Snerk

Tea time & pastries
Jeg stirrer på kakaokoppen min
imens hun snakker til meg om en bok hun skriver på
Oppfølgeren til den kritikerroste debuten
Snerk, tenker jeg, snerk snerk snerk
Alt i denne koppen er bare snerk
Alt i denne kaféen er bare snerk
«Venninna» ovenfor bordet er iallefall bare snerk
Og jeg? Snerk. En kopp full med snerk.

Hun snakker ned til meg om forfatterne hun har drukket kaffe med
Ser ned på kakaokoppen min og snerket på toppen imens hun sier «kaffe»
Hun har den kjølige elegansen til en stumfilmskuespillerinne
Hun tok ikke av seg solbrillene sine (vintage, 1954) før etter fem minutter
Hun går med en syrinfarget kasjmirgenser med høy hals
Som hun betaler for å få vasket for seg på renseri
«Dry cleaned» Jævla skjøge.

Hvis man sier ordet snerk for lenge blir hjernen til snerk.

«Vet du hva? Jeg er en sånn type som kan sitte under et kastanjetre
og skrive erotiske dikt med en antikk fyllepenn uten å skrive en novelle om at jeg gjør det» Det sier jeg selvsagt ikke.
Jeg smiler og nikker når hun forteller om hva han som fikk den urettferdig gode anmeldelsen i Morgenbladet sa til henne på den festen det lille anerkjente forlaget med tynne bøker holdt en gang i 2010
Eller nei, ikke en fest, ikke et party, men en vernissage
For en bok. Hvordan i helvete går det an?

Det er en fin kafé. De har ikke en pianist, de har en fiolinist.
Han sitter i et hjørne og spiller små stykker av semiukjente komponister.
Jeg vet faktisk hva de heter, men det sier jeg ikke til henne.
Deretter spiller han filmmusikken fra en eller annen fransk film fra 40-tallet. Iallefall ifølge henne. Har jeg sett den filmen?
Jeg rister på hodet. Selvfølgelig har jeg ikke sett den.
Hun rynker pannen på en måte som får meg til å føle meg som en 11-åring.

«Vet du hva? Jeg er en type som kan kjøpe champagnemakroner
med sjokoladefyll på Sebastien Bruno i Niels Juels gate og heller skrive
en tekst om pølsa jeg kjøpte på Narvesen senere på kvelden.»
Det sier jeg heller ikke, da. Jeg er litt mer dannet enn det.
Vi utveksler høfligheter tjue minutter til imens snerket;
snerket tetter hele overflaten og blir til et massivt lokk
Vi går ut av kafeen og spaserer nedover gata sammen.
Hun smiler så vidt og sier at det var hyggelig å se meg igjen og bra å se
at det gikk så bra med meg. Jeg smiler tilbake og sier hehe, joda, takk
det samme. Det går bra med meg, ja. Du må sjekke hvor langt framme
i løypa jeg ligger, og om du har løpt forbi meg.
Hvorfor gidder jeg å snakke med noen som gjør den samme greien som meg.
Det skal gi inspirasjon? Det er heller en øvelse i sterk selvforakt.
Jeg frateriserer med fienden, det er det jeg gjør
Skribentmaratonet 2013. Du spurter kanskje i teten, men det er femten
kilometer igjen og jeg skal lyne forbi deg på slutten, snerkejente.

 

(En tekst jeg fremførte på en høytopplesning på skrivekurset jeg var på i København. Vi skulle skrive en tekst med de fem støggeste fonetiske ordene vi visste om – et av mine var selvsagt snerk. Hater snerk. Et annet var skjøge. Ellers har jeg nesten ikke delt noe av det jeg skrev imens jeg var på Borups, selv om jeg skrev veldig mye. Tekstene handlet mest om snerkejenter og svikefulle amerikanske hipstermenn og søstre som ikke lignet på hverandre i det hele tatt. Har fått en mye høyere terskel for å legge ut egenskrevne tekster. Syns dette er dritskummelt, selv om dette er verdens mest useriøse tekst. Så sånn er det.)


  1. Caroline sier:

    Dette synes jeg var superfint. Likte den frekke tonen, ærlighten, og hvor mye jeg kjenner igjen å sitte i en sånn situasjon, med en sånn snerkete jente, hehe. Legg ut flere egne tekster!!

  2. veroniq mike sier:

    Se der ja! <3 Fantastisk!

    /Jeg smiler og nikker når hun forteller om hva han som fikk den urettferdig gode anmeldelsen i Morgenbladet sa til henne på den festen det lille anerkjente forlaget med tynne bøker holdt en gang i 2010
    Eller nei, ikke en fest, ikke et party, men en vernissage
    For en bok. Hvordan i helvete går det an?/

    mmmmmm.

  3. Lisbeth sier:

    Du er fantastisk flink til å skrive! Elska teksten. Du burde virkelig dele mer av slike tekster du skriver :)

  4. Tine Katrine sier:

    Du må skrive bok.

  5. Ida sier:

    Du skriver utrolig bra!

  6. T sier:

    Jeg kjenner en snerkejente. Som får meg til å bli like opprørt og frekk (inne i meg), som denne jeg-personen. Jeg tror jeg ynket meg litt ekstra på grunn av det. Men herregud, ja!

  7. Synne sier:

    Jeg kan heller ikke utstå ordet snerk! Jeg kjenner meg igjen i dette – pretensiøse personer kan virkelig være en prøvelse, haha!

  8. Anonym sier:

    Ååå du er fantastisk. Tror alle kan kjenne seg igjen i dette. Du er super flink. Vi vil ha fler tekster! <3

  9. Maren sier:

    Åh, fin fin fin tekst! Og kjære vene. Ordet snerk. Jeg får helt frysninger av det ordet!

  10. Martine sier:

    Jeg likte teksten din veldig godt! Snerk er forrøvrig en veldig dekkene beskrivelse på nettopp – snerkete folk. Herlig!

  11. Karoline sier:

    Var ganske poetisk det her. Og veldig rett frå levra, digg!

  12. Ulrikke sier:

    Veldig bra skrevet, Åshild!

    Synes «snerk» er et litt morsomt ord, jeg :p

Trackbacks
Check out what others are saying...
  1. […] så mange skrekkhistorier jeg fikk høre i løpet av året jeg bodde der. Akkurat som med teksten Snerk leste jeg også denne opp på en høytopplesning i forbindelse med skrivekurset jeg tok, lett det […]



Leave a comment




Follow and Like: