Når studielånet kommer en gang dette livet så skal jeg

Skjermbilde 2013-08-21 kl. 23.14.20kkkkks
– Puste.
– Fremkalle engangskamerabildene fra de siste ukene i København.
– Kjøpe meg et par nye høstsko som kan erstatte tøyskofillene jeg går med nå.
– Velge den dyre ølen kanskje én gang neste gang jeg er ute med splitter nye psykologistudentbekjentskaper.
– Kjøpe de pensumbøkene jeg mangler, kjøpe kaffeavtale og alle de smarte student life-hacksene som folk tipser meg om.
– Spise på Illegal Burger og finne ut hva det er de snakker om, alle de der.
– Dra på IKEA og kjøpe vinglass og sengesett og gardiner, stjele blyanter, drikke dispenserbrus. Kanskje leke gjemsel.
– Flytte inn i det hyggelige kollektivet som jeg opprettet kontakt med samme dag som katedralrommet på Løkka viste fingeren og forsvant. Det blir kanskje ikke Grünerløkka eller St. Hanshaugen men det blir gåavstand til Blindern, det blir noen trikkestopp unna Sognsvann, det blir stillhet om nettene. Hun ene i kollektivet har en tigerstripete katt. Rommet mitt har en seng og en skrivepult og et garderobeskap og en fransk altan. Det skal nok bli like fint det.

Inntil da er jeg definisjonen på en ekstremt blakk studenttjej. Det ekstremt viktige definerende brevet fra Lånekassen har vært på en magisk liten reise de siste ukene, fra Oslo til København og tilbake til Oslo igjen. Jeg signerte og løp tilbake til postkassa med en gang jeg fikk det forrige uke. Nå svever det i limbo og venter til jeg har revet alt håret av hodet i frustrasjon over byråkratiet før det casher seg inn.

Takk til verden for en snill farmor jeg får bo hos så lenge jeg vil og den ene, ekstremt tykke pensumboka jeg skaffet før jeg ble blakk. Den, forelesningene og innsatsviljen jeg innbiller meg at jeg har tror jeg fint klarer å okkupere dagene uten at jeg trenger så mye annet. Jeg får ha hvite helger med Netflix-maraton av ymse slag, det er nesten gratis. Jeg satt på lesesalen i flere timer i dag og leste om psykologiske forskningsmetoder, og jeg gjorde det med stor iver overraskende store deler av tiden. Jeg vet jo ikke hvor lenge det varer, men jeg prøver iallefall. Tar små babysteps i veien mot å bli en flittig student og håper jeg klarer å unngå skippertaksbølgen jeg surfet på gjennom hele videregående. Vi kan jo håpe jeg får det til uten så mye voksesmerter. Har stadig ikke demret helt for meg at jeg har begynt å studere.


  1. Maren sier:

    Akk, Lånekassa har så masse makt over tilværelsen. Håper det ordner seg fort! Og for et koselig kollektiv det hørtes ut til å være. Håper også du får en skikkelig god studiestart, jeg tror det blir fint! Og det tok meg ikke mange sekundene å kjenne igjen den utsikten, har sittet mine timer og døgn og uker akkurat der <3 Klem til deg!

  2. J sier:

    Må man ikke betale semesteravgiften før man får utbetalt studielånet? Det må vi hvertfall på NTNU, kanskje det er derfor det lar vente på seg? Håper uansett det ordner seg kjapt! :)

  3. Gitte sier:

    Håper det ordner seg med pengene snart og at motivasjonen holder seg på topp! : )

    Jeg følte meg innmari smart da jeg valgte elektronisk signatur – skaffet meg BankID og slapp å sende noe som helst i posten. (Hihi, det har faktisk tidligere hendt at jeg ikke har hatt nok penger på bankkortet til å kjøpe frimerke.) Men så klarte jeg selvfølgelig å søke om for lite penger, men nåja, litt penger er bedre enn ingenting.

  4. marte sier:

    Åå, leiligheten hørtes iallefall skikkelig fin ut. Og katt er alltid en sikker vinner. Heldig :):) Masse lykke til med studiene!

  5. spesiellinor sier:

    Uff, ja det er noen ting jeg ikke savner med å være student! Å være blakk, og spise samme middag flere dager på rad fordi den må spises opp… Men en deilig frihet man har likevel :)

  6. SynLar sier:

    Velkommen til studentlivet i Norge. Kjenner meg igjen.

Leave a comment




Follow and Like: