Oppdatering; mars


(@thelabyrinthine på instagram)

Jeg har solbriller i sekken, jeg er ute så mye som mulig, jeg går til Bislett hver dag før jeg tar trikken resten av veien til universitetet, jeg kjøper med meg noe frukt fra grønthandleren, jeg prøver å tøye grensa for hvor lenge man kan sitte på Blindern, har forelesninger, lager setninger, prøver å være kreativ med et språk jeg ikke kan strekke meg så langt med ennå, men det utvider seg, utdyper seg, jeg hadde aldri trodd at jeg kom til å henge med så lenge som jeg har gjort men her er jeg, dette språket er vakkert og vanskelig og jeg kommer med samme svar til alle som spør om hvordan det går med studiene, det er hardt men jeg klarer meg. Det går godt nok. Og lyset hjelper. Etter at jeg flyttet til Oslo, eller egentlig helt siden jeg flyttet til København har livet mitt, humøret mitt hatt en direkte korrelasjon med lyset, og nå er det lyst stort sett hele dagen, tanten min har en ukentlig oppdatering på facebook om hvor mange ekstra timer man har fått siden desember (hei! – og takk), nå er det mer enn fem hele timer, det er lyst når jeg og J står grytidlig opp før han drar på jobb, lyst imens jeg spiser frokosten min om morgenen, lyst når jeg låser meg inn tidlig på kvelden, alt det lyset jeg egentlig ikke visste at jeg savnet.

Jeg og Mari løper i parken en formiddag jeg ikke drar på forelesning, det er oss og en haug med baby-bootcamp-mødre, vi drikker te hos meg etterpå og snakker om at hun burde flytte til Oslo. Johanne har bursdag og vi er fire som spiser frokost på Nighthawk, eggs benedict, amerikanske pannekaker, bunnløs kaffe. Det er kvinnedagen og et stratifisert randomisert utvalg av venninnene mine og venninnene deres igjen og jeg skal gå i toget, det ender med at vi løper gjennom hele for å finne riktig parole og når vi har funnet den er toget allerede framme på Youngstorget. Vi spiser på Munchies og på kvelden jobber jeg og Rebecca på Ladyfest, i baren, vi åpner flere hundre øl, når vi er ferdige ser vi Farao spille, vi møter Mari, vi danser til vi er svette og jeg drar bakfull på forelesning dagen etter. Ukene flyr.

En ettermiddag gjør jeg noe jeg skulle ha gjort for flere måneder siden, og når jeg går forbi en kunstbutikk etterpå er jeg litt høy på opplevelsen og blir grepet av en trang til å tegne igjen, noe jeg ikke har gjort siden København. Slik jeg selv vil det. Uten noen som helst vurdering eller mål om å være flink. Uten å måtte vise det fram til en klasse og bli fortalt at jeg må tegne svakere linjer, strakere linjer, mindre drama, mer realisme. Hell no. Jeg kjøper tegnesaker for flere hundre kroner, går hjem og tegner helt til det blir mørkt ute.

Jeg skriver to saker for andre utgave av A New Type Of Imprint, intervjuer hjernen bak merket BJØRG Jewellery, samarbeider med Caroline om en intervjuserie med unge norske designtalenter, vi sitter på kafeer og har skrivemøter, vi finner fire folk som nærmest slår oss i bakken med ambisjonene sine. Jeg forsøker å jobbe kreativt så mye som mulig, om det så bare er å skrive de arabiske bokstavene så «kalligrafisk» jeg kan. Jordan er plutselig ikke set in stone lenger og jeg får høre et nytt land typ hver uke. Marokko. Tunis. Oman. Egypt. Ble fortalt i hele høst at Egypt var umulig. Men ting forandrer seg. Hvis det blir mulig å dra til Egypt til høsten drar jeg til Egypt. Det blir uansett en opplevelse av dimensjoner. Det blir en veldig annerledes blogg.

Hva med dere?

// og dere som har funnet frem hit via Marie, hei! Så fint at dere vil lese. Blir veldig glad.


  1. karoline sier:

    du skriver så himla vakkert. og det ser ut til at du har noen veldig fine dager – selv om de også kan være slitsomme. du er flink, stå på, jeg har trua på deg <3

  2. Pernille sier:

    Om jeg bodde i samme by som deg, hadde jeg prøvd å bli venner med deg, fordi jeg syns du er så inspirerende, så mangefasettert (der sleit jeg med å oversette fra engelsk gitt), ambisiøs, flink og fin! Jeg håper du får dra til Egypt, det høres awesome ut.

  3. Sofie sier:

    Wow, jeg blir imponert over hvor flink du er til å utnytte dagene! Hørtes ut som en veldig fin måned.

  4. Synne sier:

    Å, så fint å sitte og tegne til langt på kveld! Det er så godt når inspirasjonen plutselig kommer svevende. Vårlyset er helt herlig!

  5. Herlighet, nå fikk jeg lyst til å tegne også. Eller male. Og å skrive like fint som deg!

  6. June sier:

    Herregud, tenk hvis du drar til Egypt! Åh, så sykt spennende.

  7. werothehero sier:

    wow, for en inspirerende tekst om helt hverdagslige ting. og jeg håper det blir noe av Egypt. En land jeg selv har fryktelig lyst til å besøke.

  8. Anette sier:

    Wow, høyres bra ut. Eg er også kjempeglad for at våren byrjar å kome fram. Blir enkelte gonger overraska når eg vaknar av lyset om morgonen (har ikkje rullegardin, snufs), og når ein kan gå på butikken kl. 18 og det framleis er lyst. HAHA, så digg!!!

Trackbacks
Check out what others are saying...
  1. […] Denne teksten Åshild skrev som en mars-oppdatering og som gjorde at jeg ville kaste fra meg alt og flytte til en øde hytte og bare skrive hele dagen lang. Eventuelt komme meg på kafé litt oftere for å skrive skjønnlitterært, som jeg aldri gjør lenger. […]



Leave a comment




Follow and Like: