Shit just got interesting

Untitled
Jeg planlegger å gå rett på lesesalen etter forelesningen men så har en studievenninne bursdag, så vi setter oss på studentkaféen med den billigste kaffen og spiller kort og spiser kake, så drikker jeg kaffe med Kristina noen timer, så drar jeg hjem for å spise middag så jeg ikke besvimer. Etterpå tvinger jeg meg selv bort til lesesalen igjen, nå bor jeg faktisk bare ti minutter unna psykologisk institutt, jeg sitter på lesesalen nesten helt alene imens det blir mørkt ute og dreper meg selv over min første seminaroppgave, om psykofysikk, et emne jeg egentlig syns er himla interessant men nå er jeg mer redd for at folka på seminaret mitt skal opponere meg i fillebiter, jeg prøver å skrive om hva psykofysikk er med mine egne ord, jeg prøver å huske alt som har blitt sagt på seminarene før om akademisk skriving, herregud skal det være så vanskelig, jeg kommer til å dø. Jeg leverer ikke inn oppgaven før klokken 23:30.

Dagen etter våkner jeg med en gigantisk hodepine og tekster kollokviegruppen for å si at jeg ikke kommer. Tærer meg selv av dårlig samvittighet, lager meg en paracetcocktail og sover til det er ettermiddag. Jeg skal egentlig lese til forelesningen neste dag men ser heller Californication, jeg skal lese etter de episodene med Californication sier jeg til meg selv men jeg flyter heller med kollektivtrafikken gjennom to-tre bydeler inn til han dere der, vi spiser på Illegal Burger og samarbeider om et Candy Crush-brett, drar til Maja som har utekino i bakgården denne kvelden, ser litt av en fransk film fra 60-tallet. Vi går i motsatt retning av alle andre på elvelangs, jeg og Maja går videre oppover Akerselva når han dere der drar hjem, vi sitter i en skråning og ser på verdens morsomste enmannsorkester, Mr. Orkester, vi snakker om livet og ser på lysene, jeg legger hodet på skulderen hennes, jeg savner fremdeles livet mitt i København og alle som jeg så hver eneste dag. Så går jeg opp til Birkelunden og tar trikken hjem igjen.

Nå skal jeg snart inn på forelesningen jeg ikke helt har fått lest til og deretter rett på seminar og jeg håper jo at jeg ikke dør av å få iallefall en halvtime viet til konstruktiv kritikk av en oppgave jeg ikke er helt hundre prosent fornøyd med. Dere studentlesere kommenterer stadig at dere syns det er så morsomt å lese bloggen akkurat nå fordi det er så gjenkjennelig fra da dere selv var ferske studenter. Er det sånn det skal være? Skal man være litt utilstrekkelig allerede en måned etter studiestart? Klarer man å hente seg inn igjen? Jeg trenger et kurs i selvdisiplin. Shit just got interesting, synger Maria Mena på den nye plata som jeg har lyttet gjennom sikkert ti ganger allerede, jeg håper det er sant, jeg vet at det er sant, ting har bare begynt å bli interessante nå, om et halvt år er dette forhåpentligvis det enkleste i verden.

Dere skriver-svarene kommer senere i dag eller i morgen, forresten. Siste frist for å komme med bidrag, altså! Himla gøy at så mange har villet være med! Dere er bra, ass.

20.09.13
3 Uncategorized
_


  1. Sigrid sier:

    JA! Herrlighet, etter den første kritikken på min oppgave om hukommelsen trodde jeg at jeg kom til å stryke på eksamen! Det gjorde jeg ikke :) langt ifra! MEN, det er en fordel å holde følge og lese til forelesningene da, så det anbefaler jeg deg å gjøre selv om andre ting av og til frister mer – og det er jo helt greit med noen sånne dager innimellom, så lenge det ikke blir alt for mange av dem ;)

  2. Lisbeth sier:

    Nå er jeg en av dem som ikke har kommet til punktet hvor jeg har begynt å studere, men jeg tror det er litt sånn. For jeg har mine prosjekter og har mange baller i lufta på en og samme gang, og jeg føler at jeg ikke strekker til noen steder. Enten så må jeg vie all oppmerksomhet til prosjektene og forsømme venner, eller så må jeg være super sosial og bli med på alle de morsomme tingene, men da dør prosjektene litt. Jeg tror man må bare finne en balanse på det hele. Man må være streng og sitte hjemme enkelte ganger, selv når man aller mest har lyst til å løpe ut på eventyr med fine folk. Mens andre ganger er det viktig å gi seg selv en pause og løpe ut på eventyr. Det er helvetes vanskelig og det blir nok ikke enklere, men kanskje man finner en balanse på det hele man kan være fornøyd med, slik at man er fornøyd både prosjektene/studiene og eventyrene. Uansett så heier jeg på deg!

  3. yasmin sier:

    syns livet ditt er himla fint, jeg.

Leave a comment




Follow and Like: