Oktober

me
Oktober; forsøker å gå turer i Vår Frelsers Gravlund eller St. Hanshaugen hver, annenhver dag, forsøker å løpe på en tredemølle eller svømme et par hundre meter en gang i uka, forsøker å delegere tid til alt jeg må gjøre, å organisere meg, men jeg gjør lekser fire timer i strekk på kvelden fordi jeg har ligget i sengen og sett på en eller annen serie, jeg jobber mer enn jeg egentlig skal, lager dekorasjoner og buketter og hjelper kunder med å velge riktig blomstergjødsel, jeg bestiller ting på nettet fordi jeg ikke har tid til å kikke i butikker selv, har en høy stabel med bøker i vinduskarmen jeg aldri får lest / jeg ser en og en halv sesong av Homeland på en uke, jeg har en prøve i arabisk grammatikk som går bedre enn forventet, typen er i Island og sender bilder av geysirer og fjell og hester og øl, klesstilen min er redusert til hva jeg har av rent tøy i klesskapet, jeg drikker kaffe med nye venninner, drikker kaffe med gamle venninner, kollokviegruppen min prøver å holde motet oppe, planlegger et rollespill for neste uke. Mamma er på en jobbkonferanse og kommer inn til Oslo en ettermiddag, vi går en tur gjennom byen og snakker om ting som ikke kommer fram på telefonen, vi spiser på Villa Paradiso, jeg spiser en himmelsk pizza med ricotta, spinat og ‘nduja, drikker prosecco, drikker rødvin, hun har fått et dobbeltrom på hotellet med en feiltagelse så jeg blir med henne til Lillestrøm og sover i en myk hotellseng en natt, vi spiser frokost sammen grytidlig dagen etter, hotellfrokost er noe av det beste som finnes, jeg tar toget inn til Oslo igjen, drar rett på skolen og øver meg på verbbøying og flertall. Noen dager har jeg stressutslett på håndleddene av alt jeg er nødt til å gjøre, har hjernen min kapasitet til dette, hvorfor begynte jeg ikke å studere noe mykere, arabiskstudenter er mer masochistiske enn andre, vi blir fortalt hver dag at vi burde gjøre mer og jeg lurer på om noen har flere timer i døgnet enn andre. Jeg sitter foran tomme worddokumenter og kommer ikke på noe å skrive, men snart kommer den saken jeg skrev på i august på trykk, det blir stas. Jeg har det fint, selv om jeg noen ganger må minne meg selv på å puste. Jeg sovner med en gang jeg legger meg. Og om noe, så har iallefall håret mitt blitt lengre. Og etter eksamen om en måned har jeg juleferie til langt uti januar.


  1. Bettina sier:

    Så så så fint! Jeg misunner stressutslettene dine, mangelene på stress er i ferd med å utslette meg.

  2. pernille sier:

    Jeg lurer også på om noen har flere timer i døgnet enn andre, enkelte jeg studerer med er såå rolige og jeg må holde meg for å ikke si «unnskyld, går vi på samme studie?» Du virker hvertfall veldig veldig flink og jeg har massive hair envy hver gang jeg ser bilder av deg.

  3. Milla sier:

    Herregud. Du e så vakker. Eg får vondt i sjelå mi.

  4. Villa Paradiso <3 Skulle ønske døgnet hadde flere timer jeg og.. Men turer på Sankthanshaugen er alltid fint!

  5. Victoria sier:

    Du er så flink og så pen og jeg misunner deg det men jeg unner deg det

  6. June sier:

    Fine, flinke du! Ble nesten litt stressa av å lese dette, studiehverdagen føles som en evighet siden, selv om det bare er litt over et år siden jeg var der.

  7. jeg er imponert over at du i det hele tatt tørr å prøve, masse lykke til

  8. Julia sier:

    Shit, jeg elsker dette. Stå på, for en helt du er.

  9. Åsa sier:

    Så fin tekst og så fine skildringar! Vil berre sei at bloggen din er superfin og veldig god inspirasjon i livet. Du skriver så fint om små og store ting i kvardagen, om det som er fint og om det som er vanskelig. Godt med nokon som kan sette ord på det! Har lest bloggen din i fleire år, men har ikkje vore så flink å vise at eg set pris på den og gler meg til kvart innlegg! :)
    Arabisk høyres spennande og slitsomt ut, men eg trur du kjem til å klare det heilt perfekt. Lykke til med siste innspurt :)

  10. Lindis sier:

    Høres veldig fint ut! Hektisk, men akkurat sånn det skal være! Kjenner meg sånn igjen når det gjelder bøkene man ikke har tid til å lese, mens man allikevel klarer å tråle seg gjennom sesong på sesong av serier….

  11. Stine sier:

    Det er som å lese om mitt eget liv. Å studere et helt, helt fremmed språk er så innmari vanskelig og føles litt for håpløst i blant, men det blir så, så verdt det om noen år. Og da kommer stoltheten – både fra en selv og andre.

    Du er flink og bra, Åshild. Og du kan få kledd akkurat som du selv vil / orker.

    P.S. Homeland-pauser er lov. Burde nesten vært en, i alle fall.

  12. Maria sier:

    Hah, kjenner meg så igjen at det er helt latterlig.

  13. samovaren sier:

    du er så fin, du skriv så fint.

Leave a comment




Follow and Like: