney, JAA ropte de rundt meg og NEI brølte jeg, og det er historien om å være 20, å nettopp ha flyttet til Oslo, om å revurdere det jeg svarte Susanne Sundfør året før, å gå alene på Øya en hel dag, å kun ha selskap når han som jeg enda ikke var helt sammen med hadde fri fra Øya-jobben sin, å nikke til Disclosure, grine til James Blake og Beach House og historien om skepsismen til at Øya i Middelalderparken skulle opphøre, kanskje i et par år, eller kanskje for godt. Det er historien om å dra på Øya/Tøya og bo i Oslo og jobbe en fin frivilligjobb, å møte venner og å forville seg vekk fra dem igjen, overpriset øl og Taco Republica-kanapeer til 100 kr, å se mindre konserter enn man burde, å se andre konserter enn man burde, men at det likevel går greit, man har noen å lene seg mot, noen å kysse, og hvert år tenker jeg «hvorfor i helvete er jeg her, egentlig?», for Øya er alltid litt antiklimaks, det er alltid mye kulere i hodet mitt enn i virkeligheten, men jeg kommer tilbake, hvert år, og jeg kommer sikkert tilbake igjen neste år, jeg tenker sikkert det samme igjen da, og så kommer jeg tilbake året etter det igjen og året etter det igjen også.

Regn

moi
Det styrtregner i Oslo, jeg står opp i J sin leilighet noen timer etter at han har dratt på jobb, lager frokost og tar med meg tingene mine til Supreme Roastworks, det er fullt der, jeg har aldri drukket kaffe der for det har alltid vært fullt, jeg går videre til Kaffebrenneriet og etter å ha rigget meg til med laptop og kaffe oppdager jeg at de ikke har wifi, internettet mitt har vært dødt siden jeg kom hjem fra Stockholm (ikke at det burde forundre meg at wifiet mitt dør en uventet og mystisk død når jeg kaller det for Laura Palmer) det begynner å strømme inn med videregåendeelever som har friminutt og jeg pakker ned tingene mine igjen, går noen runder rundt på Løkka og drikker opp kaffen min, går inn på Tea Lounge og bestiller ny kaffe, setter meg ned i en rød fløyelssofa og redigerer bilder fra Stockholm imens de spiller bossanova-coverlåter av Bob Marley og Phil Collins, får stadig beskjed om at datamaskinen har for lite minne og ikke kan lagre bildene, så jeg skal vise dere Stockholm en annen gang, men det var fantastisk og jeg har allerede planlagt å dra tilbake dit før det blir høst igjen.

Det styrtregner i Oslo og alle jeg kjenner ser ut til å kommet inn på Westerdals eller en eller annen kunstskole eller skal begynne på universitet i Storbritannia eller pakker en sekk og forsvinner til Sør-øst-Asia for resten av livet eller bare er fullstendig tilfreds og tilstede i hva de skal gjøre de neste årene. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med de neste to-tre årene nå som årsenheten i psykologi er over, jeg føler jeg burde gjøre noe produktivt med tjueåra mine, lære meg et språk eller ta opp realfag og matte og alt det der,  jeg sier til folk at jeg tenker på å studere midtøstenstudier med arabisk til høsten og tester reaksjonene deres, det er alt fra «Wææ, det er jo dødskult!!!» til «Arabisk? Jeg har hørt at det er ganske intensivt» til «….      …..   ,   ….. vel, folk studerer jo mye sært,» til «DET kan jeg ikke se for meg at du passer til i det hele tatt,» så sier jeg at jeg har ni andre studier på lista på samordna opptak og egentlig ikke aner hva jeg skal ha øverst og at jeg skal tenke over det i hele juni, jeg går lange runder med meg selv hver dag angående fremtidig utdanning og kommer ingen vei, noen twitret en gang «jeg vil sove i tre år og våkne opp med en bachelorgrad, en jobb og en leilighet» og jeg kunne ikke vært mer enig. Jeg vet ikke om jeg vil studere arabisk fordi det er milevis unna det jeg har gjort i år, eller om det er fordi jeg er for feig til å satse på studier a la nordisk/litteraturvitenskap/tekst og skribent/fotoskoler siden everyone & their mother gjør det for tida og jeg ikke eier networkingskills eller evnen til å engasjere meg i studentorganisasjoner, men jeg har en femårsplan som inkluderer et studium jeg ikke kan søke på før jeg har tilstrekkelig med alderspoeng og ekstrapoeng fra tidligere studier og inntil da har jeg to-tre år som er blanke,  jeg har allerede begynt å rable litt i hjørnene på de, tør ikke helt å definere dem ennå, hva de skal bestå av, hvor jeg skal være, hvem jeg skal te meg som i mellomtiden.

Det styrtregner i Oslo og jeg har det egentlig ganske så himla bra akkurat nå, jeg har vært i Stockholm en helg og drukket alt for mye prosecco og vært med noen av mine beste tjejer og jeg har en sommerplan full av badeturer og utenetter og pikniker og Roskilde og kjæresterier, neste uke skal jeg på Norwegian Wood og se Arcade Fire, jeg møter nye bra folk hele tiden, det finnes potensielle venner overalt, innføringsåret i Oslo er snart over og da skal jeg ta fatt på det ekte Oslo, the real deal, ha mer _tilstedeværelse_, falle inn i en hverdag og dermed kunne gå i dybden i stedet for å føle på det overflatiske med denne byen. Hurra.

Loppis


I går ristet jeg av meg tømmermennene, tok på meg vårkåpen og tok bussen til Bislett for å dra på loppemarked med Johanne og Dina. Fant en tekanne og en bok, kikket etter DBS-sykkel uten hell. Spiste lunsj på Kanskje kommer kongen og besøkte Eva som var på jobb. Perfekt søndag. Herregud, så vårlig det er ute nå. Nå er det seriøst, dere, ikke noe mer snø nå (bank i bordet). I morgen er det 1. april og jeg flytter og det blir fint det.

31.03.14
4 Uncategorized
_ ,

Anno mars 2014

☁️
Kjøper påskeliljer som er for korte til den eneste vasen jeg har
Pakker ned de unnværlige tingene mine i poser og bager
Legger dem hos de som bor nærmere der jeg skal flytte nå
Prøver å komprimere livet mitt ned til én taxitur Ullevål – St. Hanshaugen
Sover i min egen seng kanskje to ganger i uka, det er ikke hjemme for meg
Dette funkishuset fungerer som et lager for eiendelene mine, ikke noe annet
Jeg skal dele bad og kjøkken med en annen person som jeg ikke aner hvem er
I natt drømte jeg at det var en skikkelig kjip jente som ikke likte meg
Andre ganger bekymrer jeg meg for at det er en creepy voldtektsmann
Eller en som kommer til å smugstjele maten fra kjøleskapshyllen min
eller den dyre sjampoen min eller en som aldri tar oppvasken
Mest sannsynlig er det et normalt menneske som også studerer
Har studie-identitetskriser hver mandag og torsdag, tenker på bachelorgrader
og backpackingturer og byer og land og opptaksprøver, vil jeg noen gang
studere noe som har en definitiv nytteverdi/har jeg egentlig lyst til det
Drikker vin med pappa som har spilt konsert i Oslo, forteller han nyheter
og bachelorfunderinger og om mitt nye pseudovoksne strukturerte liv
Med sparekontoer og medlemskap i fagorganisasjon og innboforsikring
og månedslønner og ferieplaner og jerntilskudd hver morgen
Trekker meg gradvis ut av tilstanden jeg hadde rundt juletider
Hører på debutalbumet til Vampire Weekend, har ikke hørt på det siden 2008
Gjenoppdager gamle favorittsanger, har gjort det en del de siste ukene
Kjøper den dyreste kaffen to-go på Kaffebrenneret fordi jeg har råd
Vi ser på den nye gata mi og det nye huset jeg skal bo i, fra utsiden
Det står et sykkelstativ utenfor, jeg skal kjøpe en ny sykkel denne våren,
sykkelen min i København ble stjålet i høst, jeg lurer på hvor den er nå
Jeg håper noen sykler på den hver dag, det er det eneste
Det regner, vi går til Løkka igjen, ser serier resten av kvelden
Vi er kjærester hver ukedag men spesielt på søndager
Nå er det femten dager til jeg flytter, come at me Oslo
Vis meg alt du har, lær meg å hateelske deg som de andre gjør

(Anno mars 2013)

Recaps

PostcardsMariChristmas CalendarStelianaUntitledUntitledUntitledUntitled
UntitledSynne
KristinaUntitledEvaUntitled
Øyeblikk fra de siste månedene jeg har glemt å redigere: Julebordet Mari holdt i leiligheten sin sammen med venninnegjengen sin, der alle skulle ta med en hemmelig gjest. Katten som sov under juletreet. Å snike seg rundt Barcode-bygningene en søndagskveld. En kveld jeg drakk vin med Kristina og Synne på Bettola. Lunsj på Kanskje kommer Kongen (den nye kafeen til de som eier Liebling som ligger rett ved siden av Liebling), sammen med Eva og Kristina.

(Tusen takk for gratulasjonene på forrige innlegg!)

St. Hanshaugen

LieblingMe
Det er søndag ettermiddag og jeg og J sitter på Liebling, dypt konsentrert foran en laptop og en tom kaffekopp og et halvfylt ølglass, vi diskuterer setninger og ord med hverandre, han sier at jeg må gi faen i å skrive så formelt hele tiden og jeg klamrer meg fast til ordene jeg har skrevet som ikke en gang er skjønnlitterære, oppgitt over at jeg kan føle et slikt eierskap over noe så kjedelig og tørt som de tre prosjektene jeg har mentalt utsatt i evigheter men nå frivillig tvunget til å fullføre. Jeg freser usaklige svar tilbake til den konstruktive kritikken han gir og fyren som venter på en kaffe foran disken snur seg et sekund for å se på oss og jeg tar meg selv i å være en kjip og sta og frustrert person som ikke takler å gjøre praktiske strukturerte handlinger. Jeg har titusenvis av ideer og ønsker men en sterk fobi mot prosesser som må til for å få en forandring, jeg hater å sende mailer til folk eller ringe dem for å spørre om noe eller møte opp for å spørre om noe, jeg har en fobi mot å møte opp steder, jeg føler meg bare utilstrekkelig når jeg bryr meg om noe og ikke får det til umiddelbart, når jeg søker på jobber og aldri får svar, når jeg møter opp et sted og de sier jeg er nødt til å ringe, når jeg ringer et sted og de sier at jeg er nødt til å møte opp.

En venninne og jeg drakk øl på Café Tamara lørdag kveld, en venninne som også er fra Bergen, og vi snakket om det samme samtaleemnet som alle innflyttere til Oslo snakker om, det at det virkelig tar tid å tilvenne seg Oslo, eller for Oslo å tilvenne seg en, Oslofolka jeg kjenner sier det tar et halvt år eller et år, J sier at jeg må oppleve våren og sommeren i Oslo før det kommer til å tikke inn, jeg må feire 17. mai og tusle rundt på Musikkens Dag og bade noen ganger før det skjer, jeg har opplevd en sensommer da jeg ikke følte at jeg bodde i Oslo ennå, jeg har opplevd en høst og en vinter, men det har ikke vært en åpenbaring om Oslo, det har ikke akkurat vært en Joachim Trier-film eller de duse oslojentebloggene jeg har lest siden jeg var 15, «jeg har nesten ikke lagt noe merke til at jeg har bodd i Oslo dette halvåret, jeg kunne bodd i hvilken som helst by i Norge og det hadde vært akkurat det samme» sier jeg til venninna mi og det er sant. Jeg har bodd på Ullevål, gått på forelesningene mine, tatt en kaffe med venninner på ymse kafeer, kanskje drukket vin noen kvelder, tilbrakt uhorvelig mye tid med J som nå er min kjæreste, og aldri helt følt at jeg har bodd i det Oslo som alle har snakket så mye om før jeg flyttet hit. Jeg bor utenfor Ring 3. Jeg har ikke syklet siden jeg bodde i København. Jeg har ennå ikke danset på Blå og blitt skuffa.

Laptopen går tom for strøm og vi går hjem til J igjen og jeg sitter i stua med laptopen i fanget og sjonglerer ordene mellom hverandre, til sist har jeg søkt på to jobber, til sist fisker jeg tilsammen bitene og sender en oppsigelse til utleieren, signerer leiekontrakten på det nye stedet og sender den dit den skal, jeg roper til J som er i et av de andre rommene at jeg flytter til St. Hanshaugen i april, at nå skjer det. «Jeg flytter til St. Hanshaugen i april» er den fineste setningen jeg har sagt i år og den er helt sann, jeg flytter fra Ullevål til St. Hanshaugen, jeg fikk en mail på fredag om at det var et ledig rom til meg og jeg bestemte meg på lørdag, jeg har ikke en gang jaget Oslofølelsen fordi jeg ikke har merket et teft av den der jeg har bodd nå, men i april pakker jeg ned noen esker med bøker og kaffekopper og klær og det kommer til å være varmere i været og det kommer til å være grønne skudd på trærne og jeg kommer til å flytte til St. Hanshaugen, et lite stykke nærmere det Oslo jeg har forestilt meg men ikke funnet, jeg flytter til St. Hanshaugen, jeg har et semester igjen av dette psykologistudiet og om bare to-tre måneder er det grønne skudd på trærne igjen.

Tuesday

KolonihagenNikolaiRegineRegine & IRobot, MarkveienRegine and Nikolai
I dag sto jeg opp litt for sent, hev i meg frokost og småløp bort til t-banestasjonen. En av vennene mine fra Kbh som fortsatte å bo i byen etter at Borups var ferdig, Nikolai, var kommet hjem til jul. Jeg og han og Regine delte en presskanne kaffe på fine Kolonihagen (og det skal sies – den beste kaffen jeg har drukket siden jeg flyttet til Oslo, tror jeg), gikk en liten tur rundt omkring på Løkka og catchet opp på alt som hadde skjedd siden sist. En helt nydelig formiddag. Blir så glad hver gang jeg møter de jeg gikk på Borups med i en eller annen sammenheng. Kanskje fordi de var en så stor del av det som gjorde København til en så fin by å bo i.

18.12.13
3 Uncategorized
_ ,

Follow and Like: