4. august

Me in my roomMe in my roomMe in my room
Jeg er i Oslo igjen. Jeg jobber nesten hver dag i tre uker, erstatter den ene eukalyptusplanten som døde imens jeg var på ferie med en yuccapalme og en echeveria og to grønnplanter til og et lite ficus ginseng-tre, har som halvårsmål å få det mintgrønne rommet til å se ut som en jungel, en gammel dame jeg selger en begonia til spør om jeg kommer fra Sunnmøre, jeg redigerer bilder fra resten av Tyskland, jeg sover til lydene av folk som er på vei hjem fra byen, de går alltid gjennom gata vinduet mitt vender mot. Studentbyen jeg bor i har begynt å svirre igjen. Det er tropevarmt en stund og jeg bader iallefall annenhver dag og spiser is iallefall hver dag, og nesten alle vennene mine er på ferie, kjæresten drar på ferie, jeg hører på Tusvik & Tønne imens jeg går gatelangs og ler for meg selv. Det er fremdeles ikke internett i hybelen og jeg låner høye stabeler med dvder og bøker, leser meg gjennom Siri Hustvedts «Sommeren uten menn», ser meg gjennom første sesong av The Wire, av de svære HBO-seriemursteinene er det The Wire og Sopranos jeg har igjen. Jeg tar The Wire denne høsten, også tar jeg Sopranos til våren. Drar til Kulturhuset og blir der i flere timer fordi det regner. Planlegger prosjekter for høsten. Puster, lever.

Den siste dagen av interrailturen hadde jeg noen timer i København før jeg skulle ta flyet til Oslo. «Nå er det et år siden jeg flyttet,» tenkte jeg imens jeg gikk bortover Skindersgate, jeg hadde tre timer på meg og gadd ikke å dra til Vesterbro eller Nørrebro, gadd ike å drifte rundt der, så jeg fløt med turistene i Indre By, kjøpte en kjole på Urban Outfitters og spiste en salat på et sted i Studiestrædet. Tiden fløy og jeg gjorde ikke noe av det som jeg hadde planlagt. Spiste frozen yoghurt imens jeg gikk langs kanalen v/ Christiansborg. Så hentet jeg bagasjen min på Hovedbanegården, tok toget til Kastrup og fløy hjem. Det er et år siden jeg flyttet derfra og slik har det blitt nå.

«Jeg kjenner fremdeles denne byen, har den fremdeles i lomma, om jeg så må sjekke lommene mine hele tiden for å forsikre meg om at ingenting har falt ut eller blitt tatt fra meg,» skrev jeg etter at jeg og J var der i april, og nå imens jeg går der, i juli, må jeg innse at byen har falt ut av lommen min og blitt plukket opp av noen andre, det er noen andre som har København i sin hule hånd nå, byen tilhører ikke helt meg lenger, den tilhører de som ble og de som flyttet dit da jeg dro og alle som puster og lever der og som har nøklene til en leilighet og en sykkel i bakgården, og jeg innser at det får være okay, at jeg kjenner byen men ikke er en beboer av den lenger, at jeg nå bor i Oslo, at så å si alt jeg trodde jeg hadde har blitt byttet ut med noe annet, for selv om det jeg har i Oslo er annerledes enn hva jeg hadde i Kbh er det faktisk, på mange måter, så uendelig mye mer. Nå begynner jeg på en bachelorgrad i midtøstenstudier med arabisk som rundt 50 begynner på og bare typ 8 stykker fullfører og det skremmer livet av meg, men om jeg gjør dette med alt jeg kan gi det, kan det ta meg til kroker av verden jeg for tre år siden aldri ville tenkt på å besøke, jeg har vært sammen med J i snart et år (herregud), de jeg omgås med på Blindern og kafeer og drar ut med i helgen er for det meste andre enn de jeg holdt nærmest for et år siden. Og jeg overlever. Tjueåra er tragifantastisk nok som det er. Embrace it. 

Så jeg ser fremover nå, dropper nostalgien og lengselen tilbake til en tilstand som ikke eksisterer lenger. Jeg er i Oslo, dette er byen min nå, snart er det Øya, jeg skal jobbe;  to dager skal jeg gå rundt og gi kaffe og sjokolade til andre frivillige, og når jeg er fri skal jeg se Queens Of The Stone Age, Thomas Dybdahl, The National, Vilde Tuv, Todd Terje, Omar Souleyman, Kråkesølv, Emilie Nicolas, Bombino, Aurora Aksnes, skal drikke overpriset øl med et par venner eller mutters alene (jeg ender alltid opp alene på Øya), og for første gang skal jeg gå hjem til meg selv, jeg skal ikke rekke et tog eller kræsje hos noen som vil hjem før meg. Neste uke begynner jeg på et nytt studie, jeg skal rølpe meg gjennom en ny fadderuke, selv om jeg kjenner Blindern, selv om jeg allerede har vært der i et år, og så skal jeg troppe opp på Blindern hver morgen og lære meg et nytt språk. J kommer hjem i kveld, om noen uker skal jeg til Bergen. Høsten kan bare komme.


  1. Julia sier:

    Oi, oi, oi, du må nesten skrive favorittbloggen min, du.

    Og sånn dønn, jeg kommer også til å ende opp aleine på konserter på øya, bare å skrike ut om du vil drikke en overprisa øl sammen i løpet av festivalen en gang!

  2. pernille sier:

    Det virker som om Oslo har blitt ditt, og det er fint å lese. Du skriver helt nydelig som alltid, og jeg som alltid har avskydd grønne planter, begynner å se appellen. Tjueårene er, som du sier, tragifantastisk, men det er jo fortsatt fantastisk. Kjedelig blir det iallefall ikke! Ha en fin sensommer, fine deg.

  3. caroline sier:

    «Jeg kjenner fremdeles denne byen, har den fremdeles i lomma, om jeg så må sjekke lommene mine hele tiden for å forsikre meg om at ingenting har falt ut eller blitt tatt fra meg,» <3 <3 <3 <3 <3

  4. Lisbeth sier:

    Hver gang jeg leser bloggen din får jeg så lyst til å studere, selv om jeg egentlig ikke vil det og jeg virkelig ikke aner hva jeg skulle ha studert. Men jeg elsker bildet du maler og forelsker meg alltid sånn i dette bildet. Du er flink!

  5. Gitte sier:

    Du skriver så utrolig fint! Jeg har egentlig aldri følt at en by er min, men det er fordi jeg utforsker så lite. Bare reiser de samme rutene til de samme stedene om og om igjen.

  6. Eirin sier:

    Altså bloggen din <3 favoritt
    Jeg skal også rølpe meg gjennom fadderuka selv om jeg ikke har råd til det (fattig student-blues), kanskje vi sees?

Leave a comment




Follow and Like: