En slutt / en siste alt for lang tekst for dette formatet

design-is-fine: “ Furisode with a Myriad of Flying Cranes, detail of a kimono, 1910-30. Silk. Japan. Via Rijksmuseum ”(bilder via min tumblr, siden jeg ikke har fått med meg at tumblr sluttet å være kult i 2013)
Livet mitt flyter endelig ut over alle kanter, slik jeg vil at det skal. Om ukene er forutsigbare i handlingsforløpene sine spriker de alltid i mood, spontane handlinger, innfall. Fordyper meg i bachelorskrivingen og mitt siste semester på Blindern, danser om nettene, downer drinker, planlegger reiser. Jeg dokumenterer det knapt for omverdenen, jeg bare eksisterer i det. Og jeg ønsker bare å eksistere i dette. Jeg skriver mer enn noen gang, men jeg skriver i andre formater, bare for meg selv, skriver uten å tenke på hva jeg har skrevet tidligere. Skriver uten min egen labyrintiske internettpersonae sittende på skulderen. Slik er det nå.

På mange måter har jeg allerede sluttet; jeg har knapt skrevet mer enn to-fire ganger i måneden det siste året. Det har vært flere grunner til det, men det jeg har innsett, til syvende og sist, er at denne bloggen er ferdig. Nesten som om den skulle vært en bok. En uhyrlig rotete bok, men stadig en slags coming of age-roadmovie. Et sirlig arkiv av minner, tendenser, ting jeg har likt, måter jeg har sett ut på. Jeg har snakket med venner om dette en stund, når bloggen har blitt nevnt, «jeg slutter nok snart,» men først nå, de siste ukene, har jeg vært helt sikker. Ihjelmerkelig. Men riktig.

Jeg begynte med The Labyrinthine som 17. Jeg er en ganske annen person nå, to uker unna 24.  Jeg var 17, sto opp klokken halv seks for å ta bussen inn til Bergen hver morgen, gikk på skolen, drømte meg fullstendig vekk i fremtiden. Jeg flyttet for meg selv i Bergen i tredje klasse, et lite loft oppe ved Løvstakken, alle tallerkener hadde blomstermønster, alle frokoster ble foreviget. Jeg dro til København, syklet rundt som en gal, var kreativ på en skole hele dagen, sov aldri. Flyttet til Oslo, begynte på et studie og fadet ut av det for å begynne på et annet, lærte meg et uoverkommelig språk og dro til Kairo for å praktisere det. Så ufattelig mange ting i livet mitt forandret seg i månedene rundt Egypt, jeg kom tilbake til Oslo igjen, begynte noe som virket som et nytt liv. Et liv jeg setter enormt stor pris på. Jeg ble 18 19 20 21 22 23 på denne bloggen. Om to måneder leverer jeg en bachelor, og til høsten flytter jeg ut av landet igjen for å virkelig falle inn i dette uoverkommelige språket. Uten bloggen som har fulgt meg siden tenårene, men med en større tilstedeværelse. Som jeg gleder meg.

Med dette, som tross alt fremstår som en cheesy Oscar-takketale: tusen takk til alle dere som har lest! Dere har virkelig gjort denne lille bloggen til en himla fin del av livet i alle disse årene. Alle andre mutuals av bloggere i min nisje som har inspirert, delt, oppmuntret. Alle kommentarer, mailer og meldinger, alle gangene dere har delt deres egne historier i kommentarfeltet. Alle dere som har sagt hei på fest og i klesbutikker og ute på byen. Alle dere som faktisk har endt opp med å bli gode IRL-venner og en del av omgangskretsen min i Oslo. Det er faktisk helt vilt hvor mange av mine nærmeste venner som er funnet via bloggen. Venner jeg bor sammen med, fester med, venner jeg drikker øl med på kvinnedagen, reiser med, venner jeg har deilige skriveprosjekter med, lunsjer med på Blindern, venner jeg kan dra på skogsturer med på søndager. Alle vennene jeg drømte om som 17-åring med tidenes tyngste pannelugg. Tusen takk til alt gøy som har skjedd via bloggen, tusen takk til Luca og mondieu.nu, som jeg har blogget for i over tre år.

Jeg håper og tror at skriving, research og formidling kommer til å være en viktig del av jobben min i fremtiden, og denne bloggen har vært en fin måte å trene denne muskelen på. Jeg gleder meg til å fokusere på feltet jeg skal inn i, språket jeg en gang fullt ut skal forstå, regionen jeg igjen skal flytte til, til alt som skal forme skrivingen de neste årene. Kanskje jeg starter noe nytt, under et annet navn, under mitt eget, men det vet jeg ikke nå. Akkurat nå tenker jeg å bare eksistere litt utenfor internett en stund. Bloggen kommer ikke til å bli slettet med det første, kanskje forflyttet etterhvert, kanskje gjort privat etter en stund, men enn så lenge skal den bare stå her. Så kan jeg gå og grave i arkivet når jeg lurer på hva jeg gjorde typ juni 2014 og september 2012, som den narsissisten jeg tross alt er :) Enn så lenge, dere. Hadet!

30.03.17
16 Uncategorized
_


  1. Caroline sier:

    Dette var en skikkelig, skikkelig trist nyhet. Du er uten tvil en av mine favoritter. Håper du vil skrive mer en dag, som vi kan ta del i. <3 Lykke til videre!

  2. Elisabeth sier:

    Lykke til videre, det har vært inspirerende og spennende og følge deg (om ikke jevnlig, så i alle fall litt nå og da i løpet av flere år). Har ikke vært noe flink til å kommentere, men følte liksom at jeg måtte nå da :-)

  3. Donna Timida sier:

    Åh, du vil bli savnet! <3

  4. Ckrag sier:

    <333333333333333333333

  5. Milla sier:

    Tusen takk te deg for at du har delt ås mye fine tekster og bilder med oss følgere. Eg har vore veldig lat på kommentering lately men det e det også ein god grunn te.

    Ønske deg masse lykke te videre. Det hørres ut som du har et spennanes eventyr i vente. Eg heie på deg og håoe du ende opp med å te slutt gjør noe du elske.

    Håp nummer to: at eg treffe deg ein sen gong når eg e i Oslo, va så godt å se deg igjen, vakre mennesje. Har også lyst te å ha ein fotosjut med deg ein gong, hvis du e up for it

    Masse Kjarleik.

  6. Carina sier:

    Noooooo. Jeg er så glad for at jeg er en av de heldige irl-vennene dine <3 Kommer til å savne denne plassen.

  7. Supermarie sier:

    Åh neei :( Trist, men forståelig! Tusen takk for at du har skrevet – du skriver magisk, og jeg håper jeg får lest ordene dine i fremtiden også – om så i et annet format. Vi må få til flere øls før du stikker av gårde!

  8. Pernille sier:

    Skjønner det, men vil si at jeg har likt så godt å følge deg og bli kjent med deg i disse årene! En større tilstedeværelse høres fint ut, tror det er det jeg har følt på også, den siste tida. Hold på det! Det er uvurderlig. Lykke til videre, håper du kompenserer med lengre instagramtekster så vi liksom kan følge med litt likevel! ❤️

  9. Trist for oss leserne dine! Har satt stor pris på bloggen din og tekstene dine. Lykke til videre :)

  10. T sier:

    100% peace, love & understanding.
    Det har vært gøy å følge deg (+lærerikt, fint, til tider trist, inspirerende, spennende og behagelig).
    Lykke til videre, husk at du har en heiagjeng!

  11. Sofie sier:

    Dette var trist, men forstår deg (har jo nylig sluttet selv). Takk for alle de fine tekstene du har publisert her! Kommer til å savne dem. Krysser fingrene for at du gir ut bøker eller noe i fremtiden!

  12. Synne sier:

    <3 !
    Dette har jeg forståelse for, men jeg kommer til å savne skriveriene dine likevel.
    Jeg er forresten glad for at vi kan henge litt utenfor blogg-verdenen også. Ja til mer kaffe og øl i godt selskap!

  13. Kristine sier:

    Kommer til å savne blogginga di veldig, men takk for all inspirasjonen og alt det fine du har delt! Masse lykke til med studier og skriving og resten av livet! :)

  14. Julia sier:

    Synes det er så rart og fint og tenke på at vi blei kjent med hverandre gjennom orda, og jeg kommer alltid til å synes at orda dine er blant de fineste man kan lese. Gleder meg til prosjektene dine som ikke nødvendigvis tar sted her, også håper jeg du er stolt av alt du har fått til med denne fine, flotte, skjøre, ærlige bloggen.

    <3

Leave a comment




Follow and Like: