Oliventre

purienne: INTERVIEW with Carpenter’s Daughter../ http://www.carpentersdaughter.co/blogs/stories/15837847-henrik-purienne moma: Merry Christmas! William Bradley produced this festive linocut for Christmas 1895. [William Bradley. The Inland Printer, Christmas 1895. 1895. The Museum of Modern Art, New York]

womenartistszine: Lola Álvarez BravoUntitled (Juan Soriano reclining), 1937

insideinside: (via Pinterest: Discover and save creative ideas)




Bilder (med innebygd kildelink) via min tumblr.

Jeg har aldri klart å forstå pinterest, men jeg bruker tumblr typ hver dag som en slags mediterende app-hobby og innbiller meg at det er litt likt. Iallefall når man reblogger det man liker uten noe mål og mening eller tema. En blanding av kunst, mote, interiør, politikk, stillbilder fra film og tumblr-humor. Og et navn preget av hva jeg solgte mest av i blomsterbutikken for typ et år siden.

Nyter ekstremt late romjulsdager. Står opp klokken elleve og bruker timesvis på å drikke kaffe, se på Netflix og klappe katter. Går turer langs Fjellveien med Mari. Men i morgen kommer Rebecca flyvende fra Sverige for å feire nyttår og for å se Bergen for første gang.  Skal ture opp og ned Fløien, drikke Bergens beste kaffe og gå gjennom trange smau med morsomme navn. Gleder meg som en unge <3

Legg igjen linken til tumblren deres i kommentarfeltet, da vel!

Arcadia


Litt drømmerier på en grumsete blå tirsdag. Hannah & Landon har en av de fineste bloggene jeg vet om, og her er de med i en fin liten film for Samantha Pleet.

Etter valgresultatene i går frister det mest å sette meg på en flåte og padle avsted til jeg selv finner et eget Arcadia. Eventuelt flytte tilbake til København igjen og bli der til iallefall 2017.
Jeg prøver å huske hva Veroniq Mike skriver.
«Vi er landet, ikke regjeringen.»

Garden

UntitledUntitledUntitledsleepwalkingSkal grytidlig opp i morgen for å ta bilder av to pene, lysluggede venninner av meg i Bergens største og fineste hage. Jeg har ikke vært der siden jeg gikk på barneskolen, så håper på at det stadig er det blomsterparadiset jeg husker det som. Myldrer flickr-favorittene mine i mellomtiden for litt inspirasjon.

Roshambo


a) Fordi noen ganger er klisjéer ganske fine på film.
b) Selv om det er en reklamefilm.
c) Om jeg hadde uendelig med penger som var satt av til klær ville stativet mitt vært overfylt med plagg fra Free People.

Happy tuesday!

Wounded Hearts Forever

Untitled
Wounded Hearts Forever @ SpotifyMe
Våren i København og lydene av den er:
knuste hjerter dundrende hjerter usikre hjerter
ambivalente tankeslott og dansing og drinker
å sykle i tog og snu seg og le mot de som sykler bak
tynne strømpebukser, vaffelsteking på solfylte verandaer
uendelig mye vennekjærlighet og hoder mot skuldre og hender
på knær og takeawaysøndager i andres leiligheter
Conjure
klubber man egentlig ikke har råd til
å sykle hjem tidlig en søndagsmorgen
de kveldene man legger seg klokka ni om kvelden
og at alle disse greiene er like fine, at alle folka man møter
er bra på hver sine måter, det er lange samtaler med spaca teorier
om livet og kjærligheten, det er å sitte på gulvet i en stue
midt på natta og se på ansiktene til de andre i rommet etter tur
og tenke «herregud, disse fantastiske menneskene er faktisk
vennene mine,» å kunne stole på noen og å samtidig ha
sine porsjoner med usikkerhet i seg også, selvfølgelig,
men mindre og mindre for hver heart-to-heart man måtte ha
Untitled
(å innse at alle har sine kamper og sine tankemyldere
alle har knuste hjerter men alle har folk rundt seg som hjelper
til med å plukke opp bitene og lime dem sammen igjen
det har kun regnet tre ganger på tre uker
når jeg lukker øynene ser jeg noen andres
å ligge på sofaen og smile for seg selv
eufori i små blaff og lange sekvenser)
washing
spotifyspillelisten jeg hører på når jeg sykler til skolen
og svinger på centimeteren unna turistene som på død og liv
skal gå i sykkelveien ved Tivoli (ikke gjør det, please)
når jeg og Maja går fra Vesterbro til Nørrebro
og deler et headset og en sjokoladebar
kjøper roser til venninna vi er på vei til
og alle folka som går forbi smiler til oss
vi går arm i arm med solbriller selv om det er overskyet
spillelisten jeg hører på når jeg steker pannekaker
de dagene jeg er syk og legger meg klokken ni
når jeg ligger på sofaen og smiler for meg selv
dette er lyden av Københavnvåren 2013
titusen knuste gjenopplivede hjerter

og fyfaen, jeg digger den

Searching for Sugar Man


Jeg kunne skrevet mye om Rodriguez til tross for at jeg ikke har kjent noe av musikken hans inntil jeg så Searching For Sugar Man for noen uker siden, men skal holde meg til dette:

1. Se Searching for Sugar Man men ikke se traileren først.
2. Lytt til de to albumene hans og fall inn i tekstene.

Når man ser Searching For Sugar Man innser man at de helt utrolige historiene faktisk kan skje her i verden. De som minner mest om et eventyr diktet opp av en dramatisk syvåring. Selvfølgelig, en subjektiv dokumentar med diverse detaljer som selvsagt kan diskuteres. Men himla bra. Vant Oscar for beste dokumentarfilm i år, og har et av de beste soundtrackene jeg har hørt. Et lite tirsdagstips.

Sylvia Plath, October 27, 1932 – February 11, 1963


“I love people. Everybody. I love them, I think, as a stamp collector loves his collection. Every story, every incident, every bit of conversation is raw material for me. My love’s not impersonal yet not wholly subjective either. I would like to be everyone, a cripple, a dying man, a whore, and then come back to write about my thoughts, my emotions, as that person. But I am not omniscient. I have to live my life, and it is the only one I’ll ever have. And you cannot regard your own life with objective curiosity all the time…”

Jeg ble introdusert for Sylvia Plath sommeren jeg var 18. Jeg leste The Bell Jar og poesien hennes sommeren jeg var 18, leste The Bell Jar og poesien hennes sommeren jeg var 19, kommer til å lese The Bell Jar og poesien hennes  sommeren jeg er 20, 21, 22, og hver gang kommer det til å være en ny opplevelse, hver gang vil jeg forstå Esther Greenwood og Sylvia Plath på en annen måte enn forrige gang, ha en annen tilnærming enn forrige gang. Jeg har lest poesien hennes i etterkant. Lest Ted Hughes’ fantastiske og opprivende diktsamling «Birthday Letters», om å bli stormforelsket i henne, om å være mannen hennes, om å såre henne, om å muligens drive henne til der de fant henne, for 50 år siden i dag. Fantastisk bra kvinne med et forferdelig tragisk utfall.

Follow and Like: