Svar

10684066_494578517334020_415420280_n
Har tilbrakt tre dager i Femundsmarka, gått tur, besteget et fjell, kokt kaffe på primus, stirret på reinsdyrflokker, blitt stukket av tosifret antall mygg og drukket lokalt øl og spist nyfanget fisk på en DNT-turisthytte. Tilbrakt kvalitetstid med pappa. Det var så stille der oppe, det var den rake motsetningen av Roskilde. Helt skjønt. Nå er jeg iallefall tilbake og bruker tiden på å skrive en artikkel for ANTI, jobbe litt i blomsterbutikken, drikke kaffe med venninner og lære meg hvordan være singel igjen etter to år. Det er virkelig ikke min sommer i år. Fokuserer på å puste med magen og være snill med meg selv. Dette er ikke en permanent tilstand. Så sånn er det. Her er iallefall svarene på spørsmålene dere sendte inn før jeg dro til Roskilde. Njut.

Hvilke serier liker du å se på?

– Jeg er en seriejunkie. Velger så å si alltid serie over film. Favorittene mine er Six Feet Under, Broad City, Orange Is The New Black, Game Of Thrones og Modern Family. Elsker også Girls, men syns det har tapt seg de siste sesongene. Akkurat nå ser jeg på Welcome To Sweden (finnes på Netflix) og den nye sesongen med True Detective. Ellers ELSKER jeg å se bradårlige guilty pleasure-serier (typ Pretty Little Liars og alle fra CW Network), spesielt når jeg har andre ting å gjøre, som å lese til eksamen eller skrive en artikkel. Rakk f.eks å se nesten to sesonger med Reign de siste fire ukene før arabisk skriftlig.

Hvilke tre bøker er de beste du har lest?
– The Great Gatsby av F. Scott Fitzgerald, Selvmord av Edouard Levé og The Summer Without Men av Siri Hustvedt.

Hvem lager den beste musikken du vet om?
– Ifølge last.fm har jeg hørt på 1 724 forskjellige artister og band de siste 3-4 årene. Så hehe, jeg aner ikke. Umulig å si noen uten å ekskludere noen andre. Jeg kan være fullstendig hekta på old school hip hop den ene dagen og garage den andre, og deretter ha en uke hvor jeg bare hører på Taylor Swift. Og favorittene mine går mer på album enn på kreatører. Sånn sett er Foals, Damien Rice, Frank Ocean, Bonobo og Explosions In The Sky favoritter som har holdt seg over flere album. Og av folk som bare har gitt ut et album, liker jeg Emilie Nicolas, Daughter, Lorde og Haim. Og så elsker jeg Beyoncé og Nicki Minaj.

Hvilken utdanning har du?
– Et årsstudium i psykologi, og til høsten begynner jeg på mitt andre år på Midtøstenstudier med arabisk.

Hva ønsker du å bruke utdanningen du tar nå til, og når er du ferdig med den?
– Det vet jeg ikke helt enda. Det jeg tenkte da jeg startet på studiet var at jeg ville jobbe med utenriksjournalistikk eller menneskerettigheter/kvinnerettigheter. Det kan jeg fremdeles godt tenke meg. Jeg tar jo en bachelor jeg er nødt til å være kreativ med, så jeg har typ fem-seks potensielle karrierer konstruert i hodet, har flere muligheter åpne, typ «karrieren jeg kan ha om jeg bor i Norge» vs «karrieren jeg kan ha om jeg bor i Midtøsten». Når folk spør pleier jeg å si at jeg drar til Kairo og så ser jeg hva som hender. Venter på en åpenbaring. Etc etc.

Er du redd for døden?
– Det tror jeg de fleste er, på et eller annet nivå. Men jeg tenker aldri på det. Har aldri hatt noe særlig dødsangst. Veldig takknemlig for det. Da jeg var på fottur i Femundsmarka denne helgen tenkte jeg riktignok veldig mye på at jeg kom til å bli angrepet av en bjørn eller ulv eller jerv (jeg har en veldig irrasjonell frykt for å bli angrepet av utrydningstruede rovdyr), men det hendte jo ikke. Jeg kan være litt skeptisk til det faktum at jeg skal tilbringe høsten i Kairo, f.eks med tanke på bomben som gikk av forrige uke, men jeg er mer redd for seksuell trakassering og vold enn å skulle dø.
Dinner
Har du noen hobbyer?
Jeg liker å lage mat. Spesielt å eksperimentere med vegetar-oppskrifter. Jeg tegner og maler litt. Jeg liker å space ut foran pcen typ fem timer i strekk, hvis det kan kalles for en hobby. Trene. Gå litt i fjellet.

Hva liker du best å bruke tiden din på?
Venner, familie, bare gå turer og høre på musikk, sitte på kafe og drikke kaffe i flere timer imens jeg leser en eller annen bok eller et magasin, se på serier, dra på konserter, tegne, lage mat, reise.

Er du introvert eller ekstrovert?
– Definitivt introvert. Ikke en slik som deler artikler om å være introvert på facebook, da. Veldig glad i å være med venner, men blir fort stresset og sliten av å være i forsamlinger med mange folk jeg ikke kjenner. Hater mingling og smalltalk. Vil heller bli angrepet av en bjørn. 

Hvordan var det å flytte fra København, hvor det virket som at du hadde the time of your life full av selvrealisering, til å flytte til en ny plass/Oslo? Jeg ble nettopp ferdig med en bachelorgrad hvor jeg hadde min time of my life, men flytter til høsten sammen med min kjæreste til Kristiansand for å starte på en ny bachelor. Er så spent, men gruer meg så altfor mye også. Det føles så tomt å skulle starte «på nytt» igjen, og jeg vet ikke om det kommer til å overgå eventyrene og vennskapene jeg allerede har hatt og fått.
–  Det var litt tomt i starten, mest fordi jeg måtte begynne på nytt med mange flere ting enn jeg så for meg. Hadde en identitet ferdig snekret i Kbh som jeg ikke helt kunne ta med meg til Oslo. Men jeg hadde J, et par venner, et studie å gå til og flere og flere nye venner etterhvert, og det hjalp. Og etterhvert innså jeg også at det livet jeg hadde i København hadde en utløpsdato. Det var en drøm, men jeg tror jeg hadde blitt gal om jeg hadde fortsatt å bo i København og levd det livet uten å ha noe studie/skikkelig jobb å gå til. Så – å endre livsstil og bytte by er ikke gjort på en dag. Det tar tid. For meg tok det godt over et år. Men det gikk bra med meg, jeg har det sykt bra der jeg er nå, og herregud, det kommer til å gå bra med deg også! Bare vent. Og hey, vi er i 20-åra. Ens liv har selvsagt ikke peaket i en alder av 22. Det har bare så vidt begynt. Det skjer ting hele tiden som man aldri kunne ha forutsett for et par år siden. Jeg skal f.eks bo og studere i Kairo denne høsten. De eventyrene og vennskapene jeg kommer til å gjøre meg der blir nok like minneverdige, om ikke mer. Det samme gjelder definitivt for deg.

Hvor vil du bo når du blir stor?
Godt spørsmål. Jeg elsket jo å bo i København, og kan godt se for meg å bo der igjen. Det hadde jo blitt på en helt annen måte enn sist jeg var der, men det er en bra by å bo i. Med utdanningen jeg tar nå hadde det også vært en drøm å få en relevant jobb i et land i Midtøsten eller Nord-Afrika, men om jeg kunne bodd der resten av livet er jeg usikker på. Sånn som jeg har sett for meg min *drømmelivsstil* som voksen, har jeg base i en skandinavisk by (Kbh, Stockholm, Oslo eller Bergen) og jobber utenlands i perioder av året. Litt som en spaniapensjonist. Hehe.

Hva er dine drømmereisemål?
De siste årene har jeg hatt veldig lyst til å besøke Sør-Korea, Vietnam og Kambodsja. Ellers er det selvsagt en drøm å reise rundt i Midtøsten. Har tenkt litt på å gjøre det når jeg er ferdig i Kairo i desember (er jo ikke så mange land jeg kan dra til riktignok, jeg tenker å satse på Marokko, Jordan eller Libanon), men det er faktisk sykt dyrt med flybilletter mellom de landene. Dyrere enn flybilletten min fra Oslo til Kairo. MEN, ja, Sørøst-Asia, Midtøsten-land, Sør-Amerika og Balkan er steder jeg tenker på å besøke de neste… 10 årene. Inshallah.

Hva er favorittboken din, og hvorfor?
The Bell Jar av Sylvia Plath. Den har vært favorittboka mi siden jeg var 17. Jeg leser den typ en gang i året og hver gang treffer den meg på en annen måte.

Foretrekker du tykke eller tynne bøker?
De som er sånn midt i mellom. Liker når de er såpass innholdsrike at man virkelig kan falle inn i detaljene i handlingen, men ikke så mye at det blir overflødig.


Hva er favorittfargen din?

Rødfargen på dette bildet her (bildecredit: Rodolfo Cartas)

Tog eller fly?
Tog! Uten tvil. Elsker å ta Bergensbanen og sitte ved vinduet med matpakke og bok når jeg skal hjemover. Tar riktignok mest fly, siden hjemturene mine er såpass spontane at togbilletter ofte koster opp mot 1000 kr en vei. Ikke så stolt over det.

Hva slags musikk liker du?
Holder meg ikke til en bestemt sjanger. De siste årene har jeg hørt mest på pop, elektronika, hip hop og house, men har absolutt null preferanser. Jeg har også vokst opp med en far som har eksponert meg for musikksjangere jeg aldri ville funnet fram til på egenhånd. Vi hørte på mongolsk strupesang i bilen, liksom. Og jeg har blitt dratt med på konserter i Grieghallen siden jeg var et spedbarn. Kort sagt – har lært meg å møte musikk med et åpent sinn. Aner ikke hva jeg kommer til å høre mest på om 4-5 år.


Hva hører du på akkurat NÅ?
Lorde – Ribs. En av favorittsangene mine fra de siste 2-3 årene. Noen ganger får jeg et behov for å bare høre på den en time i strekk. Hentet fra denne spillelisten, som jeg lagde under min svært korte DJ-karriere på Blindern 2013, men som jeg har begynt å oppdatere igjen, siden en venninne av meg bruker å spille den av på Narvesen-kiosken hun jobber på <3

Da du begynte på arabisk, følte du med en gang at «Dette er det rette valget for meg, det er dette jeg vil»? Skal begynne på nytt studie til høsten og er redd for å ikke få den følelsen.
Det kom sånn litt etter litt. Det var så hektisk i starten at jeg knapt hadde tid til å kjenne etter. Da det snevret seg inn og begynte å bli vanskelig merket jeg at jeg virkelig ville til bunns i språket, at å gi opp ikke var en tanke. Altså, det er ikke sånn at alt falt på plass da jeg begynte å studere arabisk. Jeg kan gå lange runder med meg selv og tenkte «wtf er det jeg driver med og jeg kommer aldri til å få noen jobb», men ønsket om å mestre språket og lære alt som kan læres om Midtøsten er sterkere. Jeg kan lese i timesvis uten å gå lei. Samtidig, det finnes folk på studiet mitt som har et ambisjonsnivå og en selvdisiplin jeg bare kan drømme om. Om jeg skulle sammenlignet meg med dem i alt jeg gjør faglig ville jeg gått på veggen. Basicly: Ikke legg for mye vekt på akkurat den følelsen. Ikke tenk så mye på at alt skal si klikk med en gang. Og ikke sammenlign deg selv med andre på studiet, bare med deg selv for 1 uke siden, 4 uker siden, et semester siden. Det er et mye bedre utgangspunkt for progresjon. Bare stup inn i det og kjenn etterhvert om du syns faget er interessant. Om det driver deg videre. Om du kan tenke deg å holde på med det om et halvt år. Og ta det derfra. Lykke til <3

Hva liker du best med Blindern?
Hele stemningen rundt campus. Noen kommer sikkert å spytte ut kaffen sin og le av dette, men jeg syns det er en slags ro over hele uteområdet. Alle rusher kanskje fra A til B, men alle er der med et slags mål. Jeg liker å drikke den shitty SiO-kaffen på trappetrinnene utenfor PA Munchs hus, sitte på lesesal og ha en konsentrert tidsplan, rushe fra seminarrom til seminarrom, føle at jeg har et sted jeg skal være i syv-åtte timer hver dag, men som jeg samtidig kan forlate når som helst etter siste seminar om jeg vil.

Hva leser du for tiden?
Jeg leser The Flamethrowers av Rachel Kushner. Veldig bra så langt.

17 april
Jeg vurderer utveksling om ett år, og tenker på København. Vil du anbefale byen som utveksling for et semester, eller ville du heller anbefalt å dra langt, langt bort?

– Det kommer helt an på! København er en veldig bra by å bo i som student. Tenker selv å dra tilbake dit på utveksling når jeg skal ta 40-gruppen min. Det jeg tenker er at København er et veldig behagelig sted å bo – språket og kulturen er svært lik som i Norge, så man får mer tid til å fordype seg i akkurat det man vil. MEN, om man har sjansen til å bo i en by på andre siden av verden, for guds skyld, tenk på det! Det lureste er nok å vurdere faget og studieretningen din opp mot byene du kan dra til. Det er nok bedre å studere kunsthistorie i Roma eller Paris enn Austin. Men jeg anbefaler virkelig København som by. Og et semester er helt perfekt.

Studiet ditt virker veldig spennende, kanskje du kan fortelle litt om hva det er ved det som du liker best? Og eventuelt hva drømmejobben din er?
– Takk! Jeg liker veldig godt den forståelsen man får etterhvert – både språklig, og faglig. Jeg kan forstå en betydelig del arabisk nå – ikke nok til å smuglytte på samtaler eller ha en avansert samtale selv, men jeg kan lese og forstå en del tekst, litt av hva de sier i filmer, og det gjør meg bare enda mer peppad på å skulle lære mer. Og det å kunne mer og mer om Midtøsten, landenes politikk og historie er veldig interessant. Å kunne se linjer og røde tråder. Og det er mye gøyere å diskutere. Drømmejobben min har jeg ikke funnet helt ut av ennå, men å kunne skrive om Midtøsten og fortelle historiene til mennesker derifra er noe jeg virkelig vil.

Untitled
Skal til Stockholm for første gang i neste uke, og siden det ser ut som om du har hatt det så fint der, lurer jeg på om du har noen tips? Til hva man bør se, hvor man bør spise, tips til shopping :-)

Kikk på emneknaggen «Stockholm» her på bloggen, der ligger alle navnene på stedene jeg var. Jeg var ikke på så mye museer og slik da jeg var der, men Moderna Museet var veldig verdt pengene! Det er også skikkelig fint å gå fra sentrum og ut til Skeppsholmen. Greasy Spoon og Pom&Flora har veldig god frokost/brunsjmat. Flippin’ Burgers hadde helt fenomenalt gode burgere – bedre enn Munchies og Illegal. Ellers ligger det ganske mange bra spisesteder på Södermalm, så vidt jeg har forstått. Der er det også en del secondhand/vintagebutikker. I Drottninggatan ligger de flere av de store kjedebutikkene man ikke har i Norge, typ Urban Outfitters, & Other Stories etc. Ellers har Flora Wiström et sett med Stockholmguides som er skikkelig bra. De finner du her. Og du må ha en skikkelig god tur! Stockholm er en skikkelig bra by.

God jul

Untitled
Instagram: @thelabyrinthine

Hei på dere! Håper dere har en nydelig juleferie, der dere er. Jeg har knapt beveget meg utenfor barndomshjemmet siden jeg landet dagen før lillejulaften. Har hatt katter på fanget 90% av tiden og ellers har jeg vært veldig opptatt med å feire jul, møte gamle venner og være med familien. Jeg fikk slalomski til jul (så nå må jeg sondere terrenget og finne ut om jeg har skiinteresserte venner i Oslo som kan bli med meg på tur), og i morgen stikker jeg og familien til Voss for å stå på ski og leve det glade hyttelivet en hel helg. På søndag får jeg besøk av J som aldri har vært i Bergen før, og da skal jeg skal vise han alle favorittstedene mine. Hva slags jul har dere?

Jeg vet ikke helt når jeg kommer til å starte å skrive igjen her (ikke at dette er et veldig langt mellomrom med tanke på hvor langt jeg lar det gå mellom hvert innlegg ellers, hehehe) men jeg har iallefall begynt å skrive på en 2014-oppsummering som kommer i løpet av de neste ukene. Jeg har fått hjelp av Luca til å endre litt på fontene inne på bloggen, så det ser litt mer ordentlig ut. Og en pause har hjulpet. Det at det snart er 2015 hjelper. God jul og godt nytt år!

Break


Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med denne bloggen og jeg tror det har noe med å gjøre at jeg knapt tar bilder lenger, knapt skriver lenger, og at eksamenene mine (som jeg nå er ferdig med, hurra!) har etterlatt meg fullstendig blank. Det føles som jeg har glemt hvordan man gjør noe annet enn å skrive setninger på arabisk eller skrive om noe som ikke handler om den politiske situasjonen i ymse land i Midtøsten. Jeg har typ glemt hvordan en skriver. Eller blogger. Eller hvordan en skal huske å ta med seg kameraet når en skal gjøre noe bloggverdig. Jeg vet iallefall at jeg har nådd en grense for hvor mange nevrotiske recaps av hverdagen min jeg kan skrive, recaps illustrert av et tilfeldig instagrambilde, recaps som handler om det samme igjen og igjen og igjen. Jeg sitter mest og himler med øynene av det jeg skriver og trykker på backspace til alt er borte.

Men jeg er jo veldig glad i dette stedet og jeg tror bare jeg trenger å endre det litt. Distansere meg litt så jeg slutter å synes at alt jeg produserer suger. Så før det blir 2015 skal jeg pusse opp (har faktisk kjørt samme design siden jeg var 18, og det gjør meg gal), tenke litt, skrive litt, ta litt mer bilder og lese litt mer bøker. Oppleve ting som er verdt å skrive hjem om. Jeg har jo aldri vært en strukturert blogger som poster flere ganger i uka, og jeg tror ikke det kommer til å forandre seg. Men; jeg vil veldig gjerne høre hva dere syns. Hva vil dere lese om? Hva vil dere ha mer/mindre av?

Så ja. Vi snakkes om et par uker. God jul! Godt nytt år! God påske.

Setninger jeg skriver som aldri blir til fulle blogginnlegg

Untitled
Og hvert eneste samfunnsmessige problem en kvinne måtte finne på å ta opp, blir redusert til «syting». Vi er ikke logiske, intelligente, rasjonelt argumenterende individer. Vi er kvinner som syter. Men det er iallefall basic folkeskikk å ikke kalle noen for en knulledukke.

Hvis jeg har the tuesday blues men ikke vet nøyaktig hva jeg skal, hva jeg burde grine over går jeg inn på Youtube og ser den aller siste scenen fra Six Feet Under. Når Nate står bak Claire som tar det siste bildet av familien sin før hun drar. «You can’t take a picture of this, it’s already gone.» Når Claire kjører avsted til LA imens hun spiller miksteipen hun har fått av kjæresten som hun ikke vet når hun kommer til å få se igjen. Sia – Breathe Me. Når man ser hvordan alle i serien kommer til å dø.

Lager gryterett av alt jeg har i kjøleskapet. Oppdager Sky Ferreira og har lyst til å klippe av håret mitt med kjøkkensaksa og bleke det i vasken. Mikser vodka tonics på fest. Blir med en gjeng jeg ikke kjenner og kræsjer bursdagsfester til folk jeg aldri har møtt. En fyr sier at han aldri hørte navnet Åshild før nå nylig når vi hilser, ikke før han skaffa seg Tinder og fikk match med tre jenter som het det samme som meg. Det er nok ikke meg, jeg er ikke på Tinder, sier jeg imens jeg nipper til dårlig kartongvin kjæresten min har tatt med seg.

I vår var de som bodde i etasjen over så oppslukt i hverandre at hun jeg bor med måtte skrive en lapp og henge den opp i oppgangen deres, fordi ingen av oss fikk sove. Folk på gata utenfor stoppet opp. Studentsamskipnaden i Oslo la ut et bilde av lappen på facebooksiden sin og fikk to tusen likes. Og nå er det helt knyst, kanskje de har slått opp, kanskje de har flyttet, kanskje magien tok slutt da de innså at hele St. Hanshaugen kunne høre dem. Som erstatning får hele nabolaget æren av å høre meg som lærer meg det arabiske alfabetet ved hjelp av videoleksjoner.

Major Lazer, 05.07. 2014 «En twerkende triumf» (da jeg satt på en av pc-ene på pressesenteret til Roskilde og måtte late som om jeg holdt på med noe produktivt)

Jeg sykler hjem fra Mari og Karla, den friske crispy lufta slår mot meg imens jeg sykler nedover Nørrebrogade, klokka er ennå bare 14-15, jeg hører ikke på musikk men jeg hører på alle rundt meg og jeg tenker nok en gang over hvor mye jeg elsker denne byen, hvor deilig det er å være her, hvor fri jeg er akkurat nå, jeg kan sykle til en yogatime og komme for sent og jeg kan drikke rosévin med venninnene mine før klokka er tolv og jeg kan sitte på et baderomsgulv og se hårlokkene mine falle av, jeg kan se meg selv i speilet og være en ny person, hver dag i København tar meg lengre vekk fra alt jeg ikke likte med meg selv i Bergen, her er jeg meg og her finnes livet mitt.

Det er Musikkens Dag og jeg har sminket meg og pyntet meg for å gå på konserter og DJ-sett hele kvelden men jeg og Julie ender opp med å mikse gin & tonics hjemme hos meg og bli så overstadig berusede at vi spinner i sirkler og deretter sovner som små barn. Neste dag drar jeg og J ut på landet og besøker farmoren min, hun (87, 158 cm høy) forteller J at hun ikke er så skummel som hun ser ut som, jeg sier at det kanskje er litt intimidating at det alltid har vært det første medlemmer av min familie har sagt til han. Vi spiser jordbær med fløte og jeg får en gammel kamerablits med meg hjem. På vei hjem til meg selv etterpå innser jeg at lommeboken min, med nøkkelkort til leiligheten og alt, er borte.

Vår Frelsers Gravlund, noen dager før 17. mai, noen tenåringer med doc martens og fjellanorakker begynner å synge «Ja vi elsker» foran graven til Bjørnstjerne Bjørnson, to meter unna benken der jeg sitter og det blir for teit, jeg bestemmer meg for å gå. Det styrtregner imens jeg går gjennom gravlunden og jeg går hjem for å bytte til regnjakke, går til Ica på Alexander Kiellands plass for å kjøpe quinoa, de har det ikke, jeg googler «quinoa st. hanshaugen» og et blogginnlegg jeg selv har skrevet dukker opp på første side, kan man oppsummere bloggen min som «quinoa & st. hanshaugen»,  jeg anser slaget som tapt, kjøper en frossenpizza og drar hjem.

No One Belongs Here More Than You av Miranda July, jeg fant den på en bokhandel på et kjøpesenter i Berlin, jeg trodde den og papirbutikken ved siden av var samme butikk siden det ikke var en dør eller en midtgang som skilte dem og tok den med bort dit, en mann i beige dress som så ut som Dwight fra The Office kom løpende etter meg, sidelengs, det var absurd, og ropte noe på tysk, jeg så forvirra på han og han brølte «You have to pay for that.» Jeg ble så flau og ba om unnskyld fem hundre ganger og han bare hevet øyenbrynene og eskorterte meg tilbake til bokhandelen og jeg kjøpte boka selv om jeg egentlig ikke hadde bestemt meg for om jeg skulle kjøpe den eller ikke og på bussen tilbake til København neste dag leste jeg mange noveller om mennesker i utilpasse skamfulle situasjoner og innså at novellesamlinger av Miranda July tvinger seg på deg på alskens mulige måter, som om du skulle vært i en utilpass Miranda July-situasjon selv, noen ganger ved å la seg selv bli feilaktig stjålet av norske vimsete turistjenter, som blir jaga av menn med måne som jobber i bokhandeler og må gå med en beige dress fordi dette er Tyskland og på jobb kler man seg opp.

Et kvarter etter at jeg fant ut at jeg ikke ville komme inn på universitetet i København til høsten med mindre jeg brukte alle pengene jeg ikke hadde og hele sommeren og fremdeles kanskje ikke ville komme inn skulle jeg ta bilder av Karla ute på takterrassen på skolen. Hun røyket en sigarett og så tankefull ut imens jeg tok bilder av henne i den skarpe, kalde vårsola som neste dag ville bli erstatta av snø ingen hadde forventet. Så sykla jeg til der det sto på nettet at det skulle være studieveiledning, borte ved Rundetårn, jeg parkerte sykkelen min utenfor og gikk inn. Jeg prøvde å finne stedet men klarte det ikke, det satt mange studentgjenger der med bøker og datamaskiner og termokopper men jeg turte ikke spørre dem om hvor det var hen, fordi jeg var redd for at de ikke visste det eller ikke gadd å hjelpe meg selv om de visste det og deretter kom til å observere meg imens jeg gikk rundt som en idiot på Studenterhuset og åpnet dører til nødutganger og sånt. Så jeg gikk ned trappa imens jeg terpet hvor dum, svak og patetisk jeg var som ikke spurte noen om hjelp, og ikke faen om jeg hadde forandret meg de siste årene, jeg var fortsatt the epitome of not being able to ask for anything. Så gikk jeg inn på Arnold Busck-bokhandelen over gata og kjøpte to dyre kulepenner og A4-konvolutter til søknaden til universitetet jeg uansett ikke ville komme inn på. For selv om jeg tydeligvis ikke var god nok for danske universiteter skulle jeg faen meg søke uansett for å vise fingeren til meg selv. Så satte jeg meg på kafeen i Studenterhuset og skrev syv sider i moleskinen min om hvor jævligt dritt det ville bli å komme tilbake til Norge igjen. Jeg skulle bare visst hvor rett og hvor feil jeg tok.

Dere


Her om dagen fikk jeg en melding fra Bloglovin om at det nå er 400 stykker som følger denne bloggen. Fire hundre individer, det er litt for vildt for å si det på dansk, det hadde jeg ikke sett for meg da jeg begynte å skrive tilfeldige tanker på internett i en alder av 17. Jeg må bare si tusen takk for at dere leser. Det er fantastisk fint å kunne legge ut ting her og få de tilbakemeldingene jeg får. Dere er bra, ass.

Jeg blir veldig nysgjerrig på hvem dere er. Hvor dere befinner dere, hvor gamle dere er, hva som er favorittboka deres, hvor lenge dere har lest denne bloggen, om dere er forelska i noen, hvilken sang dere hører på om igjen og om igjen akkurat nå, hva slags kaffe dere bestiller på kafé eller om dere er sånne som heller drikker te, hvilken serie dere bingewatcher, hvem dere ville bli på ungdomsskolen (jeg ville bli som Peyton fra One Tree Hill… herregud), hva dere liker å gjøre på fritiden, etc. Hvem er dere?

Tilbake

PosterRosesMariWindowFallFallFallKarenMeFallOn my deskMaja's roomPrepCointreauMajaCafé NeroJakobNightThis is it

Har fått låne en laptop og installert mine kjære Adobe-programmer og er jevnt over ganske lykkelig. Slik har høsten min sett ut, litt sånn i retrospektiv. Kjølig og fin. Ellers leser jeg psykologihistorie på senga, har eksistensielle studiekriser rundt lunsjtiden hver dag og gleder meg til eksamen er forbi neste mandag. Hører mye på Youth Lagoon.

Creativo har byttet navn til mon Dieu. Liker det veldig godt. Alt, inkludert arkiv og bloglovinfølgere er blitt flyttet over til den nye adressen, så det skal ikke være noe problem. Luca har gjort siden så fin – dere kan sjekke den ut her: mon Dieu.

18.11.13
9 Uncategorized
_ ,

Enn så lenge

Untitledsnow sleepEl Royale, Los Angeles.1884
Jeg vet ikke helt hvor inspirasjonen har forsvunnet hen, om den har gjemt seg bak forelesninger om hjerneanatomi og verdens tyngste pensumbøker og tettpakkede tog hjem til farmors crib i rushtiden og kyssing og fadderrølp. Men studielånet har kommet (hurra!!), koffertene er pakket på nytt og i kveld flytter jeg inn i det fine nye kollektivet mitt. Om jeg får tid skal jeg kidnappe med meg en venninne eller to og dra på Dansestøl, som spiller på Uglebo i kveld! Forhåpentligvis dukker inspirasjonen opp når jeg pakker ut tingene mine og har sovet noen netter i min nye seng, og får følelsen av å bo på mitt helt eget sted igjen. Det har jo ikke vært sånn siden jeg flyttet fra København. I mellomtiden drømmer jeg meg vekk med flickr og bra blogger. For tida er jeg forelska i Vardagsbrus, Linn Wiberg og Bowtiemania.

PS: Jeg tenker litt på å starte opp med dere skriver og sunday blogs igjen, om det er stemning for det. Hva sier dere?

29.08.13
7 Uncategorized
_

Make a wish

SlotsholmenMe
Det er 2013, en leilighet som blir flyttet inn i denne helgen, kjølige København som likevel stadig er fin og bare noen uker fra vår forhåpentligvis, hele garderoben min pakket ned i to kofferter på soveromsgulvet til Josefine, øl, å ta bilder og skrive sanger og spille teater, eufori som blir til nedturer som blir til eufori igjen, å danse på trashy barer med folk som gjør at man kan danse hvor som helst, nye bekjentskaper på vei til å bli venner, sunne vaner som kommer til å opphøre i løpet av de neste to ukene, garantert, himla bra dager i en himla bra by.

Jeg har jo skrevet tidligere om hvordan jeg ikke er noe særlig strukturert som blogger, og jeg ser ikke for meg at det kommer til å endre seg i løpet av de neste månedene heller. Noen ganger publiserer jeg flere ganger i uken, noen ganger kan det ta uker mellom hvert innlegg, jeg skriver når jeg føler for det og når jeg har noe å si. (Eller ikke. Noen ganger har jeg fint lite å si.)

Uansett: hva jeg tenkte jeg ville gjøre nå, var å spørre dere om det er noen innlegg dere gjerne skulle ha sett her? Om det er et tema dere kanskje vil at jeg skal utdype, enten om det handler om København eller Bergen eller noe helt annet? Kommentarmengdene her er rettferdig nok sånn ca like uforutsigbar som bloggingen min (haha), men skriv gjerne om et ønske dukker opp! Har kronisk skrivesperre, men når jeg blir bedt om å skrive om noe bestemt går det som oftest utrolig fort til jeg har en tekst ferdig.

(Tusen takk for kommentarene jeg fikk på forrige innlegg. Så himla gøy å lese. <3)

Follow and Like: