St. Hanshaugen

LieblingMe
Det er søndag ettermiddag og jeg og J sitter på Liebling, dypt konsentrert foran en laptop og en tom kaffekopp og et halvfylt ølglass, vi diskuterer setninger og ord med hverandre, han sier at jeg må gi faen i å skrive så formelt hele tiden og jeg klamrer meg fast til ordene jeg har skrevet som ikke en gang er skjønnlitterære, oppgitt over at jeg kan føle et slikt eierskap over noe så kjedelig og tørt som de tre prosjektene jeg har mentalt utsatt i evigheter men nå frivillig tvunget til å fullføre. Jeg freser usaklige svar tilbake til den konstruktive kritikken han gir og fyren som venter på en kaffe foran disken snur seg et sekund for å se på oss og jeg tar meg selv i å være en kjip og sta og frustrert person som ikke takler å gjøre praktiske strukturerte handlinger. Jeg har titusenvis av ideer og ønsker men en sterk fobi mot prosesser som må til for å få en forandring, jeg hater å sende mailer til folk eller ringe dem for å spørre om noe eller møte opp for å spørre om noe, jeg har en fobi mot å møte opp steder, jeg føler meg bare utilstrekkelig når jeg bryr meg om noe og ikke får det til umiddelbart, når jeg søker på jobber og aldri får svar, når jeg møter opp et sted og de sier jeg er nødt til å ringe, når jeg ringer et sted og de sier at jeg er nødt til å møte opp.

En venninne og jeg drakk øl på Café Tamara lørdag kveld, en venninne som også er fra Bergen, og vi snakket om det samme samtaleemnet som alle innflyttere til Oslo snakker om, det at det virkelig tar tid å tilvenne seg Oslo, eller for Oslo å tilvenne seg en, Oslofolka jeg kjenner sier det tar et halvt år eller et år, J sier at jeg må oppleve våren og sommeren i Oslo før det kommer til å tikke inn, jeg må feire 17. mai og tusle rundt på Musikkens Dag og bade noen ganger før det skjer, jeg har opplevd en sensommer da jeg ikke følte at jeg bodde i Oslo ennå, jeg har opplevd en høst og en vinter, men det har ikke vært en åpenbaring om Oslo, det har ikke akkurat vært en Joachim Trier-film eller de duse oslojentebloggene jeg har lest siden jeg var 15, «jeg har nesten ikke lagt noe merke til at jeg har bodd i Oslo dette halvåret, jeg kunne bodd i hvilken som helst by i Norge og det hadde vært akkurat det samme» sier jeg til venninna mi og det er sant. Jeg har bodd på Ullevål, gått på forelesningene mine, tatt en kaffe med venninner på ymse kafeer, kanskje drukket vin noen kvelder, tilbrakt uhorvelig mye tid med J som nå er min kjæreste, og aldri helt følt at jeg har bodd i det Oslo som alle har snakket så mye om før jeg flyttet hit. Jeg bor utenfor Ring 3. Jeg har ikke syklet siden jeg bodde i København. Jeg har ennå ikke danset på Blå og blitt skuffa.

Laptopen går tom for strøm og vi går hjem til J igjen og jeg sitter i stua med laptopen i fanget og sjonglerer ordene mellom hverandre, til sist har jeg søkt på to jobber, til sist fisker jeg tilsammen bitene og sender en oppsigelse til utleieren, signerer leiekontrakten på det nye stedet og sender den dit den skal, jeg roper til J som er i et av de andre rommene at jeg flytter til St. Hanshaugen i april, at nå skjer det. «Jeg flytter til St. Hanshaugen i april» er den fineste setningen jeg har sagt i år og den er helt sann, jeg flytter fra Ullevål til St. Hanshaugen, jeg fikk en mail på fredag om at det var et ledig rom til meg og jeg bestemte meg på lørdag, jeg har ikke en gang jaget Oslofølelsen fordi jeg ikke har merket et teft av den der jeg har bodd nå, men i april pakker jeg ned noen esker med bøker og kaffekopper og klær og det kommer til å være varmere i været og det kommer til å være grønne skudd på trærne og jeg kommer til å flytte til St. Hanshaugen, et lite stykke nærmere det Oslo jeg har forestilt meg men ikke funnet, jeg flytter til St. Hanshaugen, jeg har et semester igjen av dette psykologistudiet og om bare to-tre måneder er det grønne skudd på trærne igjen.


  1. Synne sier:

    Toppen! Jeg er sikker på at du kommer til å trives på St. Hanshaugen! Denne våren blir sååå bra, det er jeg helt overbevist om.

  2. Ida Therese sier:

    Høres bra ut:) Det er nok riktig at det tar tid til å venne seg til Oslo, særlig hvis man bor utenfor ring 3. Til lykke med våren (eller hva man nå sier)^^

  3. pernille sier:

    Jeg elsker disse lange, ærlige, hverdagslige tekstene dine. Å flytte til St.Hanshaugen blir nok bra, har hørt det er såå fint der. Håper våren din vekker Oslofølelsen i deg!

  4. elsker st.haugen. har en veninne som har en nydelig leilighet der, med utsikt over parken og høyt under taket og grove brune trebjelker som tilsynelatende holder de hvite veggene på plass og pascal med macroner og gutta på haugen og 37 bussen som går hele døgnet hele uka så man kan være ute så lenge man bare vil og man kan til og med gå hjem om man vil få av seg rusen gjemme den igjen i byen. det blir nok bra.

  5. Kake sier:

    Jeg syns det er veldig fint å lese tekstene dine og håper du finner deg til rette på St. haugen! :)

  6. Karen sier:

    Kommer og besøker deg, lett!

  7. Eveline sier:

    Følte det samme da jeg flyttet til London, tok meg ganske lang tid å vende meg til det hele siden alt er så stort og jeg ikke kjente noen. Nå derimot elsker jeg byen og går rundt å smiler hele tiden fordi jeg får lov til å bo her midt i Zone 1. Håper du får det sånn med Oslo snart også :)

  8. nomade sier:

    Det beste jeg gjorde i 2013 var å flytte til St. Hanshaugen igjen. Du får nok Oslofølelsen når våren kommer og alle er så glade i en uke over at sola og varmen er tilbake at det er nesten som å være i Danmark (men bare nesten).

  9. veroniq mike sier:

    Jeg forstår godt hva du skriver, jeg kjenner igjen hver eneste følelse. Da jeg først flytte til Oslo hadde jeg en forestilling om at jeg bare skulle rampe inn i en Trier-film. Jeg bodde da også utenfor Ring 3, gikk på BI og alle vennene mine var folk jeg ikke hadde hatt kontakt hvis jeg hadde noen andre. Det tok hvert fall ett år før jeg falt til ro, og det blir bare bedre og bedre. St.Hanshaugen endret livet mitt. Det er enkelt å gå hjem, det er enkelt å gå ut igjen. Hustakene jeg ser er til og med mer inspirerende. Og Oslo er stort. Visste du at det finnes en nesten 100 år gammel kafé helt ute i Vestby, hvor en gammel mann server hjemmebrygget øl i hvit skjorte? Nei, det visste du ikke – for det tar mange mange år å bli kjent med krokene byen har å by på. Vi er bare barn for Oslo, og jo lengre vi blir, jo sterke blir forholdet. Dette går fint.

    Dessuten er det ingenting som det å ha parken på St.hanshaugen som hage når våren kommer, eller å sitte fyllesyk på Pascal på søndager, eller å drikke øl og spise tapas på Kolonialen, eller middag på Smalhans. Dessuten er det fem fem nydelige kafeer på rekke og rad, to vintagebutikker og mange blomsterbutikker rett utenfor døren. Det er midt i byen, likevel rolig og trygt. Du kunne ikke flyttet til en finere plass. Og nå blir vi naboer.

  10. Sunniva sier:

    Du skriver skikkelig superfint! Eg ville kjøpt boka di.

  11. Ashild sier:

    Tusen takk for så mange nydelige kommentarer! Jeg gleder meg sånn til å flytte til Haugen, og det forsterkes jo bare av alt dere forteller. Blir en fin vår! :)

  12. eirinsurr sier:

    åh, kjenner meg så igjen. Jeg brukte først lang tid på å prøve å like oslo, og etter å ha tilbrakt tre sommeruker nærmest alene, gjorde jeg det. men å kjenne meg helt hjemme, det vet jeg ikke enda.

    velkommen til st.hanshaugen, forresten. Det er en absolutt en av de fineste plassene :)

Leave a comment




Follow and Like: