REFLEKTOR

Jeg var 17, jeg var sint og trist og ganske isolert selv om jeg ikke lot noen få se det, jeg hørte på Arcade Fire som bare en sint og trist tenåring kan gjøre, jeg satt på bussen og hørte på Arcade Fire i tre timer hver dag for å gå på skole og komme meg vekk fra øya jeg bodde på, jeg turde aldri helt å ta de bildene jeg ville ta, jeg pløyde meg gjennom bøker og løp lange turer i skogen, jeg farget håret mitt mørkt, jeg farget håret mitt rødt, jeg holdt på klikke føltes det som, jeg var nesten alltid hjemme i helgene, jeg hadde venner men de bodde alltid så langt unna, jeg var alltid en og en halv time unna det som kunne ha vært livet mitt, jeg lengtet meg vekk til andre byer og andre land. Jeg hørte på Arcade Fire og alle tekstene passet til tankene mine og når jeg hørte på dem var det som å ha en hær av kanadiere som spilte merkelige instrumenter i ryggen.

Nå er jeg 20, jeg har det ganske fint, jeg går til universitetet med skinnsekken min på ryggen hver morgen, det tar meg ti minutter, jeg har tatt flere bilder det siste halvåret enn jeg har gjort til sammen hele livet mitt før det, alt jeg leser er psykologi og jeg løper ikke så mye nå riktignok, håret mitt er i den fargen det egentlig skal være, jeg holder ikke på å klikke lenger, helgene er fine og forskjellige og når de ikke er det går det fint også, jeg har masse bra venner i forskjellige byer og begynner å få et fint nytt vennenettverk i Oslo også, jeg har han dere der som jeg egentlig ikke blogger om, jeg er blakk og glad og har masse pensum på etterskudd allerede selvsagt og jeg føler meg friere enn jeg noen gang har vært. Jeg bor i en annen by og jeg har bodd i et annet land. Jeg hører fremdeles på Arcade Fire og alle tekstene har fremdeles elementer jeg kan relatere meg til og når jeg hører på dem er det fremdeles som å ha en hær av kanadiere som spiller merkelige instrumenter i ryggen.

Når man er 17 glemmer man jo litt at man en gang kommer til å være 20 og at da kan man gjøre hva som helst og bo hvor som helst. Jeg husker jeg var dødsstresset fordi jeg følte tenårene mine fløy forbi uten at jeg fikk ta del i alle tv-serieklisjéene som jeg så vennene rundt meg falle hodestups inn i uten å nærmest prøve, tenårene mine fløy forbi uten at jeg hadde tilgang på noe som helst, men ting forandrer seg, og nå tenker jeg at det aldri kunne vært noe annerledes.

Arcade Fire kom ut med en ny singel her om dagen og jeg husker da jeg var 18 og hadde lyttet alt av Arcade Fire i hjel og ventet utålmodig på nye ting, hvorfor kom det aldri, hva driver dere med Win og Régine, og først nå kom Reflektor ut. Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves. Det er en himla bra sang og jeg har hørt på den nonstop de siste dagene. Tar meg tilbake og langt fremover på en gang.

Nå i kveld skal jeg på Astrup Fearnley for første gang med noen fine nye venninner. Håper dere får en bra helg. Og husk «dere skriver» på søndag. Gleder meg!


  1. Stine sier:

    Fy flate, du inspirerer så til de grader, Åshild. Det er noe med den livsgleden, åpenheten og verdenssynet ditt som gjør noe med min livsglede, åpenhet og verdenssyn.

    Takk for at du er du, Åshild. Jeg setter så uendelig pris på det (deg).

  2. Siri sier:

    Innleggene dine nå for tiden gjør meg så glad, for det tar meg tilbake til da jeg var fersk universitetsstudent for tre år siden. Det er så fint og deilig og litt skummelt på en gang.

  3. Maren sier:

    Du, du skriver så fint. Jeg har en følelse av at jeg kommenterer det på hver eneste innlegg, men det er det i såfall en grunn til. Håper helga blir flott!

  4. Ida Marie sier:

    Du skriv å flott, og gir meg enno meire pågangsmot og lyst til å finne ut kva eg vil studere og kvar eg vil dra, for eg må innrømme at eg driv og spring litt i skogen enno. Men eg har det fint når eg spring i skogen då, kanskje eg til og med dansar. Eg elskar faktisk å jobbe på Kiwien i Haus og eg har mykje tid til å dyrke både musikk og skriving. Eg har det fint, men eg gler meg veldig til eg i det minste går rundt og dansar på ein veg mot noko og ikkje berre dansar i ring. I mellomtida skal eg nyte det faktum at å vere rådvill og «stuck» er ganske spanande det også, det får meg til å gjere så mykje rart og eg likar det. Forhåpentlegvis vil eg like det stundentlivet som sikkert ventar på meg også. Av å lese ting du skriv trur eg at eg kjem til å digge det! Du er bra Åshild.

  5. Sigrid sier:

    Jeg vet ikke hvilket ord jeg må bruke for å beskrive hvor fantastisk jeg synes dette innlegget var. Jeg studerer også psykologi i Oslo, og vil bare si at jeg syntes det var helt uoverkommerlig det første halvåret med aaalt for mye å lese, men at det ble mye bedre det neste halvåret. Sånn, i tillfelle du lurte^^

  6. K sier:

    åh, dette var en fin trøst til en 17-åring som kjenner seg så altfor godt igjen i det du skriver her. takk!

  7. Rasmus sier:

    Åhh, dette innlegget var veldig kult/fint/bra. Nå skal jeg gå å høre på Arcade Fire :)

  8. Gitte sier:

    Tusen takk for utrolig fint og ikke minst ærlig innlegg! Følte også at tenårene forsvant i busskjøring, stress og vonde tanker, men så ble det ganske bra tilslutt likevel. Og yes, endelig noe nytt fra Arcade Fire!

Leave a comment




Follow and Like: