Let them talk because we’re dancing in this world alone



Jeg tok eksamen på nytt i går. Jeg sa det ikke høyt til så veldig mange, jeg orket ikke tanken på å måtte si det til alle igjen hvis det skulle gå galt denne gangen også. Skrev iallefall ikke noe om det her, jeg lot det heller være stille her en stund. I stedet for å redigere bilder leste jeg utviklingspsykologi, behaviorisme, personlighetsteorier, nerveimpulser, gestaltpsykologi, kognitiv nevrovitenskap, språktilegning og tanker. Sto opp tidlig, spiste frokosten min, gikk til Blindern på ti minutter og forsøkte å ikke tenke så mye. Satt på lesesalen, en tom lesesal, og leste til langt utpå kvelden. Gjentok det neste dag. Moren min ringte meg kvelden før og spurte om jeg var klar. Jeg sa jeg var usikker, og snakket om alt jeg følte jeg ikke hadde kontroll over. «Det går bedre med deg i morgen,» sa hun selvsikkert. «Jeg hører det på stemmen din.»Jeg fikk en mail rett før jeg dro hjem til Bergen for å feire jul, med tilbud om å ta eksamen på nytt. Det var en litt for høy strykeprosent og mange hadde klaget på de situasjonelle faktorene på eksamensdagen. Jeg vet ikke om det var en julegave, for det forpurret ganske mye av verdens lengste juleferie, jeg klarte ikke helt å gjøre noe annet enn lesning med god samvittighet, men først og fremst var det kanskje en ny sjanse. En sjanse som jeg var ytterst pessimistisk til men ja, måtte gripes.

Jeg møtte en medstudent som skulle ta eksamen på nytt, for å se om hun kunne få en bedre karakter. «Oj,» sa hun da jeg fortalte at jeg hadde trukket meg under forrige eksamen, «da må jo dette bety ganske mye for deg, eksamen i dag». Jeg nikket bare og så kom eksamensvakta og sa at alle måtte sette seg på plassene sine og vi fikk oppgavelisten og jeg satte i gang med å skrive og jeg var ikke redd eller oppspilt eller pessimistisk eller optimistisk. Jeg følte ingenting. Og nå husket jeg alle fagbegrepene – men ikke definisjonene, jeg var igjen ikke like god som jeg ønsket, men jeg lot det gå. Skrev 17 sider der minst 9 av dem var svada som skulle dekke over manglende konkret kunnskap og jeg klarte ikke å stresse over at det var svada en gang. «Da må jo dette bety ganske mye for deg,» jeg innså at dette faktisk ikke betød noe i det hele tatt. Dette var ikke min greie – jeg var dødsinteressert i psykologi men det ville aldri bli min greie. Leverte uten å ha noen formening om utfall, jeg visste bare at jeg hadde gjort det beste jeg kunne og det fikk være godt nok uansett hva resultatet ble. «Da må jo dette bety ganske mye for deg,» jeg innså at gode karakterer på en psykologieksamen aldri kunne bety halvparten så mye for meg som for mine medstudenter, jeg hadde latt meg psyke ut før forrige eksamen fordi jeg hadde blitt besatt av å imitere ambisiøsiteten til de jeg studerte med, de som skulle søke seg inn på profesjon, ta bachelor, ta master, ta doktorgrad, søke seg inn på medisin, men jeg hadde glemt at jeg ikke var en av dem, jeg hadde skammet meg da jeg trakk meg fra eksamen fordi jeg ikke klarte å være som dem, men jeg hadde glemt at jeg ikke ønsket meg det samme som dem.

Så da passet det kanskje at et av de to psykologiemnene jeg skulle ta dette semesteret ble fylt opp før jeg fikk det for meg å melde meg opp, så jeg ikke kan gå videre med en psykologibachelor uansett. Jeg tar et emne i norsk litteratur i stedet, i løpet av våren skal jeg lese Bjørnson, Hamsun, Skram, Vesaas, alle forfatterne jeg har tenkt at jeg burde lese men ikke helt fått meg til å gjøre. Og det kan være at jeg fucker opp alt dette semesteret også, men jeg vet at jeg skal gjøre andre ting neste år. Neste uke drar jeg til København og i fire dager skal jeg gå i gatelangs i byen jeg til tider savner så mye at det svir, jeg skal sitte på de gamle favorittkaféene mine og skrive på den nye laptopen min, jeg skal ta bilder av flere fine fjes, jeg skal drikke billig vin kjøpt på Netto, jeg skal kjøpe secondhandklær i løsvekt fra favorittgjenbruksbutikken på Vesterbro, jeg skal gå rundt Søerne, jeg skal se om jeg finner sykkelen min gjen, jeg skal være i min egentlige hjemby en liten tur. Og jeg skal blogge mer. Mye mer. 2014 blir bra.


  1. Nora May sier:

    Det er fint å høre at det går litt bedre nå, og at du finner mer ut av ting! Å ikke helt vite hva man vil, samtidig som man streber sånn etter å være best fordi alle andre vet jo hva de vil, er fryktelig frustrerende. Det ødelegger deg litt…

    Du må storkose deg i Køben! Egentlig høres det jo ut som du burde ta utdannelsen din der, bli boende der :) Du er heldig som har funnet byen din!

    Ha et godt nytt år, Åshild! Og lykke til med Skram, Hamsun, bruktbutikker, studentøkonomi og alt som 2014 bringer med seg :)

  2. gnistregn sier:

    kos deg med litteratur – for øvrig et emne jeg også har tatt, haha! og kos deg i køben! det skinner gjennom det du skriver at 2014 blir bra, har nok mye med innstilling å gjøre, og jeg syns du har den rette!

  3. Caroline sier:

    Jeg føler at det ofte er deilig å eliminere ting i livet også. Det er et valg det også. Å velge ting bort. Det kan være tøft det, og.
    Bra du ikke bare fortsetter på studiet, og prøver å hjernevaske deg selv, tvinge deg selv, til å tenke at det er det riktige, det er det smarte, det er det trygge valget. At nå har du valgt, så nå må du fullføre lissom. GO YOU!

  4. Jeg kom inn på bachelorstudiet i Allmenn litteraturvitenskap ved UiO etter videregående og selv om jeg ikke fullførte noen av emnene eller fortsatte på graden er jeg glad jeg leste de verkene jeg gjorde og har noen av fagbøkene i litteratur enda. Det er fint å være interessert i mye, men vanskelig å vite hva man skal satse på. Lykke til :)

  5. Kake sier:

    Jeg har hørt at psykologi er veldig vanskelig å komme gjennom, så det er ingen skam å snu. Håper du liker litteraturemnene bedre, jeg har også litteratur dette semesteret. :)

  6. tine katrine sier:

    Håper du får en superfin Københavntur :)

  7. Ingvild sier:

    Så ærlig og fint du skriver! Jeg begynte å følge deg for noen uker siden, og liker så godt bildene og teksten som inspirerer meg til å skrive selv.
    Det å velge noe bort er alltid vanskelig, men et steg i riktig retning etter min erfaring. Det er vanskelig, men gir man det tid blir det kanskje bedre. Jeg har en lang utdannelse og vet ikke helt hvor den tar meg nå, men alt jeg vet er at den kan ingen ta fra meg. Kunnskapen og erfaringene forblir der uasnett hva jeg ender opp med å gjøre. Masse lykke til og god tur til en fantastisk fin by:)

  8. Ashild sier:

    Tusen takk for så fine kommentarer! Jeg vil bare presisere at jeg IKKE har droppet ut, men har byttet ut et psykologiemne med et enkeltemne i litteraturvitenskap pga at jeg ikke fikk plass. Om det blir frigitt plasser til det senere skal jeg selvfølgelig ta det faget også. Jeg skal fullføre de 60 studiepoengene jeg må ta for å få stipend av Lånekassen og gå på UiO frem til sommeren, men etter det står jeg fullstendig fri til å gjøre hva jeg vil :-) Og ja, det er stor frihet i å eliminere ting og velge dem vekk, selv om det også er vanskelig.

  9. Emilie sier:

    Takk for at du er ærlig, og for at du deler. Det hjalp meg litt.

  10. Synne sier:

    Bra jobba! Det er lett å forveksle sine egne ønsker og drømmer i slike situasjoner, men etterhvert finner man tilbake til seg selv. Vi sees i kveld!

  11. Fint og fornuftig, flere som skulle hatt den oppvåkningen!

  12. victoria sier:

    eksamen = bæsj
    hvis det hjelper deg no, så fikk jeg sammenbrudd MIDT I MUNTLIG eksamen. haha, så jeg fikk SYMPATI karakter. huhei, aldri mer sonans.

Leave a comment




Follow and Like: