Det nye året

Det var noen små forandringer. Jeg kjøpte en dyr parfyme og begynte å bruke den daglig, et lite dryss når jeg kledde meg om morgenene. I begynnelsen følte jeg at det var alt for massivt, at eimen av den nye meg slo mot alle fire meter før jeg var der. Så vennet jeg meg til det og så var det en en naturlig forlengelse av meg og mitt. Jeg begynte å faktisk lese Dag og Tid, avisen jeg hadde abonnert på i uendelig tid som et forsøk på å ta inn mer nynorsk i hverdagen. Jeg farget håret mørkebrunt etter fem år som honningblond. Jeg følte endelig at jeg så ut slik jeg opplevde meg selv og livet mitt, jeg tenkte over hvor stereotypisk det var å skulle føle seg ny av en annen farge på håret. Hver gang jeg så meg i speilet tenkte jeg likevel at det var sant. Jeg la ny neglelakk hver gang den gamle begynte å flasse av. Jeg begynte på det siste semesteret av bacheloren. Jeg støvsugde vekk hybelkaninene som hadde vært under sengen min hele vinteren. Jeg begynte å dele en hemmelighet og alle jeg delte den med tok meg imot. Jeg husket å ta vitaminene mine hver morgen. Jeg rullet opp rullegardinen hver kveld etter at jeg hadde lagt meg, for å hver morgen kunne våkne til dagslys, tidligere og tidligere for hver morgen. Jeg kjøpte en stor vekkerklokke uten slumremuligheter, jeg plasserte den på toppen av bokhyllen min på andre siden av rommet. Jeg sluttet å føle at hodet og brystet var hult innvendig hver gang jeg hørte Cranes In The Sky av Solange. Jeg lagde mer kaffe hjemme, jeg tok oftere med meg niste. Jeg gikk rundt med en saks i stuen og klippet alle de visne bladene av grønnplantene. Jeg kjøpte en ramme til plakaten jeg kjøpte på Fotografiska i Stockholm sist sommer. Jeg begynte igjen å lese i en bok som jeg avbrøt for tre år siden, begynte å lese den med større interesse. Jeg kysset noen til jeg sluttet å kysse dem. Jeg fortsatte å håndheve regelen om å si nei til mer. I still didn’t give zero fucks but I gave lesser fucks. Jeg begynte å ta tyren ved hornene. Jeg dro på flere greier. Jeg gjorde ting og planla ting som jeg ikke hadde gjort før. Jeg spinnet ikke lenger i en sirkel. Hva var jeg lenket til, ingenting i det hele tatt. Om jeg gikk i bane rundt noe nå var det omsider meg selv.

18.02.17
4 Uncategorized
_


  1. Julia sier:

    Ah, som orda dine kribler i øya når jeg leser. Du er fantastisk!

  2. Synne sier:

    Akkurat sånn! Personlig utvikling i det små <3

Leave a comment




Follow and Like: