Sylvia Plath, October 27, 1932 – February 11, 1963


“I love people. Everybody. I love them, I think, as a stamp collector loves his collection. Every story, every incident, every bit of conversation is raw material for me. My love’s not impersonal yet not wholly subjective either. I would like to be everyone, a cripple, a dying man, a whore, and then come back to write about my thoughts, my emotions, as that person. But I am not omniscient. I have to live my life, and it is the only one I’ll ever have. And you cannot regard your own life with objective curiosity all the time…”

Jeg ble introdusert for Sylvia Plath sommeren jeg var 18. Jeg leste The Bell Jar og poesien hennes sommeren jeg var 18, leste The Bell Jar og poesien hennes sommeren jeg var 19, kommer til å lese The Bell Jar og poesien hennes  sommeren jeg er 20, 21, 22, og hver gang kommer det til å være en ny opplevelse, hver gang vil jeg forstå Esther Greenwood og Sylvia Plath på en annen måte enn forrige gang, ha en annen tilnærming enn forrige gang. Jeg har lest poesien hennes i etterkant. Lest Ted Hughes’ fantastiske og opprivende diktsamling «Birthday Letters», om å bli stormforelsket i henne, om å være mannen hennes, om å såre henne, om å muligens drive henne til der de fant henne, for 50 år siden i dag. Fantastisk bra kvinne med et forferdelig tragisk utfall.


  1. pernille sier:

    Jeg har verken lest noe om eller av henne, men jeg er intrigued! Herved på listen.

Leave a comment




Follow and Like: