Summertime sadness


Dere vet den bittesøte følelsen når noe tar slutt for at noe annet skal begynne? Når noe som er utrolig fint snart skal ha en naturlig punktum? Denne uken er jeg ferdig med videregående, fredag er siste dagen jeg er elev på Akademiet. Neste uke kommer de skumle eksamensresultatene som sier meg hvorvidt jeg kan flytte til København denne høsten, eller om jeg må være hjemme og rette opp i en stygg tabbe jeg innså jeg hadde gjort uka etter at norskeksamenen var levert inn. Jeg har gått rundt med en vond klump i halsen den siste uka, og håper bare jeg overlever. På mandag hadde klassen avgangsutstilling for familiene våre, viste ting vi hadde lagd gjennom de siste tre årene og det var så fint. For litt siden hadde vi for eksempel et filmprosjekt der alle i klassen filmet en dag gjennom deres øyne. Lærerne satte det sammen til en liten dokumentar på 18 minutter. Superfint resultat. Kanskje jeg laster opp mitt bidrag her en dag.
GirlsGirls
De tre årene jeg har hatt på Akademiet har vært utrolig fine. Jeg husker da jeg gikk inn dørene for første gangen, himla nervøs, helt alene. Å sitte i auditoriet blant en haug med fremmede mennesker og ikke kjenne en eneste. Da jeg endelig så et litt kjent ansikt i mylderet; de første samtalene med de som nå har blitt et lite knippe av noen av mine aller nærmeste venner; folk som har kommet og gått, folk som har blitt, gjengen som stadig har fått nye, fine tilskudd, så utrolig mye latter, så befriende lite drama, alle de dagene som ble til tre skoleår. Når jeg har hatt ferie har jeg ofte bare savnet det, å sitte sammen med vennene mine på de faste skolepultene våre og le av et eller annet fullstendig idiotisk. Klassemiljøet som var litt stivt de første to årene, men som falt på plass og ble riktig og fint i løpet av 3. klasse, da to klasser slo seg sammen og ble til en. Skiturer, London. Skolestress og dager med bare slækking. Åhhh som jeg kommer til å savne det.

Jeg har lært så mye, skiftet ambisjoner ca en gang for uken, hatt superfine lærere som virkelig har vært motiverte og hatt lyst til å lære vekk. Nå som jeg er ferdig vet jeg ikke om medier og kommunikasjon nødvendigvis blir meg, om jeg skal studere journalistikk slik som jeg var sikker på fra jeg var 12 til jeg var 17. Det er fremdeles noe jeg tenker på, men jeg har fått et litt mer nyansert bilde på det. Om jeg ikke hadde gått media; jeg har noen ganger tenkt at jeg heller skulle gått studiespesialiserende; hadde jeg kanskje hatt en uprøvd journalistambisjon som ikke hadde vist seg som feil før halvveis ut i studiet. Om eksamen går riktig er jeg et halvt år i København og ser om det gir meg en åpenbaring, om ikke bruker jeg høsten 2012 på å ta norskeksamenen om igjen og jobbe, for å så være norsk i Køben våren 2013.  Alt ordner seg på et vis. Det neste året skal iallefall brukes på å kartlegge ambisjonene skikkelig før jeg begynner på en høyere utdanning.

(Nå skal folk til Trondheim, Oslo, Bergen, Gjøvik, Stavanger, Leicester, København, USA, Volda, øvrige Europa, jeg aner ikke hvor, plutselig kommer jeg til å være heldig om vi alle er samlet en gang i året, to ganger i året, fra å se hverandre nesten hver dag.)

PS: Til dere som skal begynne på videregående nå til høsten – gled dere. For mange de tre fineste årene i tenårene. Mye annerledes enn ungdomsskolen. Alle er eldre, alle er hyggeligere. Og om du begynner helt alene, uten en eneste venn, en avtalt allianse – du kommer til å finne noen. Det gjorde jeg.

13.06.12
11 åshild, foto, words
_


  1. gnistregn sier:

    jeg ser at vgs kan være en veldig fin plass for veldig mange, men for meg var det faktisk omvendt :P jeg elsket ungdomsskolen, klassen, lærerne, skolen, og etter det var videregående en utrolig nedtur. selv nå, tre år etter alt sammen, ser jeg det på den måten. så det er jo veldig forskjellig, men samtidig har du rett; for de aller aller fleste er videregående en lettelse og en veldig bra plass å være. men uansett hvilken vgs-opplevelse man har hatt – det er bra å bli ferdig, komme videre :)

  2. regndrope sier:

    Så fint dette var! Og vemodig. Du skal nok sjå at alt ordnar seg til slutt, med eksamenen og slikt. Gler meg til å høyre meir om kva du skal!

  3. oda celine sier:

    så gøy at noen skal til leicester, jeg har møtt to nordmenn og ingen andre dansker enn meg.

    københavn blir fint.

  4. Johanne sier:

    Eg har veldig blanda kjensler når det kjem til å vere ferdig med vidaregåande. Akkurat no gler eg meg heldigvis veldig mykje, eg veit at eg ikkje mister alt det bra eg har fått her.

  5. isabel sier:

    håper det går bra med karakterene og at du får gjøre det du vil. jeg kjente på følelsen av å slutte helt frem til jeg avbrøt året underveis, og nå må jeg gjøre det om igjen, hahah. hvilken skole forlater du? altså, akademiet hvor?

  6. Camz sier:

    ååå, som eg kommer til å savne dere!!!!

  7. Synne sier:

    Det er alltid rart når man legger slike epoker bak seg!
    Jeg hadde det også strålende på videregående. Jeg tilbragte det midterste året i Irland, og det var selvfølgelig en kjempestor bonus.
    Dette var fint å lese, Åshild!

  8. oolivia sier:

    Jeg slutter på ungdomsskolen nå, og jeg synes det er så utrolig trist. Vet ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom avslutningsfesten engang, haha. Har hatt tre helt utrolig fine år! Men hvem vet, kanskje de tre neste blir enda finere? :)

    Lykke til, håper du kommer inn på det du vil til høsten! Det tror jeg nok du gjør :D Kjempesøt blogg du har!

  9. eirinsurr sier:

    det gjorde jeg også, og nå, selv ett år etter siste skoledag, savner jeg fremdeles klassen min fra vgs.

  10. Anonymous sier:

    Hei Åshild!

    Vedrørende norskeksamen.. Skjedde det samme med meg for en stund siden. Jeg lå alltid på 5 og 6 i norsk. Av en eller annen uforklarlig grunn presterte jeg å misforstå oppgaven jeg fikk på norskeksamen siste året på vgs, – og jeg strøk. Jeg følte først at livet mitt omtrent var over ettersom jeg tenkte at jeg ikke kunne flytte til den byen jeg ønsket. Videre føltes alt veldig uvirkelig ettersom jeg aldri hadde forestilt meg at jeg kunne stryke i norsk, – et av mine sterkeste fag.. Etter noe betenkning kom jeg heldigvis fram til at jeg likevel kunne flytte. Jeg fikk meg en jobb i byen jeg ønsket å flytte til, leide hybel og begynte å lese på faget jeg hadde bestemt meg for å studere. Norskeksamen tok jeg opp igjen som privatist, – med strålende resultat (kostet ikke så mye energi å ta denne opp igjen ettersom jeg kunne faget så godt fra før). Poenget mitt er: Følg drømmende dine uansett hvordan det går med eksamensresultatet. Det finnes alltid løsninger. Kanskje kan du gjøre slik som meg? Eventuelt studere på folkehøyskole til høsten eller liknende…? Ikke nødvendig å bli igjen i Bergen dersom du ikke ønsker dette selv. Forhåpentligvis viser det seg at tabben din ikke er så stor som du tror. Men skulle det være det så kan det hende at det viser seg å være til det beste likevel. Slik var det nok i mitt tilfelle. Jeg fikk et halvår til å venne meg til studenttilværelsen (som er veldig annerledes enn å gå på vgs), noe som gjorde det mye enklere for meg å få gode karakterer når jeg først begynte å studere.

    Lykke til Åshild!!

  11. CAWOLINE sier:

    Dette er noe av det fineste og mest sannferdige jeg har lest!

Leave a comment




Follow and Like: