Stemningsrapport

2016-05-03_04-30-22IMG_20160428_1805352016-04-20 07.47.37 1

Det finnes et kart over Libanon på soveromsveggen min, jeg hang det opp i håp om at det vil inspirere den store stygge semesteroppgaven jeg skal levere inn neste uke. Ikke at det virker. Jeg sitter mye på lesesalen og prokrastinerer, som nå, med kaffeflekker på t-skjorten og bustete hår. Jeg skriver dette blogginnlegget i stedet for å lese til eksamen, tar kaffepauser i stedet for å huke av punkter på listene over ting jeg skal gjøre. Forsøker å ikke tenke for mye på ting som er irrelevant for eksamen og livet mitt de neste ukene, alle de normale 23-årige stressmomentene man kan ha; fremtiden, hva i all verden jeg skal gjøre når bacheloren er ferdig om et år, hvorvidt jeg skal dra ut i Midtøsten igjen eller flytte til et annet land, skrive master eller søke jobb, same old song som de siste tre årene, nå er det vel snart på tide å ta meg sammen og rydde opp i ambisjonene mine. Jeg begynner å gå til Blindern om morgenen i stedet for å ta bussen, jeg kjøper en gammel rød DBS-sykkel på finn.no for bursdagspengene mine og begynner å sykle i stedet for å gå. Sykkelen blir kjøpt av en dame i Gamlebyen, hun spør om jeg har retrofeber, jeg ler og sier bare nei, men den har alt jeg trenger. Jeg trenger ikke mer enn tre gir. Jeg trenger ingen fancy spesialeffekter. Jeg trenger bare at den står der i bakgården og er klar alle de dagene jeg ikke vil vente på noen buss eller har noe jeg absolutt må rekke. Uken etter blir to sykler stjålet fra bakgården, enslige hjul ligger og flyter nede på bakken, jeg kjøper en svindyr kjettinglås på Oslo Sportlager og håper den holder. Da jeg flyttet fra København lot jeg den nye, fine sykkelen min stå i bakgården til en venn, da jeg kom tilbake dit et halvt år senere for å hente den var den borte. Jeg er 23 og litt mindre naiv enn da jeg var 19. Jeg hører på det nye albumet til Beyonce, klipper lang skrålugg på meg selv klokken to om natta, drikker øl på onsdager, leser romaner når jeg egentlig burde lese pensum, har alarmen på ni men står opp halv ett, ser en halv sesong av serien Love i en frokostsitting, tenker «What Would Mickey Do» når jeg kler meg om morgenen, kjøper flere kilo med bananer men spiser bare to før de blir brune. Løper på en tredemølle noen kvelder, svømmer i et basseng noen morgener. Tenker på Nord-Norge og Vilnius og Stockholm og sommeren jeg skal ha, når jeg er ferdig med eksamen. Det er fire uker til. Det er to sekunder til, men samtidig en evighet.

3.05.16
8 Uncategorized
_


  1. Elise sier:

    Dude. Ble litt paff. Dette var liksom så fint og nært og ekte og gjenkjennelig. Livet ass. Hold on, be strong!

  2. Katrine sier:

    Så fint og enkelt og ekte! Kjenner meg igjen på alle punkter og tror det er fint å vite at man ikke er alene i å kjenne seg litt bortkommen i livet.
    Og de skoene er helt fantastiske, forresten!

  3. Runa sier:

    Det er noe magisk med tekstene dine for tida, Åshild.

  4. Kristine sier:

    Sender litt eksamensmotivasjon, siden jeg ikke har bruk for det på ei stund selv enda! Også vil jeg si at den sykkelhistorien (og forsåvidt resten også) var skikkelig fin! Og at håret ditt er helt nydelig!

  5. L sier:

    fint!
    <3
    "Det er fire uker til. Det er to sekunder til, men samtidig en evighet."

  6. Denne teksten var veldig fin! Lykke til i eksamenstida!

  7. Synne sier:

    Godt (be)skrevet! Håper innspurten fram mot sommeren blir akkurat passe rotete og rufsete og riktig <3

Leave a comment




Follow and Like: