Bits & bobs


Jeg var i Bergen en helg for noen uker siden, feiret bursdagen til mamma, gikk turer i Gamle Bergen, i skogen ute på Osterøy, spiste lunsj på Colonialen og snuste på bøker på Litteraturhuset. Åhh Bergen stjeler alltid hjertet mitt. Skulle ønske jeg kunne bo to steder på en gang.

1. Å ha en parsellhage som nærmeste nabo er litt luksus, flere ganger de siste ukene har jeg tatt med meg morgenkaffen og gått tur og bare tatt til meg stillheten som faktisk eksisterer med en gang man går inn dit.
2. Appen Too Good To Go er too good to be true, altså. Da kan man kjøpe mat fra kafeer og restauranter i Oslo til nedsatt pris rett før stengetid, for å minske matsvinn. Jeg fikk denne posen fra Kolonihagen til 35 kr, med nok brød og rundstykker til to uker!! Herrejesus. Får ikke betalt for å skrive om dette heller, jeg er bare begeistret.

Jeg har jo jobbet litt med organisasjonen SPACE nå i september, i forkant av konferansen «The Question of Syria 2016» som ble holdt sist helg. Den siste uka før det startet satt jeg mye på Peloton og skrev. Det var en konferanse som tok for seg Syria-spørsmålet gjennom en rekke debatter, foredrag og kulturinnslag, og lett noe av det mest lærerike jeg har vært med på i år. Jeg skrev jo nesten ingenting om det her, men til gjengjeld kom flere av konferansegjestene på trykk i avisene. Anbefaler alle å lese disse intervjuene her: 1, 2, 3for et litt mer helhetlig bilde av situasjonen i Syria i dag.

1. Når man bare vil ta en selfie inne på rommet sitt men plutselig ser ut som the yellow king fra True Detective / the plant queen of Sagene.
2. Når man egentlig bare skal ta en kaffe en torsdags ettermiddag men plutselig ender opp på art night på Astrup Fearnley og ser LA-utstillingen som nettopp har åpnet. Sykt løye.

Når vi snakker om planter: jeg flyttet monsteraen min (den store) fra soverommet mitt til stuevinduet fordi den trengte mer lys, og nå har den klikket fullstendig. Det gjør den med jevne mellomrom, hver gang jeg ser på den har det poppet et nytt blad frem. Jeg anbefaler alltid monstera til kunder som vil ha en grønnplante – den er enkel å stelle og vokser veldig fort, det er som om den har en egen personlighet.

Høst betyr skjerf og kaffe i pappkrus og søndagstur og en million andre klisjéer (høstløv, regnet som trommer på vinduet og pledd og magasiner anyone?), når man bor på Sagene går man søndagstur langs Akerselva. Og browser stativer på loppermarkeder uten å kjøpe noe. Og drar hjem og ser en halv sesong av en ny serie (Easy – se den!!) på Netflix.

Følg meg gjerne på instagram! @thelabyrinthine heter jeg der. For tiden har jeg privat konto, men jeg godtar de fleste så lenge det ikke er russiske pornobots. Hehe. Hva heter dere på insta?

Teenage bedroom


I dag brukte jeg flere timer på å henge ting opp på veggene på rommet mitt. Det var på tide, veggene har vært nesten nakne siden jeg flyttet inn hit i februar. Jeg skar ut bilder fra magasiner jeg hadde spart på med tapetkniv, hørte på Anderson .Paak, Cashmere Cat, Banks og Bon Iver, svingte meg rundt på mine åtte tildelte kvadratmeter. Å lage kollasjer er en undervurdert meditativ handling, man behøver ikke tenke, bare holde visuelle inntrykk opp mot hverandre og se om de passer. Timene gikk, rommet mitt forandret seg, endret personlighet, det var som om jeg endret meg samtidig også, hoppet inn i tenåringsversjonen av meg selv igjen.

Da jeg var femten-seksten var hver eneste centimeter av soveromsveggen min dekket av bilder; jeg ville ha den samme følelsen nå, av et tenåringsrom, et rom noen brydde seg om, grodde inn i, ville sette en signatur på. Fuck minimalismen, fuck dekadanse og et enkelt monsterablad i en høy vase, jeg bor her, denne forhenværende collage-tenåringen, dette er meg. Jeg elsket tenåringsrommet mitt, det var i kjelleren i det gamle, rødmalte huset jeg vokste opp i, det var kaldt og rått med tykke murvegger, en grotte, jeg måtte ha en luftavfukter stående på imens jeg var på skolen, men det var favorittstedet mitt i hele verden.

Det endret seg da jeg flyttet ut, det ble et lager for alt som ikke fikk plass i de andre rommene i huset. Hver gang jeg var hjemme fra København eller Oslo tok jeg med meg noe og kvittet meg med noe annet. Da foreldrene mine sa at de skulle skille seg sist sommer og jeg måtte rydde ut av rommet mitt, var det ikke så mange ting igjen. Jeg hadde kastet magasinutklippene fra da jeg var seksten, det var litt synd. Det eneste i rommet mitt på Sagene som kommer fra tenåringsrommet mitt er varmeovnen min. Møblene er spredd – sengen min står i leiligheten til moren min, jeg var i Bergen for litt over en uke siden, det er fremdeles der jeg sover best.

Jeg vet ikke hvor lenge jeg kommer til å fortsette å bo i denne leiligheten, utover det neste halve året. Men det har vært fint å gro inn i den sammen med venner, å føle seg mer og mer hjemme for hver uke som går. Dette er det fjerde året mitt i Oslo, men godt mulig også det siste. Akkurat nå drukner jeg i pros & cons over de forskjellige planene jeg har lagt meg. Jeg tenker å begynne på nytt i en annen by, i et annet land, muligens et annet kontinent, muligens en by jeg har bodd i før. Det blir neppe en ordentlig leilighet og etablerte rammer da, bare tilfeldige rom jeg kan dekorere og pakke inn og ut av med noen måneders mellomrom. Men det blir historier å skrive hjem om. Det er jeg helt sikker på.

5.10.16
9 Uncategorized
_

Dagboknotat

wp-1473618946543.jpg
Hva man kan gjøre en søndag, den siste dagen i en usedvanlig kjedelig helg: våkne opp sent på formiddagen, spise lang frokost, kle seg som en soccer mom fra the 70s og gå ut i sola. Sykle til Åpent Bakeri i Inkognitogata (det er den beste Åpent Bakeri-filialen i Oslo), treffe en venninne, spise lunsj og lese. Deretter kan dere sykle videre til Tjuvholmen, sette dere på brygga og bare ta til dere sola i noen timer, lese litt mer: tenk at vi snart er midt i september, jeg tenker på hver sommerdag som om den skulle være den siste, er nesten litt irritert over jakkene som tar opp plass i vesken, men vet at om bare et par uker kommer jeg til å savne varmen igjen.

Jeg leser mye på religionssosiologi for tiden, det er så interessant at jeg nesten ikke merker at det er pensum. Prøver å nerde meg opp så godt det går dette semesteret. Har falt inn i fenomenet studyblrs, tumblr-sider med masse tips om studieteknikker, notatorganisering, bullet journals og anmeldelser av produkter man aldri tenker over, typ markeringstusjer og notatbøker + MASSE moralsk støtte og pepp til leserne. Jeg kommer nok aldri til å bli like rutinert som disse jentene, that ship has sailed, men det er fint å ha litt inspirasjon i feeden til å sette i gang. Har bl.a lært å bruke OneNote ordentlig, noe som har nærmest forandret livet mitt (neida    /    joda). Favoritten er denne.

Ellers hører jeg mye på MY WOMAN, det nye albumet til Angel Olsen. Veldig deilig soundtrack til høsten. Jeg merker hvordan musikksmaken min endrer seg med årstidene, spesielt i skiftet sommer/høst, det går ikke helt an å sette fingeren på det, jeg blir litt nostalgisk, vil bli 17 igjen, da jeg hørte mest på indie og var intenst frustrert over at jeg ikke var gammel nok til å dra på konserter. «Når jeg blir voksen og bor i en eller annen storby, typ London eller New York eller Buenos Aires skal jeg dra på konserter hver uke!!!» Nå er jeg 23, mentalt ca 54, lever et kjedelig studielån-finansiert liv og har bare vært på én konsert dette året. Det er for ille. Men Angel spiller på John Dee i oktober og dit, dit vil jeg. Jeg må bare finne ut om jeg har noen venner som fremdeles liker indierock først. Heheh. Hva hører dere på for tiden?

11.09.16
3 Uncategorized
_

Nå for tiden


Jeg føler meg ganske tilfreds med livet, sykler fra sted til sted, er med venner nesten hele tiden, har alltid noe å gjøre, noe å jobbe med. Det har begynt å gå mot høst, alt har sakte men sikkert begynt å skifte farge, merker det allerede nå, Banks har begynt å slippe nye låter, jeg har begynt å gå med jakker igjen, begynt å dra til Blindern igjen, begynt å legge planer igjen, for dagene, ukene, månedene og årene som kommer. Bestiller flybilletter til et arabisktalende land til nyttårsaften. Går på en utdanningsmesse om USA, fyller hodet med postgraduate programs og GPA-regnestykker og den skrekkelige tanken om å skulle få tre seriøse personer til å skrive anbefalingsbrev om meg. Ikke at jeg enda vet om jeg faktisk vil ta en mastergrad i USA, kanskje jeg bare vil ha sensasjonen av å flytte til et nytt land igjen, man blir ruset på slik, kanskje det ikke spiller noen rolle nøyaktig hvor jeg drar hen så lenge jeg drar. Hver gang noen spør meg om hva jeg skal etter bacheloren svarer jeg noe nytt.

Jeg har begynt å jobbe med presse og sosiale medier for den norsk-syriske organisasjonen SPACE, som bl.a holder en konferanse om Syria-spørsmålet fra 29. september til 1. oktober på Litteraturhuset/Ingensteds. Det blir dritbra, dere må alle sammen komme. Temaene, gjestene som skal snakke. Jeg gleder meg til programmet blir sluppet. Det jeg jobber med er helt i startfasen, akkurat nå sitter jeg mest foran PC-en og pønsker ut ideer som skal iverksettes i løpet av høsten. Er med på møter, brainstormer idéer, oversetter tekster, jeg og sjefen står på Olaf Ryes Plass en søndag og intervjuer folk om Syria-assosiasjoner. Hater 5 på gaten-intervjuer, liker å gjøre noe som faktisk har relevans for det jeg studerer. Og å kunne spise lunsj på Liebling etterpå og snakke om religion og kulturelle normer i Norge vs Midtøsten.

Dette semesteret tar jeg sosiologi, innføring + sosialteori + religionssosiologi, alt flyter inn i hverandre, det er som om jeg leser på de to andre selv når jeg fokuserer på det ene, jeg liker det, spiser lunsj med vennene mine fra Midtøstenstudier hver dag, det er fjerde høsten min på Blindern, kjenner campus som om det skulle vært min egen lomme, vet hvor de beste lesesalplassene er, vet hvor jeg skal kjøpe lunsj når jeg glemmer å ta med niste (alltid på Diggbar på Frederikke!!), vet hvor kaffen smaker minst vondt. Vet at man aldrialdri skal kjøpe pensumbøkene sine på Akademika, at man til og med kan låne mye av det på biblioteket. Vet at de kaffeavtale-koppene og waterwell-vannflaskene er bortkastede penger. Det er skjønt å kunne fokusere alt på lesingen, fordypningen, å ikke ha obligatoriske forelesninger eller seminarer. Den plutselige selvdisiplinen er krevende, riktignok, jeg er vant til 80% obligatorisk oppmøte, lange lekser til hver seminarforelesning, skrekken for å skulle bli hørt i en oppgave jeg ikke har gjort så nøyaktig som jeg burde ha gjort. På arabisk måtte man alltid levere. Nå skal jeg bare skrive to oppgaver til slutten av oktober og møte opp på noen eksamener. Det er deilig med litt forandring.

Enn dere, da?

6.09.16
11 Uncategorized
_

Hverdag men ferie

Processed with VSCO with a6 preset
Den siste uka har jeg ikke lenger jobbet hver ukedag, og dermed fått tid til å faktisk gjøre litt annet enn å bare sove og spise, mye hverdagslig med en touch av ferie. Sist søndag dro jeg og Florina ut til Maridalen for å gå på tur, og en halvtime etter at jeg hadde satt meg på 54-bussen var jeg plutselig langt uti skogen med blåbærbusker til alle kanter. En veldig zen formiddag. Etterpå gikk vi langs Akerselva fra Frysja ned til Nydalen og badet i en kulp hvor en liane hang fra et tre.
Processed with VSCO with c3 preset
På kvelden etter at jeg hadde plukket bark ut av håret dro jeg og Karen til Kino Victoria for å se The Lobster. Vin på kino er et nydelig konsept. The Lobster var også bra. En skrekkelig film, sånn egentlig, på vei ut måtte jeg konkludere at av alle alternativene den filmen bød på, være påtvunget tosom, påtvunget singel, ville jeg heller blitt forvandlet til et dyr. Herregud. Sykt dystopisk.
Processed with VSCO
Mandag spiste jeg frokost i to timer imens jeg leste avisen og gikk deretter ut for å levere bøker tilbake til biblioteket og gjøre the walk of shame for å betale purringene mine. Mvh var borte i fem uker og begynte rett på jobb etterpå.
Processed with VSCO with a6 preset
Jeg kjøpte nye sko på Tennis etterpå, litt sånn back to school-spirit over det hele. Tennis var alltid en av favorittbutikkene mine i Bergen, som ungdomsskolejente var jeg innom en gang hver sesong for å kjøpe <3converse<3 i en annen farge enn de forrige. Bra at de også er i Oslo. Denne høsten blir det Nike Cortez, som jeg har siklet på i typ et halvt år. SÅ fornøyd. De er en drøm.

På kvelden gikk Marie og jeg ned til Alexander Kiellands plass og tok noen øl på Paul’s Boutique og snakket om livet og fremtiden. Fikk Marie til å ta en rekke bilder av meg hvor jeg bare så sur ut. Så dro vi dro hjem, smalt sammen noe taco med små fjell av koriander på toppen og så de første episodene av Stranger Things på nytt. Det er så fint å bo sammen med venner. Jeg tror forresten jeg kan se Stranger Things sammenhengende sikkert fem-seks ganger til, det er som å se en åtte timers lang spillefilm uten å kjede seg.

En bieffekt av å bo med venner er at man begynner å matche med både samboere og interiøret. Slik så jeg og Kristina ut sånn helt tilfeldig da vi skulle ut i finværet på onsdag. Oh lord.


Torsdag, etter å vært på et møte på Kulturhuset ang. en ny spennende liten jobb (som jeg skal skrive mer om senere) traff jeg Julia. Det var sydenstemning i Torggata, så vi klarte aldri å dra derfra, ble der hele kvelden: tok en fika på Peloton, spiste burgere på Munchies, drakk øl på Sara. Har virkelig levd i en Oslo-klisjé uken som var, den siste uka av ferien: i dag var jeg på første forelesning for semesteret og måtte gå med en tynn kåpe igjen.

Jeg heier fremdeles på sensommeren, tropenetter i slutten av august, selv om det merkes på luften om kvelden at det går mot høst. Please. Jeg har bare badet én gang i sommer, det er for fælt.

 

22.08.16
3 Uncategorized
_

8/12


Hei dere. August har inntruffet, jeg finnes fortsatt, er ikke på Øya, har min mor på besøk fra Bergen, vi drikker iskaffe og kikker i butikker og går turer i bydeler jeg sjelden er i. Jeg skriver på en guide/rapport om hva jeg bedrev med i Stockholm sist måned, men som vanlig tar det flere dager, uker, måneder før den vil bli ferdig. «Jeg skal bli flinkere til å blogge snart,» sa jeg sist uke da jeg tok en kaffe med Carina og Caroline, før jeg måtte legge til «…men det sier jeg jo hver eneste sesong.» Jeg kjenner meg selv rett. Hvis man går tilbake i arkivet ser man at jeg har skrevet det samme hvert år siden 2012, hahaha. Siden jeg kom tilbake fra Stockholm har alt gått i slag i slag; jeg jobber i blomsterbutikken så godt som hver dag, til tross for besøk, hele Oslo regner vekk, jeg forsøker å være sosial når tiden tillater det og før jeg vet ordet av det er jeg tilbake på Blindern igjen. Dette semesteret skal jeg begynne på 40-gruppen min i sosiologi, bl.a ta et fag om religiøs ekstremisme, og jeg gleder meg faktisk ordentlig til å sette i gang. Sykle ti minutter hver morgen og sitte på lesesalen og skrive oppgaver. Det blir veldig merkelig å ikke ha arabisk, det klør i hjernen etter å holde på med språk, nå sitter jeg ti minutter hver dag og styrer med fransk på duolingo bare for å føle at jeg lærer noe nytt. Men jeg forsøker å ikke ta semesteret på forskudd, da, først har jeg en liten uke hvor jeg ikke jobber så avsindig mye. Jeg håper på sol, jeg håper på å få badet før sommeren omsider er over, jeg håper på å sitte på uteserveringen på Munchies og spise en A+ burger og drikke ingefærøl. Inshallah. Kommer tilbake til dere om typ fire måneder med Stockholm-guiden, hehehe. Hejdå.

10.08.16
4 Uncategorized
_

Vilnius


Jeg kom til Vilnius tidlig på kvelden på lørdag, gikk gjennom hele byen til leiligheten jeg skulle sove i den natta. Jenta som møtte meg og låste meg der inn forsto ikke helt hvorfor jeg i utgangspunktet hadde tenkt å være der en hel helg. «Honestly I think you could see everything there is to see in a day, it’s kind of boring here.» Jeg nektet å innfinne meg det og det var heller ikke sant: overalt hvor jeg gikk var det steder jeg ville gå inn, uten å ha tid til det. Jeg fikk sett mye av byen og; med opphovne ankler etter å ha blitt bitt av noen fremmede insekter langs en elv i Helsinki (så ut som en høygravid Kim K), gikk jeg i nesten en time på jakt etter et døgnåpent apotek som jenta hadde gitt meg adressen til. Glamorøst. Apoteket lå på et Walmart-lignende kjøpesenter i en spøkelsesby av en bydel. Farmasøyten glante surt på meg og snurpet munnen sammen da jeg ikke snakket litauisk, det var så forventet at jeg nesten måtte le.

Jeg gikk opp til et utkikkspunkt som viste hele byen, grønne trær og horder av kirkespir i solnedgangen. Jeg gikk gjennom Uzupis, en bydel som hadde proklamert seg selv en selvstendig republikk, med en statue av Frank Zappa som jeg aldri fant. Nede fra høyden gikk jeg gjennom en botanisk hage, en botanisk hage jeg opprinnelig hadde planlagt å tilbringe flere timer i. Jeg hadde planer om å ligge i gresset og lese Purity av Jonathan Franzen, se om jeg endelig klarte å knekke koden det å like å lese Franzen virker som, jeg leste et sted en beskrivelse av ham som en kjølig forfatter, og slik opplevde jeg ham også da jeg leste Freedom: jeg klarte aldri å føle noe for handlingen, familien som han skildret. Da det ble klart at jeg skulle reise hele helgen og ikke bare være et sted dro jeg med en liten ryggsekk i stedet for en trillekoffert, bøker og speilreflekskameraet ble litt for tunge å bære. Så jeg leste ingenting imens jeg reiste, selv om jeg burde; jeg skrev litt, tegnet litt, hørte mest på podcasts.


Jeg gikk opp til enda et utkikkspunkt på toppen av en høyde, Gediminastårnet, sola var i ferd med å gå ned, jeg nådde toppen akkurat i tide til at himmelen ble mørkere og mørkere rosa, neonfarget. Jeg puslet litt rundt i sentrum da jeg var nede igjen, spiste falafel på Zatar som jeg hadde sett meg ut før jeg dro, tok en øl. Hele kvelden imens jeg gikk rundt i byen kunne jeg ikke gjøre noe annet enn å heve øyenbrynene over reisen, absurditeten i hele helgen min, å desperat jage en returbillett som enda ikke var gått tapt. Nå hadde jeg nådd the final destination og jeg hadde knapt tid til å gjøre noe av det jeg hadde planlagt der, annet enn å bare drifte rundt og ta inn byen.


Neste morgen sto jeg opp med tre timers margin for å sikre at jeg rakk flyet hjem. Det ville blitt ekstremt pinlig om jeg forsov meg til flyet hjem og; da hadde jeg sagt takk og farvel, skiftet identitet og flyttet til New Zealand (gitt at jeg hadde rukket flyet dit når den tid kom). Det var en lys og fin dag, gikk igjen gjennom hele byen for å finne togstasjonen, hvor jeg deretter brukte nesten førtifem minutter på togstasjonen på å finne ut hvor flytoget gikk fra. En billett med flytoget kostet syv kroner; det var til å grine av. På flyplassen gikk jeg inn gjennom en passkontroll jeg ikke skulle gjennom og endte opp innesperret på en gate som skulle til Tel Aviv, uten en eneste flyplassansatt i sikte. Etter å ha brutt en del regler kom jeg meg tilbake til Schengen-flyene og fant Oslo-flighten akkurat i tide til boarding, bare for å bli tatt til siden av crewet fordi setet mitt var ved nødutgangen på midten og de ikke kunne tro at jeg var over 16 år.

Sittende på flyet tenkte jeg at dette måtte være en seier: jeg hadde klart å *reise denne reisen* (livet er et lære, man må alltid lære – Mayoo) selv om det tydeligvis var meningen at jeg skulle ha uflaks hele veien. Jeg kan virkelig anbefale å reise i Baltikum, det er så mye fint å se, så mye å gjøre, ikke så veldig dyrt med mindre du demonstrativt bestiller overprisa hotellrom, og hvis du har litt lengre tid enn meg (lol) får du kanskje litt mer inntrykk av byene også. Hadde jeg hatt mer tid hadde jeg blitt en dag lengre i Helsinki, kanskje stoppet i Pärnu i Estland for å bade, og iallefall gitt meg selv en dag i Riga. Perfekt ukestur, dere. Ikke skvis det inn på en helg!

Jeg er ikke helt ferdig med reisinga: imens jeg skriver dette er jeg i Stockholm med moren og broren min; dette er den fjerde dagen vår her og vi skal bli her i to dager til. Herrejesus. Det er så varmt og sommerlig her, på torsdag tok vi en båt et lite stykke ut i skjærgården og ble der hele ettermiddagen. Har ligget på et svaberg, lest Knausgård og blitt skrekkelig solbrent, spist på A Bowl, gått gatelangs, drukket øl på Mosebacke, vært på Abba-museet og spist mye is. Elsker dette midlertidige livet <3 Snart er det Oslo, jobbing og Blindern igjen. Og forhåpentligvis litt Oslo-sommer. Vi ser det an.

23.07.16
1 Uncategorized
_

Baltikum


Her kommer et aldri så lite reisebrev fra soloturen der alt gikk galt! Torsdag morgen, da jeg skulle dra til Vilnius, hovedstaden i Litauen, våknet jeg i min egen seng på Sagene av dagslyset som sivet inn gjennom vinduet, og av stillheten som lå i hele gata utenfor. Jeg lå der noen sekunder og funderte over det faktum at noe var galt – jeg burde ha blitt vekket av en alarm, jeg burde ikke vært uthvilt, som jeg var da. Jeg hadde satt på fire-fem alarmer fra 4:45 til 5:15. Etter et par sekunder til slo det meg plutselig – f l y e t, og jeg kastet meg over mobiltelefonen for å se hva klokken var. 8:23. Flyet hadde gått for en time siden. Hel ve TE.

Jeg hadde da altså sovet tungt gjennom alle alarmene (går det an?!?!?!? jeg har aldri vært så pinlig berørt av meg selv i hele mitt liv) og mistet flyet til en ferie jeg hadde brukt lang tid på å planlegge. Jeg skulle bo på et fint hostell i en gammel herskapsbolig ute i skogen, dra på en dagstur til slottet i Trakai og skrive iallefall ti sider. Være alene i noen dager og bare nyte forandringen av omgivelser. Finne meg sjæl, dere vet. Men nei, den planen måtte jeg forkaste med en gang. Alle billettene til Vilnius samme dag kostet typ 3000 kr. Herregud, hva gjør man da?

Svar: Man får panikk, selvfølgelig. Det er sikkert hysterisk morsomt om en uke, men der og da var det helt krise. Men –  utrolig nok fant jeg en usannsynlig billig flybillett til Helsinki samme ettermiddag, og bestemte meg for å bruke helgen på å reise gjennom Baltikum for å rekke flyet fra Vilnius til Oslo igjen søndagen. Torsdag kveld og fredag formiddag var jeg i Helsinki, fredag ettermiddag og i dag morges var jeg i Tallinn, og nå er jeg på vei til Vilnius for å ha siste kvelden min der. Pheeew. Noe veldig planlagt ble med ett veldig impulsivt.

Hostellet i Helsinki som jeg hadde booket uten å lese noe mer om det enn prisen viste seg å være et hippiekollektiv med den merkeligste gjestesammensetningen jeg noen gang har sett (mer om det på twitter). Et lite plusspoeng: de hadde mange søte selskapssyke katter der. Hun her var helt hvit og fulgte etter meg overalt.

Processed with VSCO with a6 preset
Fredag sto jeg opp tidlig for å rømme hippiereiret og de bisarre folkene på seksmannsrommet jeg var på. Jeg dro inn til bydelen Kallio, som jeg hadde googlet meg fram til. Gentrifisert arbeiderklassestrøk & all that jazz, det minnet meg litt om Grünerløkka/Södermalm. Det styrtregnet, og gatene var nesten helt folketomme.
Processed with VSCO with e3 preset
Kaffebaren Good Life Coffee. A+ på kaffe og A+ på omgivelser.
Processed with VSCO with e3 preset

Secondhandbutikken Frida Marina, som hadde mye fin Marimekko-vintage. Jeg brukte sikkert en time der inne på å bare kikke og prøve og grave meg dypere ned i lageret. Fant en fin blågrønn silkekjole fra 70-tallet som jeg gleder meg til å bruke ved en finere anledning i sommer, hvis det noen gang blir ordentlig varmt igjen :)
Processed with VSCO with a6 presetFikk kjeft av innehaveren til bruktbutikken lenger nede i gata for at jeg ikke snakket finsk. «Jeg er her bare en dag,» sa jeg, «THAT IS NO EXCUSE,» sa han, før han beordret meg til å fikse stroppene på ryggsekken min, fordi det ikke var bra for ryggen min. «You have back problems right?» og jeg bare …jo, but ain’t telling you that. Så forsøkte han å selge meg Arabia-eggeglass til 10 euro stykket, siden jeg var norsk og rik :) Gikk ikke. Bruktbutikken var forøvrig også spot on i den stilen som norske bloggere hadde besvimt av i typ 2009. Veldig twee.Processed with VSCO with e1 presetKlokken var plutselig såpass mye at jeg måtte dra til havnen for å sjekke inn på fergen jeg skulle ta til Tallinn. Det regnet noe helt hinsides. Horder med folk sto under ymse tak og søkte ly. Jeg skulle egentlig ønske jeg hadde dratt til Tallinn tidlig på morgenen, for det var så begrenset hva jeg fikk gjort i Helsinki med det været. En annen gang. Jeg fikk heller ikke sett nok av byen til å danne et skikkelig inntrykk, men det var kanskje også fordi jeg ikke var noe særlig forberedt på at jeg skulle dit.IMG_20160715_213713
Etter to timer over Østersjøen var jeg i Tallinn. Jeg bodde på et koselig hotell i gamlebyen, hadde booket rommet natten i forveien som en slags reaksjon på hostellet jeg var stuck med i Helsinki. Å bo på hotell sprengte også feriebudsjettet fullstendig, sånn i retrospektiv. Heheh.Processed with VSCO with hb2 presetIMG_20160715_213911IMG_20160716_100520 (1)Jeg brukte ettermiddagen på å loke rundt og gå meg fullstendig vill i gamlebyen. På kvelden spiste jeg på en avslappet og fin restaurant, før jeg traff noen briter jeg hadde blitt kjent med tidligere på dagen. Drakk noen sterke whiskydrinker, snakket om London vs Oslo, reiseerfaringer og Brexit, før de viste meg et utkikkspunkt på toppen av en høyde, hvor de få skyskraperene i byen ruvet over det røde takene i gamlebyen. For en by. Jeg hadde ikke så høye forventninger til Tallinn, og altså, jeg vet ikke helt hva som finnes utenfor gamlebyen, men det var så fint og behagelig der. Turistigt af, men samtidig autentisk. Og veldig trygt. Helt stille om natta, det var som å gå rundt på et stort mørklagt filmsett som skulle forestille en middelalderby.Processed with VSCO with c2 presetI dag morges angret jeg litt på at jeg hadde brukt så mye penger på hotellrom, jeg sov bare tre-fire timer før jeg måtte opp for å rekke bussen til Vilnius. Jeg kunne like gjerne vært på en åttepersoners sovesal på et hostell. I dag har jeg bare sittet på en buss, litt sånn redusert etter i natt, parasetknaskende og trøtt. Topografien her er ikke så dramatisk heller. Men det er en ganske lyxig buss, med bra wifi og iPader med mange nye filmer festet til hvert sete, så tiden har gått fort. I skrivende stund er jeg i Latvia og ser på Pitch Perfect 2. Om tre timer er jeg i Vilnius; der jeg egentlig skulle ha vært hele tiden, for fire-fem anvendelige timer i stedet for fire dager. Uansett, what a ride. For tre dager siden hadde jeg aldri gjettet at jeg kom til å være i Finland denne helgen. Eller Estland. Eller Latvia.

(En ting jeg må si, er at soloferie ikke er like skummelt som jeg trodde. Noe som også var grunnen til at jeg gjorde dette i utgangspunktet, for å bli kvitt fobien for å være alene over lengre tid. Da jeg gjorde det for to år siden i Tyskland var det ikke så vellykket og jeg tenkte at jeg ALDRI kom til å gjøre det igjen, men de siste dagene har vært veldig bra. Selv om jeg store deler av tiden bare har hengt med <3meg selv<3. Du trenger ikke å vente på at noen skal bli med hvis du har lyst til å reise et sted. Bare gjør det!)

Miljøskifte

wp-1467985390990.jpgwp-1467926419801.jpg
Et lite hverdagsinnlegg: Man kan bli helt livsforvirret av å tilbringe to og en halv uke på naturferie langs Helgelandskysten – med ett ble jeg et FRILUFTSMENNESKE, sminkeløs, ikledd turtøy, helt ruset på å gå fjellturer, padle kajakk og stirre på midnattssola. Typ tenker på å begynne å padle kajakk fast tilbake i Oslo igjen. Og gå turer til DNT-hytter i helgene. Men den tilstanden varer jo ikke forevig, og nå er jeg i Bergen en uke for å hjelpe pappa med å pusse opp loftsstua hjemme hos han og catche litt opp med familie og venner. Går med normale klær igjen (halleluja), tar narsissistiske selfies, klapper katter, leser bøker, ser serier og spiser is ute på terrassen. Akkurat slik jeg tilbrakte de ikke-eksisterende somrene i Bergen da jeg var tenåring. Det er noe nostalgisk ved det.

8.07.16
5 Uncategorized
_

Láhko

Processed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with g3 preset
Denne zen-ferien fortsetter og de siste to dagene har blitt tilbrakt i Láhko nasjonalpark, boende i en gammel, erke-autentisk gammeldags norsk hytte uten strøm eller innlagt vann, en halvtime-times gåtur unna alt. Et hinsides nydelig sted med den merkeligste naturen jeg har sett hittil i Norge (jeg fikk akutt lyst til å studere geologi), et karstlandskap, dype fjellsprekker ut av intet, kalksjøer og underjordiske elver.

Hytta har tilhørt familien i nord i generasjoner; da vi bladde gjennom hytteboka fant vi ut at faren min hadde vært her da han var fem, underskriften hans i store blokkbokstaver mellom alle andres sirlige signatur. Vi har gått en lang tur i fjellet, lest bøker, spilt uendelig mye kort og kjølt ned øl i den semi-islagte innsjøen fem meter unna hytta. Pluss fått helt ruglete skuldre og legger av monstermyggen her oppe :( Nord-Norge leverer.

Follow and Like: