Smalltalk

Me

Dagene flyr. Det er en effektiv smoothie av fotografering, beskjedne utepilser med litt for mye kald vind i ryggen, lange varme gruppeklemmer og venner som stryker hånda gjennom håret ditt når de går forbi, å tenke på noen i en annen by men samtidig aldri ville eller kunne være noe annet sted enn København akkurat nå, å sitte på verandaen til Karla Suzanne imens hun klipper centimetre av håret ditt igjen, fregnedrysset i ansiktet som begynner å smyge seg tilbake igjen, dansing i en stor gruppe til Highasakite når de spiller på Vegas minste og fineste scene, å ikke gå ut på byen en fredag for å så bruke pengene på en fancy lørdagsbrunsj, vennskapene som bare blir finere og dypere og mer omfattende og akkurat som de skal være. Alt er så overveldende fint og riktig, for det meste. Føler meg som en vandrende klisjé for tiden, men denne våren i denne byen er en tilstand jeg kommer til å huske resten av livet.

Og dere. Dere skriver så mange fine kommentarer, og noe jeg har fått mange forespørsler om i det siste (eller i det hele tatt, helt siden jeg flytta hit) er om jeg kan skrive en Københavnguide til dere som skal på en tur hit. Jeg har hatt mine tvil om jeg er den beste å spørre ettersom at det finnes så himla mye bra i byen og jeg umulig kan gi et rettferdig bilde over alt som er verdt å se/gjøre, men nå kommer det en liten sak i løpet av uka om «mitt København». Jeg håper det blir en bra pekefinger mot steder med god mat, deilig secondhand, sterk kaffe, inspirasjon og musikkforelskelser. Og om jeg er så dust at jeg glemmer å publisere det i løpet av helgen må dere purre på meg. Fast bestemt på å få dette gjennomført nå (har vel prøvd å skrive noe sånt siden november).

I dag på skolen ble jeg plutselig veldig akutt nedbrutt av ingen grunn i det hele tatt. Sånne dager finnes alltid uansett hvor man er hen. Reiste hjem, gikk til vaskekjelleren med alle de sorte klærne mine for å ha noe å gjøre, og bestemte meg for å gå en liten tur på Vesterbro for å muntre meg opp. Jeg gikk innom favorittgjenbruksbutikken min (som dere skal få navn og adresse til) og kjøpte en dueblå silkebluse for bare noen småpenger i lommeboka. Besøkte den fineste bokhandelen i Køben som ligger i en sidevei til Værnedamsvej og strøk fingrene over ryggen til de alt for dyre, men visuelt slående paperbacksene fra Penguin Classics og Vintage Books. Etter å ha stoppet opp og sett på Pelargoniaene utstilt foran en av de små blomsterbutikkene i Værnedamsvej, kjøpte jeg årets første kuleis i den lille isbaren rett ved siden av. Vesterbros blideste ismann danderte nougatisen med et dansk flagg og hjemmelaget flødeskum uten at jeg ba om det og sa: sådan laver man en riktig god is i Danmark, norske pige! Jeg tuslet hjemover, spiste den overdådige danske isen min i solsteiken og fikk et misunnelig glis av en liten gutt som sikkert var på vei hjem fra skolen. Og da klarte jeg ikke helt å være trist lenger.

På mandag reiser jeg til Berlin noen dager for å absorbere litt 2. verdenskrig, kunst, tyske gloser, inspirasjon og øl. Kanskje svi av noen euro på unødvendige ting. Iallefall ta et mylder av bilder. Gleder meg helt vilt.


  1. Pernille sier:

    Sånne dager finnes virkelig uansett hvor man er hen. Vet ikke hva jeg skal si, men du er fin som vanlig og jeg blir glad som vanlig av å lese ordene dine. Håper du har det fint!

  2. Synne sier:

    Noen ganger kommer tristessen snikende – det høres ut som at du taklet den på utmerket vis! God helg og god tur!

  3. Maren sier:

    Dette innlegget var fint, det. De dagene jeg er litt trist skal jeg bli flinkere til å gjøre sånne ting.

  4. Nora May sier:

    Høres ut som dagen ble fin allikevel. Gleder meg til københavnguide, kos deg i Berlin!

  5. Lindis sier:

    Kjedelig når sånt humør kommer snikende innpå en. Fint at du klarte å snu det til noe positivt! :)

  6. Regine sier:

    Du skriver innmari fint, søte!

  7. Jeg ble så glad når jeg leste at du skulle komme meg guide. Spesielt siden vi reiser til denne vakre byen natt til fredag. Men så hater jeg å mase, så jeg vil ikke kalle de det. Jeg vil heller kalle det en liten påminnelse fordi jeg ønsker meg det så veldig som en liten guide mens jeg er der. Også kommer vi garantert til å møte på vakre, rare, morsomme mennesker og steder helt tilfeldig på veien.

    Jeg vil anbefale deg å høre på «pieces of juno». Hun er helt fantastisk. Også har hun en låt som heter «tristesse». Hør på den når du trenger det. Triste dager er skumle. Det er tøft av deg å tørre å gå ut på de dagene. Jeg blir ofte hjemme da.

Leave a comment




Follow and Like: