Vilnius


Jeg kom til Vilnius tidlig på kvelden på lørdag, gikk gjennom hele byen til leiligheten jeg skulle sove i den natta. Jenta som møtte meg og låste meg der inn forsto ikke helt hvorfor jeg i utgangspunktet hadde tenkt å være der en hel helg. «Honestly I think you could see everything there is to see in a day, it’s kind of boring here.» Jeg nektet å innfinne meg det og det var heller ikke sant: overalt hvor jeg gikk var det steder jeg ville gå inn, uten å ha tid til det. Jeg fikk sett mye av byen og; med opphovne ankler etter å ha blitt bitt av noen fremmede insekter langs en elv i Helsinki (så ut som en høygravid Kim K), gikk jeg i nesten en time på jakt etter et døgnåpent apotek som jenta hadde gitt meg adressen til. Glamorøst. Apoteket lå på et Walmart-lignende kjøpesenter i en spøkelsesby av en bydel. Farmasøyten glante surt på meg og snurpet munnen sammen da jeg ikke snakket litauisk, det var så forventet at jeg nesten måtte le.

Jeg gikk opp til et utkikkspunkt som viste hele byen, grønne trær og horder av kirkespir i solnedgangen. Jeg gikk gjennom Uzupis, en bydel som hadde proklamert seg selv en selvstendig republikk, med en statue av Frank Zappa som jeg aldri fant. Nede fra høyden gikk jeg gjennom en botanisk hage, en botanisk hage jeg opprinnelig hadde planlagt å tilbringe flere timer i. Jeg hadde planer om å ligge i gresset og lese Purity av Jonathan Franzen, se om jeg endelig klarte å knekke koden det å like å lese Franzen virker som, jeg leste et sted en beskrivelse av ham som en kjølig forfatter, og slik opplevde jeg ham også da jeg leste Freedom: jeg klarte aldri å føle noe for handlingen, familien som han skildret. Da det ble klart at jeg skulle reise hele helgen og ikke bare være et sted dro jeg med en liten ryggsekk i stedet for en trillekoffert, bøker og speilreflekskameraet ble litt for tunge å bære. Så jeg leste ingenting imens jeg reiste, selv om jeg burde; jeg skrev litt, tegnet litt, hørte mest på podcasts.


Jeg gikk opp til enda et utkikkspunkt på toppen av en høyde, Gediminastårnet, sola var i ferd med å gå ned, jeg nådde toppen akkurat i tide til at himmelen ble mørkere og mørkere rosa, neonfarget. Jeg puslet litt rundt i sentrum da jeg var nede igjen, spiste falafel på Zatar som jeg hadde sett meg ut før jeg dro, tok en øl. Hele kvelden imens jeg gikk rundt i byen kunne jeg ikke gjøre noe annet enn å heve øyenbrynene over reisen, absurditeten i hele helgen min, å desperat jage en returbillett som enda ikke var gått tapt. Nå hadde jeg nådd the final destination og jeg hadde knapt tid til å gjøre noe av det jeg hadde planlagt der, annet enn å bare drifte rundt og ta inn byen.


Neste morgen sto jeg opp med tre timers margin for å sikre at jeg rakk flyet hjem. Det ville blitt ekstremt pinlig om jeg forsov meg til flyet hjem og; da hadde jeg sagt takk og farvel, skiftet identitet og flyttet til New Zealand (gitt at jeg hadde rukket flyet dit når den tid kom). Det var en lys og fin dag, gikk igjen gjennom hele byen for å finne togstasjonen, hvor jeg deretter brukte nesten førtifem minutter på togstasjonen på å finne ut hvor flytoget gikk fra. En billett med flytoget kostet syv kroner; det var til å grine av. På flyplassen gikk jeg inn gjennom en passkontroll jeg ikke skulle gjennom og endte opp innesperret på en gate som skulle til Tel Aviv, uten en eneste flyplassansatt i sikte. Etter å ha brutt en del regler kom jeg meg tilbake til Schengen-flyene og fant Oslo-flighten akkurat i tide til boarding, bare for å bli tatt til siden av crewet fordi setet mitt var ved nødutgangen på midten og de ikke kunne tro at jeg var over 16 år.

Sittende på flyet tenkte jeg at dette måtte være en seier: jeg hadde klart å *reise denne reisen* (livet er et lære, man må alltid lære – Mayoo) selv om det tydeligvis var meningen at jeg skulle ha uflaks hele veien. Jeg kan virkelig anbefale å reise i Baltikum, det er så mye fint å se, så mye å gjøre, ikke så veldig dyrt med mindre du demonstrativt bestiller overprisa hotellrom, og hvis du har litt lengre tid enn meg (lol) får du kanskje litt mer inntrykk av byene også. Hadde jeg hatt mer tid hadde jeg blitt en dag lengre i Helsinki, kanskje stoppet i Pärnu i Estland for å bade, og iallefall gitt meg selv en dag i Riga. Perfekt ukestur, dere. Ikke skvis det inn på en helg!

Jeg er ikke helt ferdig med reisinga: imens jeg skriver dette er jeg i Stockholm med moren og broren min; dette er den fjerde dagen vår her og vi skal bli her i to dager til. Herrejesus. Det er så varmt og sommerlig her, på torsdag tok vi en båt et lite stykke ut i skjærgården og ble der hele ettermiddagen. Har ligget på et svaberg, lest Knausgård og blitt skrekkelig solbrent, spist på A Bowl, gått gatelangs, drukket øl på Mosebacke, vært på Abba-museet og spist mye is. Elsker dette midlertidige livet <3 Snart er det Oslo, jobbing og Blindern igjen. Og forhåpentligvis litt Oslo-sommer. Vi ser det an.

Skrevet av Åshild, 23rd juli 2016.

Baltikum


Her kommer et aldri så lite reisebrev fra soloturen der alt gikk galt! Torsdag morgen, da jeg skulle dra til Vilnius, hovedstaden i Litauen, våknet jeg i min egen seng på Sagene av dagslyset som sivet inn gjennom vinduet, og av stillheten som lå i hele gata utenfor. Jeg lå der noen sekunder og funderte over det faktum at noe var galt – jeg burde ha blitt vekket av en alarm, jeg burde ikke vært uthvilt, som jeg var da. Jeg hadde satt på fire-fem alarmer fra 4:45 til 5:15. Etter et par sekunder til slo det meg plutselig – f l y e t, og jeg kastet meg over mobiltelefonen for å se hva klokken var. 8:23. Flyet hadde gått for en time siden. Hel ve TE.

Jeg hadde da altså sovet tungt gjennom alle alarmene (går det an?!?!?!? jeg har aldri vært så pinlig berørt av meg selv i hele mitt liv) og mistet flyet til en ferie jeg hadde brukt lang tid på å planlegge. Jeg skulle bo på et fint hostell i en gammel herskapsbolig ute i skogen, dra på en dagstur til slottet i Trakai og skrive iallefall ti sider. Være alene i noen dager og bare nyte forandringen av omgivelser. Finne meg sjæl, dere vet. Men nei, den planen måtte jeg forkaste med en gang. Alle billettene til Vilnius samme dag kostet typ 3000 kr. Herregud, hva gjør man da?

Svar: Man får panikk, selvfølgelig. Det er sikkert hysterisk morsomt om en uke, men der og da var det helt krise. Men –  utrolig nok fant jeg en usannsynlig billig flybillett til Helsinki samme ettermiddag, og bestemte meg for å bruke helgen på å reise gjennom Baltikum for å rekke flyet fra Vilnius til Oslo igjen søndagen. Torsdag kveld og fredag formiddag var jeg i Helsinki, fredag ettermiddag og i dag morges var jeg i Tallinn, og nå er jeg på vei til Vilnius for å ha siste kvelden min der. Pheeew. Noe veldig planlagt ble med ett veldig impulsivt.

Hostellet i Helsinki som jeg hadde booket uten å lese noe mer om det enn prisen viste seg å være et hippiekollektiv med den merkeligste gjestesammensetningen jeg noen gang har sett (mer om det på twitter). Et lite plusspoeng: de hadde mange søte selskapssyke katter der. Hun her var helt hvit og fulgte etter meg overalt.

Processed with VSCO with a6 preset
Fredag sto jeg opp tidlig for å rømme hippiereiret og de bisarre folkene på seksmannsrommet jeg var på. Jeg dro inn til bydelen Kallio, som jeg hadde googlet meg fram til. Gentrifisert arbeiderklassestrøk & all that jazz, det minnet meg litt om Grünerløkka/Södermalm. Det styrtregnet, og gatene var nesten helt folketomme.
Processed with VSCO with e3 preset
Kaffebaren Good Life Coffee. A+ på kaffe og A+ på omgivelser.
Processed with VSCO with e3 preset

Secondhandbutikken Frida Marina, som hadde mye fin Marimekko-vintage. Jeg brukte sikkert en time der inne på å bare kikke og prøve og grave meg dypere ned i lageret. Fant en fin blågrønn silkekjole fra 70-tallet som jeg gleder meg til å bruke ved en finere anledning i sommer, hvis det noen gang blir ordentlig varmt igjen :)
Processed with VSCO with a6 presetFikk kjeft av innehaveren til bruktbutikken lenger nede i gata for at jeg ikke snakket finsk. «Jeg er her bare en dag,» sa jeg, «THAT IS NO EXCUSE,» sa han, før han beordret meg til å fikse stroppene på ryggsekken min, fordi det ikke var bra for ryggen min. «You have back problems right?» og jeg bare …jo, but ain’t telling you that. Så forsøkte han å selge meg Arabia-eggeglass til 10 euro stykket, siden jeg var norsk og rik :) Gikk ikke. Bruktbutikken var forøvrig også spot on i den stilen som norske bloggere hadde besvimt av i typ 2009. Veldig twee.Processed with VSCO with e1 presetKlokken var plutselig såpass mye at jeg måtte dra til havnen for å sjekke inn på fergen jeg skulle ta til Tallinn. Det regnet noe helt hinsides. Horder med folk sto under ymse tak og søkte ly. Jeg skulle egentlig ønske jeg hadde dratt til Tallinn tidlig på morgenen, for det var så begrenset hva jeg fikk gjort i Helsinki med det været. En annen gang. Jeg fikk heller ikke sett nok av byen til å danne et skikkelig inntrykk, men det var kanskje også fordi jeg ikke var noe særlig forberedt på at jeg skulle dit.IMG_20160715_213713
Etter to timer over Østersjøen var jeg i Tallinn. Jeg bodde på et koselig hotell i gamlebyen, hadde booket rommet natten i forveien som en slags reaksjon på hostellet jeg var stuck med i Helsinki. Å bo på hotell sprengte også feriebudsjettet fullstendig, sånn i retrospektiv. Heheh.Processed with VSCO with hb2 presetIMG_20160715_213911IMG_20160716_100520 (1)Jeg brukte ettermiddagen på å loke rundt og gå meg fullstendig vill i gamlebyen. På kvelden spiste jeg på en avslappet og fin restaurant, før jeg traff noen briter jeg hadde blitt kjent med tidligere på dagen. Drakk noen sterke whiskydrinker, snakket om London vs Oslo, reiseerfaringer og Brexit, før de viste meg et utkikkspunkt på toppen av en høyde, hvor de få skyskraperene i byen ruvet over det røde takene i gamlebyen. For en by. Jeg hadde ikke så høye forventninger til Tallinn, og altså, jeg vet ikke helt hva som finnes utenfor gamlebyen, men det var så fint og behagelig der. Turistigt af, men samtidig autentisk. Og veldig trygt. Helt stille om natta, det var som å gå rundt på et stort mørklagt filmsett som skulle forestille en middelalderby.Processed with VSCO with c2 presetI dag morges angret jeg litt på at jeg hadde brukt så mye penger på hotellrom, jeg sov bare tre-fire timer før jeg måtte opp for å rekke bussen til Vilnius. Jeg kunne like gjerne vært på en åttepersoners sovesal på et hostell. I dag har jeg bare sittet på en buss, litt sånn redusert etter i natt, parasetknaskende og trøtt. Topografien her er ikke så dramatisk heller. Men det er en ganske lyxig buss, med bra wifi og iPader med mange nye filmer festet til hvert sete, så tiden har gått fort. I skrivende stund er jeg i Latvia og ser på Pitch Perfect 2. Om tre timer er jeg i Vilnius; der jeg egentlig skulle ha vært hele tiden, for fire-fem anvendelige timer i stedet for fire dager. Uansett, what a ride. For tre dager siden hadde jeg aldri gjettet at jeg kom til å være i Finland denne helgen. Eller Estland. Eller Latvia.

(En ting jeg må si, er at soloferie ikke er like skummelt som jeg trodde. Noe som også var grunnen til at jeg gjorde dette i utgangspunktet, for å bli kvitt fobien for å være alene over lengre tid. Da jeg gjorde det for to år siden i Tyskland var det ikke så vellykket og jeg tenkte at jeg ALDRI kom til å gjøre det igjen, men de siste dagene har vært veldig bra. Selv om jeg store deler av tiden bare har hengt med <3meg selv<3. Du trenger ikke å vente på at noen skal bli med hvis du har lyst til å reise et sted. Bare gjør det!)

Skrevet av Åshild, 16th juli 2016.
Stikkord:,

Miljøskifte

wp-1467985390990.jpgwp-1467926419801.jpg
Et lite hverdagsinnlegg: Man kan bli helt livsforvirret av å tilbringe to og en halv uke på naturferie langs Helgelandskysten – med ett ble jeg et FRILUFTSMENNESKE, sminkeløs, ikledd turtøy, helt ruset på å gå fjellturer, padle kajakk og stirre på midnattssola. Typ tenker på å begynne å padle kajakk fast tilbake i Oslo igjen. Og gå turer til DNT-hytter i helgene. Men den tilstanden varer jo ikke forevig, og nå er jeg i Bergen en uke for å hjelpe pappa med å pusse opp loftsstua hjemme hos han og catche litt opp med familie og venner. Går med normale klær igjen (halleluja), tar narsissistiske selfies, klapper katter, leser bøker, ser serier og spiser is ute på terrassen. Akkurat slik jeg tilbrakte de ikke-eksisterende somrene i Bergen da jeg var tenåring. Det er noe nostalgisk ved det.

Skrevet av Åshild, 8th juli 2016.

Láhko

Processed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with g3 preset
Denne zen-ferien fortsetter og de siste to dagene har blitt tilbrakt i Láhko nasjonalpark, boende i en gammel, erke-autentisk gammeldags norsk hytte uten strøm eller innlagt vann, en halvtime-times gåtur unna alt. Et hinsides nydelig sted med den merkeligste naturen jeg har sett hittil i Norge (jeg fikk akutt lyst til å studere geologi), et karstlandskap, dype fjellsprekker ut av intet, kalksjøer og underjordiske elver.

Hytta har tilhørt familien i nord i generasjoner; da vi bladde gjennom hytteboka fant vi ut at faren min hadde vært her da han var fem, underskriften hans i store blokkbokstaver mellom alle andres sirlige signatur. Vi har gått en lang tur i fjellet, lest bøker, spilt uendelig mye kort og kjølt ned øl i den semi-islagte innsjøen fem meter unna hytta. Pluss fått helt ruglete skuldre og legger av monstermyggen her oppe :( Nord-Norge leverer.

Skrevet av Åshild, 1st juli 2016.
Stikkord:,

Nord


«Jeg lever et ganske organisk liv her,» skriver jeg til venner på facebook, og det er sant, selv om mye av tiden har blitt tilbrakt i en bil, kjørende på vei oppover. Men nå har vi nådd det endelige målet, Glomfjord, og nå er vi bare her en stund. Går fjellturer, telter i midnattssol, leser ut bøker og spiser fisk vi har fanget selv. Alt det der. Helgelandskysten er skrekkelig vakker, alt ser ut som et postkort. For noen dager siden besteg vi et av fjellene til De syv søstre, helgen som var dro vi til Svartisen, tok en båt over fjorden, syklet inn til bunnen av isbreen, nærmest klatret oss opp gjennom tåken til en hytte med det veldig passende navnet Tåkeheimen, 1100 meter over havet. Jeg satt klisjéisk nok ute halve natta og stirret ut over fjellet og hørte på Sigur Rós, det var et slikt landskap, spisse fjelltopper stikkende opp over skydekket som skjær ute på havet. Det gjør godt å være i Nord-Norge, å komme tettere inn på en natur som kan virke forferdelig langt unna når man er i Oslo. Jeg kan ikke tro at jeg ikke har vært her før nå.

Denne sommeren blir sommeren, tror jeg, jeg endret litt på planer og jobbvakter og plutselig skal jeg være i Bergen en liten uke også, imellom alt, nå rett etter Nord-Norge, jeg skal hjelpe pappa med å pusse opp den nye leiligheten hans, skal håpe den bergenske sommeren inntreffer iallefall en dag eller to. Jeg har fem uker ferie i strekk og det blir en salig lettelse fra sist sommer som kan oppsummeres som sommeren jeg var på Roskilde og slo opp med en kjæreste. Jeg hatet hele den sommeren, det eneste jeg ville var å sette meg på det flyet til Kairo og komme meg til helvete vekk, og det føltes som om Kairo var den egentlige sommerferien min, det var der jeg fikk fred. I år har jeg en annen innstilling og et annet liv, jeg skal så himla mye, og alt av det gleder jeg meg til. Jeg gleder meg til å pusle rundt i Bergen, gleder meg til å reise alene i Vilnius en helg og bare eksistere, jeg gleder meg til å være en hel uke i Stockholm, jeg gleder meg til oslosommeren i august, å vie hele dager til venner, bading, bøker, alt jeg allerede har listet opp her så mange ganger før, i så mange tidligere innlegg, jeg tror jeg er en enkel blogger å parodiere. Kanskje jeg klarer å skrive noe annet i sommer, kanskje jeg endelig vil klare å gi meg selv et tema for et innlegg og skrive om kun det. Sjekker inn med dere når jeg er i Bergen og ser om det går. Auf wiedersehen.

PS: Følg meg gjerne på snapchat for masse naturspam fra Nord-Norge! thelabyrinthine heter jeg der, som jeg heter ca alle andre steder på nettet.

Skrevet av Åshild, 28th juni 2016.

Oslosommeren, uke 1


Klipper en pannelugg og pådrar meg en identitetskrise. Løper trappeløp med Kristina en formiddag og er støl i fire dager etter. Drikker øl nesten hver dag. Er på en hagefest på toppen av en høyde, danser i en kjeller med masse folk jeg ikke kjenner. Faller i en trapp og får et blåmerke som ser ut som en fjern galakse. Låner ti bøker på biblioteket; Murakami, Franzen, Munro. Ser en hel sesong av The Affair i senga. Ser Explosions In The Sky på Rockefeller og innfrir en drøm jeg har hatt siden jeg var 14. De spiller alle favorittsekvensene mine, det føles som å ha kommet hjem etter ni år. Spiser mye ferske bringebær, spiser mye vannmelon, drikker karaffelvis av vann i håp om å gløde litt mer.

Har lyst til å krype inn i et svart hull etter det som hendte i Orlando, mediedekningen, at en homofobisk hatkriminalitet og terrorhandling spesifikt rettet mot LGBTQ-miljøet skal «forenkles» til å handle om IS og våpenlovgivning, å se et slikt narrativ bli spilt ut i TV-segmenter der LGBTQ-aktivist Owen Jones blir overtrampet av nyhetsankere som mener de har en bedre definisjon av hva homofobi er enn han. Det er som å parere ordet feminisme med «ekvalisme», det er som å overkjøre black lives matter med «all lives matter.» Hva i all verden skal man klare å skrive om dette her, hva i all verden er riktig å skrive? Jeg sier meg iallefall enig med dette. Det er en helt kvalm tragedie. Alle tanker og kjærlighet går til ofrene og familiene deres.

Flyr til Molde på søndag for å treffe far og bror, vi skal kjøre oppover langs vestkysten, langt nordover. Vi skal sove i telt, gå i fjellet, spise fersk fisk og oppleve midnattssola for første gang. Jeg tenker å børste støv av kameraet mitt, selv om mobilkameraet mitt fungerer så fint at speilrefleks nesten er overflødig. Komme litt tilbake til de kreative interessene mine nå som arabisk er satt på pause. Ikke at det er satt på pause i hodet mitt, i går natt lå jeg i typ tjue minutter og tenkte ut en fiktiv samtale på egyptisk dialekt. Det er noe Stockholm-syndromsk over det hele. Jeg må holde språket ved like og samtidig ha fokus på nye ting. Jeg har mest lyst til å stupe videre ut i det, planene jeg legger for neste år bærer preg av det. Vi får se. Jeg forsøker i det minste å ta en liten ferie først.

Skrevet av Åshild, 16th juni 2016.

Igaza betyr ferie på arabisk

IMG_20160607_174640
Processed with VSCO with a6 preset
I dag tidlig hadde jeg muntlig eksamen i arabisk, og det gikk veldig, veldig fint. Det er en merkelig følelse; nå er jeg helt ferdig med arabisk for denne gang, de neste to semestrene skal jeg ta en 40-gruppe i noe helt annet og så skrive bacheloroppgaven. Herlighet. Det føles som slutten av en æra: fra å sitte og repetere det arabiske alfabetet høsten 2014 satt jeg nå, fire semestre senere, foran sensor og analyserte en biografisk tekst om Hoda Sharawy før vi skravlet om det gamle livet mitt i København i femten minutter.

Jeg syklet hjem i sola etterpå, før jeg tilbrakte noen timer sammen med Caroline i Botanisk hage. Tok til oss sol, gikk rundt i drivhusene og testet ut nye Handwerk. Etter det gjorde jeg noe så kjedelig som å kjøpe en ny hodepute, de siste ukene har jeg ikke fått til å sove før kl 3-4 om natta. Men i det hele tatt; bare å gjøre slike hverdagslige ting uten å ha studiene liggende i bakhodet. Slik har jeg ikke hatt det siden typ august-september i fjor. Konstant dårlig samvittighet over studiene. Men ikke nå, nå har jeg en hel sommer foran meg.

Jeg gleder meg slik til Oslosommeren, vil omfavne alle klisjeene, være på stranda eller i en park hvert sekund jeg ikke jobber med blomstene, skrive på egne prosjekter og låne høye stabler med bøker på biblioteket. Være turist i egen by. Sykle overalt. Dra steder jeg ikke har vært før. Så dere Oslo-jenter, hvor er favorittplassene deres om sommeren? Trenger tips!

Skrevet av Åshild, 7th juni 2016.

Bergen

Processed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with hb2 presetProcessed with VSCO with hb2 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with g3 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCOProcessed with VSCO
En uke før 17. mai ringte jeg moren min på vei hjem fra Blindern en kveld, «jeg kommer neste uke enten dere vil det eller ikke,» broren min var hos henne og de lo bare og sa ok, så hadde jeg to eksamener på to dager, skrev en grusom semesteroppgave om Libanon, hadde en grusom seks timers lang skoleeksamen, så dro jeg hjem og sov,  så drakk jeg en drink på Vingen med Caroline, gikk gjennom hele Oslo og forsøkte å lande litt, så dro jeg på jobb to dager i strekk, så tok jeg med meg kofferten min på jobb på pinseaften, så dro jeg rett til flyplassen etterpå og så var jeg i Bergen.

Og der gjorde jeg ingenting annet enn å være med familie og slappe av, gikk turer; opp Fløien og Blåmanen og Rundemanen og ned igjen, gjennom smau på Nordnes, langs Store Lungårdsvann, løp langs Svartediket en kveld og ble innhentet av pollenallergien hver gang jeg stoppet for å hvile litt. Klarte så vidt å smyge meg inn i bunaden min 17. mai. Holdt frokost hos pappa, spiste nybakt brød med fancy oster og marmelader og gikk ned til byen, traff Eva, spiste en is i regnet, tok ikke et eneste bilde. Satt på flyet på vei tilbake til Oslo med en skikkelig fin ro.

/ Og nå er jeg tilbake til eksamenstida igjen og tenker å finne roen en gang i juni. Hehe. Jeg gleder meg til den tiden av livet hvor vår ikke er synonymt med eksamen og lange dager på biblioteket. Har skrevet en vår/sommer-bucketlist over ting jeg skal gjøre når jeg er ferdig med dette. 1) Skrive mye, mye, mye mer. To be continued.

Skrevet av Åshild, 21st mai 2016.

Stemningsrapport

2016-05-03_04-30-22IMG_20160428_1805352016-04-20 07.47.37 1

Det finnes et kart over Libanon på soveromsveggen min, jeg hang det opp i håp om at det vil inspirere den store stygge semesteroppgaven jeg skal levere inn neste uke. Ikke at det virker. Jeg sitter mye på lesesalen og prokrastinerer, som nå, med kaffeflekker på t-skjorten og bustete hår. Jeg skriver dette blogginnlegget i stedet for å lese til eksamen, tar kaffepauser i stedet for å huke av punkter på listene over ting jeg skal gjøre. Forsøker å ikke tenke for mye på ting som er irrelevant for eksamen og livet mitt de neste ukene, alle de normale 23-årige stressmomentene man kan ha; fremtiden, hva i all verden jeg skal gjøre når bacheloren er ferdig om et år, hvorvidt jeg skal dra ut i Midtøsten igjen eller flytte til et annet land, skrive master eller søke jobb, same old song som de siste tre årene, nå er det vel snart på tide å ta meg sammen og rydde opp i ambisjonene mine. Jeg begynner å gå til Blindern om morgenen i stedet for å ta bussen, jeg kjøper en gammel rød DBS-sykkel på finn.no for bursdagspengene mine og begynner å sykle i stedet for å gå. Sykkelen blir kjøpt av en dame i Gamlebyen, hun spør om jeg har retrofeber, jeg ler og sier bare nei, men den har alt jeg trenger. Jeg trenger ikke mer enn tre gir. Jeg trenger ingen fancy spesialeffekter. Jeg trenger bare at den står der i bakgården og er klar alle de dagene jeg ikke vil vente på noen buss eller har noe jeg absolutt må rekke. Uken etter blir to sykler stjålet fra bakgården, enslige hjul ligger og flyter nede på bakken, jeg kjøper en svindyr kjettinglås på Oslo Sportlager og håper den holder. Da jeg flyttet fra København lot jeg den nye, fine sykkelen min stå i bakgården til en venn, da jeg kom tilbake dit et halvt år senere for å hente den var den borte. Jeg er 23 og litt mindre naiv enn da jeg var 19. Jeg hører på det nye albumet til Beyonce, klipper lang skrålugg på meg selv klokken to om natta, drikker øl på onsdager, leser romaner når jeg egentlig burde lese pensum, har alarmen på ni men står opp halv ett, ser en halv sesong av serien Love i en frokostsitting, tenker «What Would Mickey Do» når jeg kler meg om morgenen, kjøper flere kilo med bananer men spiser bare to før de blir brune. Løper på en tredemølle noen kvelder, svømmer i et basseng noen morgener. Tenker på Nord-Norge og Vilnius og Stockholm og sommeren jeg skal ha, når jeg er ferdig med eksamen. Det er fire uker til. Det er to sekunder til, men samtidig en evighet.

Skrevet av Åshild, 3rd mai 2016.

4 nights in Stockholm

Untitled

Jeg var i Stockholm nå sist helg for å besøke Carina og treffe de andre jeg kjenner der. Det ser ut til å bli en ny tradisjon, å dra til Stockholm 1-2 ganger hvert år, ikke at jeg har noe imot det i det hele tatt. Jeg liker byen mer og mer for hver gang jeg er der. Tiden flyr forbi hver gang jeg er der. Torsdag morgen satte jeg meg på toget og mandag kveld var jeg tilbake i Oslo igjen, og det føltes som under en dag.

Første kvelden, torsdag, hadde jeg sittet på toget hele dagen, og Carina møtte meg på Östermalms torg da jeg var framme. Vi gikk rundt i vårregnet med trillekofferten min og forsøkte å finne et sted å spise. Til sist fant vi helt tilfeldig K25, som var en slags food court hvor de solgte all verdens mat og man måtte spise den på en tribune med gullstoler. Ikke feil. 

Etter det dro vi til en gammel fin kino og så Knight Of Cups. Jeg er veldig stor fan av konseptet Terence Malick, og The Tree Of Life er en av de sterkeste filmopplevelsene jeg har hatt, men både To The Wonder og denne var ikke noen stor åpenbaring. Jeg opplever først og fremst filmene hans som 2+ timer hvor man er tvunget til ganske ekstensiv selvrefleksjon, på grensen til det pompøse, og det krever at man «forbereder» seg litt i forkant. Det hadde ikke jeg gjort, så det ble to ganske lange timer. Uansett; helt vilt vakkert filmfoto. Ble helt ør.
Untitled

Neste dag satt jeg på kjøkkenet til Carina i flere timer og skrev ferdig en kvalifiseringsoppgave i filmanalyse som skulle inn senere på dagen.
Untitled

Hele helgen fikk jeg bo på rommet til hun Carina bor med, som var bortreist. Så fint innredet. Så fin leilighet.

Et stykke utpå formiddagen gjorde jeg meg i stand og tok tunnellbanan inn til Östermalm. Lånte en bølgetang og følte meg som Carrie Bradshaw resten av dagen, om enn med litt svidd hår *ny by new me*.
UntitledUntitled

Jeg traff Charlotta på Snickerbackan 7, som er en kafé på Stureplan med veldig god fika. Og plass til å sitte ute langs veggen. Det var så fint å se henne igjen, vi satt og snakket om Uppsala og Kairo og Oslo i flere timer.

På kvelden spiste jeg, Charlotta og Alice på en sushirestaurant som het Ljunggren (jeg som hater sushi spiste vegansushi, vet ikke om det er juks), før Sandra, som jeg kjenner fra da hun bodde i Oslo, møtte oss for drinks. Vi catchet opp på ting som hadde hendt siden sist. Vi sammenlignet tinder-skrekkhistorier. Vi dro ut på en klubb som het Laika. Vi danset til Rihanna og Drake og Amerie og Brick & Lace. Når de andre dro hjem dro jeg videre til baren Tjoget, rett rundt hjørnet, hvor Carina og vennene hennes var. Vi drakk øl. Vi dro tilbake til Laika. Vi danset enda mer til Rihanna og Drake. Vi gikk hjem langs motorveien og snakket om vegetarisme. Det var helt stille, ingen biler suste forbi oss, Stockholm er en stille by. Avmålt. «ALLE GÅR KLEDD I SVART,» rantet jeg neste dag imens vi gikk oppover Götgatan. Jeg skjønner også litt mer nå etter denne gangen hva de mener med at stockholmere kan være kalde. Jeg er likevel head over heels.
UntitledUntitled

Så lørdag, neste dag, en smule reduserte, skinte sola, og vi gikk ut med tunge hoder og solbriller på for å treffe Isabelle, en kollega av Carina. Vi kjøpte litt kaffe på veien og gikk en fin tur fra Hornstull til Slussen på Södermalm, langs vannet.
UntitledUntitledUntitledUntitled

Vi besteg en liten høyde og så utover byen. Vi gikk langs høyden blant alle de andre ute på lørdagstur. Barnevogner og hunder. Det varmet bak solbrillene. Gikk gatelangs i Söder og shoppet litt. Spiste lunsj på Vigårda, jobbet panisk for å rekke Systembolaget før stengetid, dro tilbake til Midsommarkransen til Carina bor. Det finnes bydeler i Stockholm som heter Midsommarkransen.

Pizza is the most important meal of the day, sa Carina. I gaten hun bor finnes «den første pizzeriaen i Stockholm.» Vi fikk bryggkaffe imens vi ventet, pizzaen som kom var et gedigent hjul, men vi spiste nesten hele imens vi så på Shameless og gjorde oss klare for kvelden. . På kvelden var vi på Berns på Stureplan blant en skremmende mengde høye hæler, extentions og Herve Leger-bandasjekjoler. Jeg følte meg plutselig veldig ufresh. Danset like hardt likevel. Vi fant etterhvert ut at vi var på feil Berns-seksjon, og at housemusikken lå i kjelleren. Så da dro vi dit og danset i stedet blant en strøm av strobelys.

Søndag var vi uhorvelig reduserte og brukte en time på å steke et brød, en time på å finne fram til Nytorget og å bare sitte der og smelte litt. Sa ha det til Charlotta og Alice som måtte tilbake til Uppsala. Traff en venninne av meg, Mari, som egentlig bor i Paris, men som var i Stockholm denne helgen for å besøke kjæresten. Satt i en park på Söder og frøs. Dro hjem, lagde vegetartaco og så en Netflix-dokumentar om Backstreet Boys.

Mandag morgen klemte jeg Carina farvel da jeg gikk av på T-Centralen og hun dro videre på jobb. Jeg låste inn tingene mine i et skap og dro til en kafé som het Coffice for å jobbe litt med arabisken. Satt blant frilansere og bøyde verb. Dro til Pom & Flora (på bildet) og spiste en gigantisk fantastisk lunsj, leste i en helt skrekkelig god og klaustrofobisk roman som jeg hadde fått lånt.

Jeg brukte noen timer etterpå på å bare gå gatelangs på *SoFo* (herregud) og kikket innom tilfeldige steder og forsøkte å være så bloggklisjéisk som mulig. Kjøpte bubbel til bursdagsfeiringen min nå denne helgen og magasiner jeg enda ikke har fått lest. Og så satt jeg med ett på toget som rullet ut av Stockholm og gjennom skoger og småbyer på vei tilbake til Oslo igjen. For en helg <3

Nå har jeg vært i Stockholm tre ganger på så vidt under et år, så jeg tenker litt på å lage en liten guide til byen. Ikke noen store greier, bare en slags sammenfatning av stedene jeg har vært og likt. Vad tycks? Jeg må virkelig også si til alle dere som bor i Oslo: det tar bare litt over fire timer med toget, og om du er under 26 kan du få billettene til typ 300 kr tur-retur hvis du bestiller litt i forveien. Det er en veldig fin liten avstikker fra Oslo, og sykt fint at man faktisk kan dra på weekendtur til en annen by uten å måtte ta fly.

Det er helg igjen nå, etter fire dager med intens arabisklesning, og jeg skal bare jobbe, før det blir søndag og jeg plutselig er 23. Skal lage mimosas og ha venner på besøk. Gleder meg skikkelig. God helg!

Skrevet av Åshild, 16th april 2016.
Stikkord:,

In other languages
Arkiv
Follow on Bloglovin