Ærlighetsminuttet

Me
Jeg har ikke billetter til Øya og jeg kan ikke ikke være på Øya
(Det er fysisk umulig, for jeg har vært på Øya hvert år siden 2009
og har ingen ingen ingen planer om å bryte den tradisjonen)
Blakk fordi Lånekassen sendte brevet til København istedet
og jeg stolte ikke nok på kodebrikken min til å velge elektronisk signering
Jeg har ikke et rom i Oslo enda, og om jeg får et kan jeg ikke betale
for det før brevet er hos meg i Norge og det er sikkert flere uker til
og det går jo fint siden jeg har steder jeg kan bo midlertidig,
men jeg hater å ikke ha full kontroll over ting selv
jeg har lyst til å klare alt på egen hånd
å aldri trenge å be noen om noe som helst
å være helt fullstendig uavhengig, men det glipper jo
Blir stressa over de minste små tingene;
som det at jeg ikke aner hvordan jeg kommer meg til Blindern,
hvilken trikk eller t-bane eller buss jeg skal ta fra Jernbanetorget
Jeg er redd for at jeg er dummere enn alle de andre på studiet mitt
Jeg er redd for at jeg ikke skal ha nok selvdisiplin til å studere
Jeg er redd for at jeg ikke kommer til å ha nok venner i Oslo
At jeg kommer til å stirre i taket alt for mange lørdagskvelder
Selv om jeg vet at det ikke er sant i det hele tatt
Altså, akkurat samme dansen med meg selv som da jeg flytta til Kbh
Og jeg har det jo bra, sånn egentlig, jeg kan ikke klage, sånn egentlig
Jeg sier hele tiden at jeg skal slutte å synes synd på meg selv
Jeg sitter på min egen skulder og sier «oh my god, slutt med det der»
Savner København noe intenst og vanvittig, der visste jeg alt
Men allikevel kunne jeg ikke vært noe annet sted enn Oslo akkurat nå
Håper jeg ikke smuldrer opp før studiestart på mandag
Håper jeg ikke smuldrer opp etter studiestart heller


  1. oi.
    jeg kjenner meg så igjen i dette at det gjør vondt.

  2. Karen sier:

    begynte å lese den igjen i går. kommer til å forelske meg i Jacob all over again. og det ordner seg kjære. det gjør det alltid.

  3. Pernille sier:

    Jeg kjenner meg veldig veldig igjen fra før jeg begynte på universitetet. Jeg tror den frykten er en bra ting, selv om det føles som den kjører innvollene dine i en blender. Det betyr at du bryr deg! Jeg lover at det ordner seg! Lover. <3

  4. Synne sier:

    Søta! Alt kommer til å gå kjempefint, så klart!
    Du er så flink til å sette ord på følelser, og jeg tror at alle som har begynt på universitetet kan kjenne seg igjen.
    (Forresten, hihi: Om du på noe tidspunkt føler at du ikke har fått deg mange nok venner i Oslo, så send meg en melding, og så tar vi en kaffe og en klem!)

  5. Maren sier:

    Og vips så er alle bekymringer borte, du vet hvilken trikk som går hvor, og du smiler og danser med fine venner. Helt sant! Og jeg sier som Synne, jeg drikker gjerne kaffe med deg! (Hvis jeg kan få bestille te i stedet, hihi).<3

  6. Martha sier:

    Jeg skal også flytte til Oslo, og det er kjempeskummelt og spennende på en gang. Det kommer til å ordne seg, det er jeg sikker på. Du har jo bodd ett år i København, hva er vel Oslo? :)

  7. Sigrid sier:

    Haha, akkurat sånn der var jeg i fjor! Last ned ruter-appen du, og følg mengden :)

  8. Malina sier:

    Det skal gå bra, du får se.

  9. marie sier:

    åh det kommer til å gå bra. Jeg bor også i oslo – jeg tar gjerne en kaffe en dag :) Og tbanen stopper rett ved universitetet!

  10. SynLar sier:

    Alt ordner seg, alltid. Det er bare å stresse ned så godt man greier, til livet er der man vil ha det igjen.

  11. Anette sier:

    Skjønner godt at du er nervøs i forhold til studiestart. Vanligvis pleier universitetet å arrangere en fadderuke. Jeg antar at dette gjelder psykologi også. I så fall tenker jeg at neste uke kommer til å gå kjempefort. Du kommer til å bli kjent med en rekke nye mennesker på svært kort tid og plutselig er semesteret igang…

    Jeg tenker at det viktigste for din del må være å finne ut hvorvidt du liker faget og om du ønsker å studere dette videre. Bare husk at livet er mer enn hva en presterer…

    Ps. Du er ikke alene om å oppleve at trikkesystemet og t-banen er svært forvirrende og fremmed. Det går seg til etter hvert.

  12. Caroline sier:

    Skjønner deg kjempegodt, og elsker hvor ærlig du er. Veldig fint skrevet. Oslo er ikke så farlig som man tror, og alt ordner seg etterhvert. Kanskje ikke alt sammen, helt samtidig, men litt etter litt faller alt på plass. Og så kanskje noe av det fucker seg skikkelig opp igjen, men da er det andre ting som går dritbra. Sånn er livet liksom.

  13. eirinsurr sier:

    litt på etterskudd, men lykke til, kanskje har det allerede gått bra :)

  14. samovaren sier:

    så ærleg og fint. eg har mykje av den same frykta når det gjeld studie.

Leave a comment




Follow and Like: