22.07

Jeg tror ikke noen blogg har lært meg mer om livsglede og kjærlighet enn denne: Page twohundred. Synne, jenta jeg ikke kjente annet enn via en nettadresse, var en av de vakreste. 
Nå er det et år siden den verste dagen. 77 mennesker borte, hele landet snudd på hodet. Tenner meg et lys, hører på det nyeste albumet til Sigur Rós og leser meg gjennom bloggen til Synne imens jeg tenker på alle som forsvant, og alle som mistet noen.
Det er et år siden, og det kommer alltid til å være uforståelig.

22.07.12
5 Uncategorized
_


  1. tine katrine sier:

    føles fortsatt like uvirkelig, helt rart at det aldri kommer til å kommer et nytt innlegg fra henne.

  2. Lisbeth sier:

    Hun var jenta bak en av mine favoritt blogger. Det var en stund siden jeg hadde vært inne på bloggen hennes og når jeg klikket meg inn rett etter det som skjedde så visste jeg ikke at hun var en av de 77. Det kom som ett sjokk. Å det hele ble med ett mye mer virkelig. Alt for virkelig og alt for vondt. Jeg tenker på henne hver gang jeg hører på Mumford and sons.

  3. Milla sier:

    føles uvirkelig, og som om d va igår. viktig å tenna lys. og gud som eg har vore uflink. te å kommentera på bloggen din. eg skjems. og seie unnskyld med rødmete kinn. men eg lese kvart innlegg som komme på bloglovin. du e ein av dei finaste. vil bare at du ska vita d.

    / hehe, så bra, trodde ingen kom te å lika min smak ;)

Leave a comment




Follow and Like: