Til en 20-åring med i-landsusikkerheter

wp-1481067899728.jpgHei. Denne uken ligger jeg i sengen med halsbetennelse og skal mirakuløst bli frisk til eksamen på fredag. Jeg leser i noen sekvenser, hoster opp lungene mine, drikker ingefæroppkok og sover til jeg må hoste igjen. Fortviler over hvor lite sosialteori jeg kan. Leser mitt eget bloggarkiv, nesten like gremmende som å lese dagbøkene mine fra ungdomsskolen. Det er noe litt fascinerende (og smånarsissistisk) å ha et komplett selektivt arkiv av livet sitt fra 2010 til i dag. I februar 2014 skrev jeg en liste over ubetydelige (men fremdeles betydelige) usikkerheter angående livsstilen min kontra hvordan andre bloggere og instagrammere levde livet sitt. SOM livet mitt har forandret seg på to år og ni måneder. You sweet summer child. På tide med en liten follow-up:

Kommer jeg noen gang til å primært høre på vinylplater
Nei og det kommer du strengt talt ikke til å ofre en tanke nesten tre år senere.

Kommer jeg noen gang til å ha langt bølgete hår igjen
Det har du i skrivende stund! Og det kommer til å være mye sunnere enn sist du hadde langt hår, fordi du faktisk går til frisøren med jevne mellomrom og bruker kurer og oljer og varmebeskyttende spray. Skyller håret ditt i kaldt vann på slutten av hver dusj. Du kommer til å bli mye flinkere til å ta vare på hud og hår nå de neste årene. Noe annet du vil bli flinkere til, er å gå uten sminke. Det virker helt usannsynlig nå, men om to år går du med foundation kanskje bare 2-3 ganger i uka. Du er litt mer komfortabel med ditt eget ansikt.

wp-1481065299182.jpgKommer jeg noen gang til å bli beruset på en bra måte uten å dumme meg ut
Welcome to your 20s. Dette er en kunst du vil mestre i større og større grad, og etterhvert som livet ditt i Oslo utvikler seg kommer vanene dine også til å forandre seg. Du tar andre valg. Du er med andre mennesker. Du har en større trygghet i deg selv; du dummer deg sjeldnere ut når du drar ut. Det går seg til. Ish; bildet ovenfor er fra da du var på Trädgården i Stockholm i sommer og drakk aaaalt for mye cava og dummet deg ut.

Kommer jeg noen gang til å ha en skoleplansje med hvaler på soveromsveggen
Nei og den interiørtrenden kommer uansett snart til å fade ut. Alle de bloggerne du følger som har skoleplansjer på veggen kommer typ til å ta dem ned om maks et år.

Kommer jeg noen gang til å primært ta analoge bilder og lykkes med det
Du kommer nesten til å slutte å ta bilder fordi at PC-en din går i stykker og den nye PC-en du kjøper ikke har nok RAM til photoshop, og det er trist. Du tenker mye på å begynne å ta bilder igjen. Vi sier 2017 blir året for det.

Kreuzberg

Kommer jeg noen gang til å flytte til Berlin og bli veganer
Du flytter til Kairo i 2015 og ser en sau bli slaktet under Eid al-Adha. Det er vel så langt unna Berlin-veganisme som man kan komme. Gå langs fortauer som flyter av blod og som stinker fordervet sauekjøtt i flere uker etterpå. Men du kommer til å dra på ferie til Berlin sommeren 2014 og spise mye veggismat. Berlin er bra. Det er fremdeles en by du kan tenke deg å flytte til.

Kommer jeg noen gang til å ha screencaps fra Twin Peaks som forsidebilde
Herregud, som om det er en greie å hige etter. Du kommer til å ha en montasje av Dale Cooper og cherry pie/kaffe. Den Twin Peaks-rebooten som de annonserte i 2014 har forøvrig ikke kommet ut enda. De sier det skjer til neste år. Det har de sagt i flere år allerede.

Kommer jeg noen gang til å lese Beatles eller Kafka på stranden
Ikke ennå! Og nå i 2016 føler du verken at du vil eller bør lese Beatles. Det finnes andre bøker å lese.

Kommer jeg noen gang til å gå med bunad på 17. mai igjen
Ja! Du gjorde det i år, da du feiret 17. mai i Bergen. Bunaden din er kjempefin. Og til fremtidige Åshild, typ 28-29, som driver og creeper inne på den gamle bloggen sin: bunaden din er allerede stram som et korsett i en alder av 23, og om du må legge den ut om et par år er ikke det et nederlag. Gi deg. Du hadde verken pupper eller hofter da du var 14 og konfirmerte deg. Idealet om at bunaden man får formsydd som tenåring skal passe hele livet er ganske cray.

Kommer jeg noen gang til å reise til India eller Thailand eller Vietnam eller Kambodsja eller Indonesia eller Kina eller Japan eller Brasil eller Argentina eller Nicaragua eller Kenya eller Ghana eller Madagaskar
Ingen av disse landene foreløpig fordi du får en altoppslukende interesse for Midtøsten, noe som åpner opp for nye reisemål; du kommer til å bo i Egypt, drar i skrivende stund snart til Libanon, og neste år skal du sannsynligvis besøke en venninne som har fått seg jobb i Marokko. Du har et helt liv på å besøke de andre stedene, ikke stress. Du kommer uansett til å ha reist mye mer i løpet av 2015 og 2016. Du har mer penger å reise for. Du har blitt litt tøffere.

Kommer jeg noen gang til å ha flere guttevenner enn jentevenner
Nei! Det kommer du nok aldri til å ha. Embrace it. Jenter er power, søsterskapet er upåklagelig, du har så mange dødsbra jenter i livet ditt og du trives så bra med dem. Dessuten; det er en veldig dum greie at man implisitt skal være «kulere jente» av å ha mange guttevenner, på samme måte som det skal være «større» å få et kompliment fra en mann enn en kvinne. Skjerpings.

Kommer jeg noen gang til å se Lolita (1993) (Selv om jeg har den på dvd)
Ja, nå har du sett den og den er ikke så veldig bra. Fin estetikk, men ikke Oscar-materiale. Den kom forresten ut i 1997, ikke 1993.

Kommer jeg noen gang til å ha mer enn 5 000 kr på brukskontoen
Det vil komme en tid hvor du jevnt over har firesifrede beløp tilgjengelig. Selv om brukskontoen din alltid vil være bunnskrapt uka før lønning. Det kommer nok til å være sånn uansett hvor mye du ender opp med å tjene. Stay strong.

Kommer jeg noen gang til å fikse skrivemaskinen min
Nei, den mintgrønne skrivemaskinen din kommer til å forsvinne i flyttekaoset når foreldrene dine skiller seg om et år. Men ærlig talt, en skrivemaskin er tung og upraktisk og denne manic pixie dream girl-estetikken din i klær og interiør er på vei til å forsvinne ut av vinduet. Stilen du har nå er inne i sin siste sekvens, og godt er det.

Kommer jeg noen gang til å slutte å sammenligne meg selv med andre
Nei habibti, dette er det store problemet i livet ditt fra din fødsel og antageligvis til din død men du bryr deg mindre og mindre for hvert år, og det er lugnt.


Kommer jeg noen gang til å spise kronärtskocka uten å instagramme det

Artisjokker er ikke en gave fra gud. Det finnes dessuten andre måltider i svensk blogger-style som er langt mer fotogene, illustrert her av en lunsj der du bestilte en avokadotoast som var umulig å spise uten å velte og venninnen din en krysning mellom chiapudding og acai bowl. Du vet ikke enda hva chiapudding eller acai bowl er for noe. Ingen bryr seg om artisjokker lenger.

Kommer jeg noen gang til å spise frokost og se på Parks & Recreation
Du kommer til å prøve å se Parks & Recreation et par ganger, men du vil gang på gang slå deg til ro med at du syns det er ørlittegranne kjedelig.

Kommer jeg noen gang til å klippe håret kort og kle det
Ikke ennå! Men du vil begynne å leke med tanken. Du ser på bilder av Jean Seberg og Audrey Hepburn med jevne mellomrom og tenker hmm, kanskje. Så kanskje.

Kommer jeg noen gang til å slutte å bli fornærma over ting andre vifter vekk
Spørsmålet er vel heller om du noen gang kommer til å kvitte deg med følelsen om at du alltid tar feil og andre alltid har rett når dere er uenige – du er på vei dit, sakte men sikkert. Det er ikke slik at andre alltid har rett og du bare «tar deg alt for nær av alt fordi du er dum og sensitiv», som du har en tendens til å tro. Still spørsmål, stå på kravene dine og ikke finn deg i alt. Lær deg å kjenne igjen hersketeknikker, især de som ofte blir brukt mot unge kvinner som bryr seg om noe. Gi litt mer faen i å alltid måtte bli likt av alle.

uploadKommer jeg noen gang til å bli venner med folk på festivaler
Nei og mesteparten av de folka er ikke din type folk uansett. Du er introvert og du sosialiserer på andre måter enn mange andre, du er litt unapproachable i måten du ter deg på og det er helt ok. Du har heller ikke et veldig stort erfaringsgrunnlag for festivaler ennå, du har nesten bare vært på Øya, og det er ikke slik at noen faktisk blir venner på Øya, alle er for opptatt med seg selv. I 2014 og 2015 drar du på Roskilde og det er så å si helt likt.

Kommer jeg noen gang til å spise på Les Deux Moulins uten å instagramme det
Du har enda ikke vært i Paris, det er egentlig helt hårreisende, men du kommer nok til å instagramme Les Deux Moulins når du eventuelt kommer deg dit. No shame.

Kommer jeg noen gang til å få over 500 følgere på bloglovin
Not yet, men du er ikke så langt unna! (11 stykker igjen til 500!! følg meg på bloglovin alle sammen, vær så snill, så føler *Åshild 2014* seg litt mer vellykka) Bloglovin kommer også til å miste litt av sin signifikans som måleenhet for hvor mange lesere man har. Du kommer til å få en del flere følgere på instagram i stedet.

Kommer jeg noen gang til å bli en sånn tjej som kjøper tulipaner hver uke/
altså, selv om jeg jobber i en blomsterbutikk, herregud
Nei, men kanskje annenhver uke/hver tredje uke. I 2014 bor du uansett i et lurvete kollektiv på Ullevål og blomster kommer ikke akkurat til å forskjønne fellesarealene der, så ikke stress. Du flytter heldigvis snart til St. Hanshaugen. Som 23 kommer du til å bo i en veldig fin leilighet på Sagene med Kristina og Marie og dere kommer til å ha en stor lys stue som du har fylt opp med grønnplanter. Der står det ofte friske blomster på bordet.

Kommer jeg noen gang til å skrive en bok som blir sosialt akseptabel å lese
Det vet vi ikke ennå! Men inshallah. Du kommer til å finne en ny piff i romanprosjektet du begynte på i København. På slutten av 2016 har du etablert mye mer av karakterene og handlingen, og er nesten klar til å begynne på den faktiske skrivingen. Det er kanskje noe med det at du noen ganger må erfare ting mer på kroppen for å kunne skrive om dem; nå de neste årene kommer du til å gjennomgå et knippe svært utfordrende forandringer. Det kommer til å føles som om du mister all idealismen din, men du kommer også til å vokse enormt mye som person og skribent av dette. Du er mye lykkeligere og tro mot deg selv på den andre siden, jeg lover.

Kommer jeg noen gang til å skrive noe som ikke er corny
Kanskje, kanskje ikke. Man må gi litt faen, ikke bry seg så mye om hva alle andre måtte mene og tenke, det vil alltid være et par haters som syns at noe er dårlig, men det betyr ikke at de har rett på vegne av hele målgruppen. Skriving og lesing og hva som oppfattes som corny er forferdelig individuelt, du kommer til å lese bøker og tekster som du dømmer nord og ned men som andre kommer til å elske, og vice versa. Det betyr ingenting annet enn at smak er forskjellig fra person til person. Og at en som regel er sin verste kritiker selv. Det gjelder iallefall for deg, som fremdeles på slutten av 2016 har flere utkast enn publiserte innlegg på wordpress. Nå er det snart jul og snart på tide å se The Holiday igjen, der Kate Winslet sier noe a la at hun trenger mer corny i livet sitt. Ta det til deg. Embrace the corn. 

 

7.12.16
13 Uncategorized
_

Underdressed and out of time

Underdressed and out of time @ Spotify

Hva jeg har hørt på den siste måneden. Spilleliste-fremgangsmåten min er alltid lik, jeg lager en spilleliste som heter typ «new shit» eller noe sånt, legger til en og en låt etterhvert som jeg kommer på den, tilpasser uttrykket, finner en tittel fra en strofe i en låt. Jeg er egentlig et albummenneske, liker å lytte fra start til slutt, men spillelister har andre krav; de må trigge følelser som komplementerer hverandre, være et moodboard jeg kan gå tilbake til om et, to, tre år, lytte til og umiddelbart huske tidsperioden. Senhøsten har bestått av Nils Bech, Sampha, Angel Olsen, Tove Lo, og aller senest: den nyeste til The xx, som kom denne uken. On Hold. For en låt.

Ellers? Lever i en sky av sosiologi og arabisk. Er hjerteknust over valget i USA. Har fått tilbake resultatene fra eksamensrush 1.0, rett før eksamensrush 2.0 begynner, er veldig fornøyd, har en intakt akademisk selvtillit. Var i Bergen en uke. Var på Kakkmaddafakka-konsert sist lørdag og brølte «I AM FOREVER ALONE» sammen med typ 1000 andre, alt er lugnt. Teller ned dagene, ukene til juleferie, til å ta toget til Geilo på julaften, til å stå på ski, til å dra tilbake til Oslo igjen og gjøre litt romjulsrølp. Og aller, aller mest til dagen før nyttårsaften, når jeg og venninnen min Ylva setter oss på et fly og lander i Libanon. Jeg skal telle ned til 2017 i Beirut, si godt nytt år på arabisk, kill sineh w inteh tayib, gæfle hummus og baba ganoush, se fyrverkeriene over Middelhavet. For et kalas det kommer til å bli <3

18.11.16
4 Uncategorized
_

Mellom slagene

Jeg hadde en deleksamensinnlevering på mandag, en annen på tirsdag, og en eksamen i går. Har ikke pustet de siste ukene, så å si. Å gå gatelangs i dag og gjøre alminnelige ting var så uvant, jeg hadde ikke en oppgave i bakhodet, jeg listet ikke opp faktorer om en berømt sosiolog for hvert hjørne jeg rundet, ingen dårlig samvittighet, ingenting jeg heller burde gjøre. Best. feeling. ever. I stedet hadde jeg en dag jeg garantert ville tatt mange hverdagslige bilder av hvis dette hadde vært bloggen i 2012. Jeg leverte noen bøker på biblioteket, drakk en kaffe, prøvde klær uten å kjøpe dem, hørte på det nye albumet til Kaja Gunnufsen (SÅ bra!!), kjøpte en fuktighetskrem med masse e-vitaminer, spiste sushi med Hanan, snakket om Skam i sikkert en halvtime og tok typiske mobilbilder av høstløvet som flommet ut over fortauet hvor enn jeg gikk. Neste helg drar jeg til Bergen og blir i nesten en uke. Kanskje jeg klarer å skrive litt, da jeg våknet opp uten å ha en eksamen å tenke på i morges fikk jeg lyst til å skrive igjen. Den som lever får se.

27.10.16
3 Uncategorized
_

A Seat At The Table


Klarer jeg å høre på noe annet enn det nye albumet til Solange akkurat nå? Kanskje ikke. All the feels. For et verk. Jeg føler meg hinsides bortskjemt musikkmessig denne høsten, både Solange, Banks, Frank Ocean og Bon Iver har sluppet nye album de siste månedene. Svever på en rosa sky til forveksling lik jakka til Solange i Cranes In The Sky-musikkvideoen. Dere vet. Hva hører dere på akkurat nå?

14.10.16
2 Uncategorized
_

Bits & bobs


Jeg var i Bergen en helg for noen uker siden, feiret bursdagen til mamma, gikk turer i Gamle Bergen, i skogen ute på Osterøy, spiste lunsj på Colonialen og snuste på bøker på Litteraturhuset. Åhh Bergen stjeler alltid hjertet mitt. Skulle ønske jeg kunne bo to steder på en gang.

1. Å ha en parsellhage som nærmeste nabo er litt luksus, flere ganger de siste ukene har jeg tatt med meg morgenkaffen og gått tur og bare tatt til meg stillheten som faktisk eksisterer med en gang man går inn dit.
2. Appen Too Good To Go er too good to be true, altså. Da kan man kjøpe mat fra kafeer og restauranter i Oslo til nedsatt pris rett før stengetid, for å minske matsvinn. Jeg fikk denne posen fra Kolonihagen til 35 kr, med nok brød og rundstykker til to uker!! Herrejesus. Får ikke betalt for å skrive om dette heller, jeg er bare begeistret.

Jeg har jo jobbet litt med organisasjonen SPACE nå i september, i forkant av konferansen «The Question of Syria 2016» som ble holdt sist helg. Den siste uka før det startet satt jeg mye på Peloton og skrev. Det var en konferanse som tok for seg Syria-spørsmålet gjennom en rekke debatter, foredrag og kulturinnslag, og lett noe av det mest lærerike jeg har vært med på i år. Jeg skrev jo nesten ingenting om det her, men til gjengjeld kom flere av konferansegjestene på trykk i avisene. Anbefaler alle å lese disse intervjuene her: 1, 2, 3for et litt mer helhetlig bilde av situasjonen i Syria i dag.

1. Når man bare vil ta en selfie inne på rommet sitt men plutselig ser ut som the yellow king fra True Detective / the plant queen of Sagene.
2. Når man egentlig bare skal ta en kaffe en torsdags ettermiddag men plutselig ender opp på art night på Astrup Fearnley og ser LA-utstillingen som nettopp har åpnet. Sykt løye.

Når vi snakker om planter: jeg flyttet monsteraen min (den store) fra soverommet mitt til stuevinduet fordi den trengte mer lys, og nå har den klikket fullstendig. Det gjør den med jevne mellomrom, hver gang jeg ser på den har det poppet et nytt blad frem. Jeg anbefaler alltid monstera til kunder som vil ha en grønnplante – den er enkel å stelle og vokser veldig fort, det er som om den har en egen personlighet.

Høst betyr skjerf og kaffe i pappkrus og søndagstur og en million andre klisjéer (høstløv, regnet som trommer på vinduet og pledd og magasiner anyone?), når man bor på Sagene går man søndagstur langs Akerselva. Og browser stativer på loppermarkeder uten å kjøpe noe. Og drar hjem og ser en halv sesong av en ny serie (Easy – se den!!) på Netflix.

Følg meg gjerne på instagram! @thelabyrinthine heter jeg der. For tiden har jeg privat konto, men jeg godtar de fleste så lenge det ikke er russiske pornobots. Hehe. Hva heter dere på insta?

Teenage bedroom


I dag brukte jeg flere timer på å henge ting opp på veggene på rommet mitt. Det var på tide, veggene har vært nesten nakne siden jeg flyttet inn hit i februar. Jeg skar ut bilder fra magasiner jeg hadde spart på med tapetkniv, hørte på Anderson .Paak, Cashmere Cat, Banks og Bon Iver, svingte meg rundt på mine åtte tildelte kvadratmeter. Å lage kollasjer er en undervurdert meditativ handling, man behøver ikke tenke, bare holde visuelle inntrykk opp mot hverandre og se om de passer. Timene gikk, rommet mitt forandret seg, endret personlighet, det var som om jeg endret meg samtidig også, hoppet inn i tenåringsversjonen av meg selv igjen.

Da jeg var femten-seksten var hver eneste centimeter av soveromsveggen min dekket av bilder; jeg ville ha den samme følelsen nå, av et tenåringsrom, et rom noen brydde seg om, grodde inn i, ville sette en signatur på. Fuck minimalismen, fuck dekadanse og et enkelt monsterablad i en høy vase, jeg bor her, denne forhenværende collage-tenåringen, dette er meg. Jeg elsket tenåringsrommet mitt, det var i kjelleren i det gamle, rødmalte huset jeg vokste opp i, det var kaldt og rått med tykke murvegger, en grotte, jeg måtte ha en luftavfukter stående på imens jeg var på skolen, men det var favorittstedet mitt i hele verden.

Det endret seg da jeg flyttet ut, det ble et lager for alt som ikke fikk plass i de andre rommene i huset. Hver gang jeg var hjemme fra København eller Oslo tok jeg med meg noe og kvittet meg med noe annet. Da foreldrene mine sa at de skulle skille seg sist sommer og jeg måtte rydde ut av rommet mitt, var det ikke så mange ting igjen. Jeg hadde kastet magasinutklippene fra da jeg var seksten, det var litt synd. Det eneste i rommet mitt på Sagene som kommer fra tenåringsrommet mitt er varmeovnen min. Møblene er spredd – sengen min står i leiligheten til moren min, jeg var i Bergen for litt over en uke siden, det er fremdeles der jeg sover best.

Jeg vet ikke hvor lenge jeg kommer til å fortsette å bo i denne leiligheten, utover det neste halve året. Men det har vært fint å gro inn i den sammen med venner, å føle seg mer og mer hjemme for hver uke som går. Dette er det fjerde året mitt i Oslo, men godt mulig også det siste. Akkurat nå drukner jeg i pros & cons over de forskjellige planene jeg har lagt meg. Jeg tenker å begynne på nytt i en annen by, i et annet land, muligens et annet kontinent, muligens en by jeg har bodd i før. Det blir neppe en ordentlig leilighet og etablerte rammer da, bare tilfeldige rom jeg kan dekorere og pakke inn og ut av med noen måneders mellomrom. Men det blir historier å skrive hjem om. Det er jeg helt sikker på.

5.10.16
9 Uncategorized
_

Dagboknotat

wp-1473618946543.jpg
Hva man kan gjøre en søndag, den siste dagen i en usedvanlig kjedelig helg: våkne opp sent på formiddagen, spise lang frokost, kle seg som en soccer mom fra the 70s og gå ut i sola. Sykle til Åpent Bakeri i Inkognitogata (det er den beste Åpent Bakeri-filialen i Oslo), treffe en venninne, spise lunsj og lese. Deretter kan dere sykle videre til Tjuvholmen, sette dere på brygga og bare ta til dere sola i noen timer, lese litt mer: tenk at vi snart er midt i september, jeg tenker på hver sommerdag som om den skulle være den siste, er nesten litt irritert over jakkene som tar opp plass i vesken, men vet at om bare et par uker kommer jeg til å savne varmen igjen.

Jeg leser mye på religionssosiologi for tiden, det er så interessant at jeg nesten ikke merker at det er pensum. Prøver å nerde meg opp så godt det går dette semesteret. Har falt inn i fenomenet studyblrs, tumblr-sider med masse tips om studieteknikker, notatorganisering, bullet journals og anmeldelser av produkter man aldri tenker over, typ markeringstusjer og notatbøker + MASSE moralsk støtte og pepp til leserne. Jeg kommer nok aldri til å bli like rutinert som disse jentene, that ship has sailed, men det er fint å ha litt inspirasjon i feeden til å sette i gang. Har bl.a lært å bruke OneNote ordentlig, noe som har nærmest forandret livet mitt (neida    /    joda). Favoritten er denne.

Ellers hører jeg mye på MY WOMAN, det nye albumet til Angel Olsen. Veldig deilig soundtrack til høsten. Jeg merker hvordan musikksmaken min endrer seg med årstidene, spesielt i skiftet sommer/høst, det går ikke helt an å sette fingeren på det, jeg blir litt nostalgisk, vil bli 17 igjen, da jeg hørte mest på indie og var intenst frustrert over at jeg ikke var gammel nok til å dra på konserter. «Når jeg blir voksen og bor i en eller annen storby, typ London eller New York eller Buenos Aires skal jeg dra på konserter hver uke!!!» Nå er jeg 23, mentalt ca 54, lever et kjedelig studielån-finansiert liv og har bare vært på én konsert dette året. Det er for ille. Men Angel spiller på John Dee i oktober og dit, dit vil jeg. Jeg må bare finne ut om jeg har noen venner som fremdeles liker indierock først. Heheh. Hva hører dere på for tiden?

11.09.16
3 Uncategorized
_

Nå for tiden


Jeg føler meg ganske tilfreds med livet, sykler fra sted til sted, er med venner nesten hele tiden, har alltid noe å gjøre, noe å jobbe med. Det har begynt å gå mot høst, alt har sakte men sikkert begynt å skifte farge, merker det allerede nå, Banks har begynt å slippe nye låter, jeg har begynt å gå med jakker igjen, begynt å dra til Blindern igjen, begynt å legge planer igjen, for dagene, ukene, månedene og årene som kommer. Bestiller flybilletter til et arabisktalende land til nyttårsaften. Går på en utdanningsmesse om USA, fyller hodet med postgraduate programs og GPA-regnestykker og den skrekkelige tanken om å skulle få tre seriøse personer til å skrive anbefalingsbrev om meg. Ikke at jeg enda vet om jeg faktisk vil ta en mastergrad i USA, kanskje jeg bare vil ha sensasjonen av å flytte til et nytt land igjen, man blir ruset på slik, kanskje det ikke spiller noen rolle nøyaktig hvor jeg drar hen så lenge jeg drar. Hver gang noen spør meg om hva jeg skal etter bacheloren svarer jeg noe nytt.

Jeg har begynt å jobbe med presse og sosiale medier for den norsk-syriske organisasjonen SPACE, som bl.a holder en konferanse om Syria-spørsmålet fra 29. september til 1. oktober på Litteraturhuset/Ingensteds. Det blir dritbra, dere må alle sammen komme. Temaene, gjestene som skal snakke. Jeg gleder meg til programmet blir sluppet. Det jeg jobber med er helt i startfasen, akkurat nå sitter jeg mest foran PC-en og pønsker ut ideer som skal iverksettes i løpet av høsten. Er med på møter, brainstormer idéer, oversetter tekster, jeg og sjefen står på Olaf Ryes Plass en søndag og intervjuer folk om Syria-assosiasjoner. Hater 5 på gaten-intervjuer, liker å gjøre noe som faktisk har relevans for det jeg studerer. Og å kunne spise lunsj på Liebling etterpå og snakke om religion og kulturelle normer i Norge vs Midtøsten.

Dette semesteret tar jeg sosiologi, innføring + sosialteori + religionssosiologi, alt flyter inn i hverandre, det er som om jeg leser på de to andre selv når jeg fokuserer på det ene, jeg liker det, spiser lunsj med vennene mine fra Midtøstenstudier hver dag, det er fjerde høsten min på Blindern, kjenner campus som om det skulle vært min egen lomme, vet hvor de beste lesesalplassene er, vet hvor jeg skal kjøpe lunsj når jeg glemmer å ta med niste (alltid på Diggbar på Frederikke!!), vet hvor kaffen smaker minst vondt. Vet at man aldrialdri skal kjøpe pensumbøkene sine på Akademika, at man til og med kan låne mye av det på biblioteket. Vet at de kaffeavtale-koppene og waterwell-vannflaskene er bortkastede penger. Det er skjønt å kunne fokusere alt på lesingen, fordypningen, å ikke ha obligatoriske forelesninger eller seminarer. Den plutselige selvdisiplinen er krevende, riktignok, jeg er vant til 80% obligatorisk oppmøte, lange lekser til hver seminarforelesning, skrekken for å skulle bli hørt i en oppgave jeg ikke har gjort så nøyaktig som jeg burde ha gjort. På arabisk måtte man alltid levere. Nå skal jeg bare skrive to oppgaver til slutten av oktober og møte opp på noen eksamener. Det er deilig med litt forandring.

Enn dere, da?

6.09.16
11 Uncategorized
_

Hverdag men ferie

Processed with VSCO with a6 preset
Den siste uka har jeg ikke lenger jobbet hver ukedag, og dermed fått tid til å faktisk gjøre litt annet enn å bare sove og spise, mye hverdagslig med en touch av ferie. Sist søndag dro jeg og Florina ut til Maridalen for å gå på tur, og en halvtime etter at jeg hadde satt meg på 54-bussen var jeg plutselig langt uti skogen med blåbærbusker til alle kanter. En veldig zen formiddag. Etterpå gikk vi langs Akerselva fra Frysja ned til Nydalen og badet i en kulp hvor en liane hang fra et tre.
Processed with VSCO with c3 preset
På kvelden etter at jeg hadde plukket bark ut av håret dro jeg og Karen til Kino Victoria for å se The Lobster. Vin på kino er et nydelig konsept. The Lobster var også bra. En skrekkelig film, sånn egentlig, på vei ut måtte jeg konkludere at av alle alternativene den filmen bød på, være påtvunget tosom, påtvunget singel, ville jeg heller blitt forvandlet til et dyr. Herregud. Sykt dystopisk.
Processed with VSCO
Mandag spiste jeg frokost i to timer imens jeg leste avisen og gikk deretter ut for å levere bøker tilbake til biblioteket og gjøre the walk of shame for å betale purringene mine. Mvh var borte i fem uker og begynte rett på jobb etterpå.
Processed with VSCO with a6 preset
Jeg kjøpte nye sko på Tennis etterpå, litt sånn back to school-spirit over det hele. Tennis var alltid en av favorittbutikkene mine i Bergen, som ungdomsskolejente var jeg innom en gang hver sesong for å kjøpe <3converse<3 i en annen farge enn de forrige. Bra at de også er i Oslo. Denne høsten blir det Nike Cortez, som jeg har siklet på i typ et halvt år. SÅ fornøyd. De er en drøm.

På kvelden gikk Marie og jeg ned til Alexander Kiellands plass og tok noen øl på Paul’s Boutique og snakket om livet og fremtiden. Fikk Marie til å ta en rekke bilder av meg hvor jeg bare så sur ut. Så dro vi dro hjem, smalt sammen noe taco med små fjell av koriander på toppen og så de første episodene av Stranger Things på nytt. Det er så fint å bo sammen med venner. Jeg tror forresten jeg kan se Stranger Things sammenhengende sikkert fem-seks ganger til, det er som å se en åtte timers lang spillefilm uten å kjede seg.

En bieffekt av å bo med venner er at man begynner å matche med både samboere og interiøret. Slik så jeg og Kristina ut sånn helt tilfeldig da vi skulle ut i finværet på onsdag. Oh lord.


Torsdag, etter å vært på et møte på Kulturhuset ang. en ny spennende liten jobb (som jeg skal skrive mer om senere) traff jeg Julia. Det var sydenstemning i Torggata, så vi klarte aldri å dra derfra, ble der hele kvelden: tok en fika på Peloton, spiste burgere på Munchies, drakk øl på Sara. Har virkelig levd i en Oslo-klisjé uken som var, den siste uka av ferien: i dag var jeg på første forelesning for semesteret og måtte gå med en tynn kåpe igjen.

Jeg heier fremdeles på sensommeren, tropenetter i slutten av august, selv om det merkes på luften om kvelden at det går mot høst. Please. Jeg har bare badet én gang i sommer, det er for fælt.

 

22.08.16
3 Uncategorized
_

8/12


Hei dere. August har inntruffet, jeg finnes fortsatt, er ikke på Øya, har min mor på besøk fra Bergen, vi drikker iskaffe og kikker i butikker og går turer i bydeler jeg sjelden er i. Jeg skriver på en guide/rapport om hva jeg bedrev med i Stockholm sist måned, men som vanlig tar det flere dager, uker, måneder før den vil bli ferdig. «Jeg skal bli flinkere til å blogge snart,» sa jeg sist uke da jeg tok en kaffe med Carina og Caroline, før jeg måtte legge til «…men det sier jeg jo hver eneste sesong.» Jeg kjenner meg selv rett. Hvis man går tilbake i arkivet ser man at jeg har skrevet det samme hvert år siden 2012, hahaha. Siden jeg kom tilbake fra Stockholm har alt gått i slag i slag; jeg jobber i blomsterbutikken så godt som hver dag, til tross for besøk, hele Oslo regner vekk, jeg forsøker å være sosial når tiden tillater det og før jeg vet ordet av det er jeg tilbake på Blindern igjen. Dette semesteret skal jeg begynne på 40-gruppen min i sosiologi, bl.a ta et fag om religiøs ekstremisme, og jeg gleder meg faktisk ordentlig til å sette i gang. Sykle ti minutter hver morgen og sitte på lesesalen og skrive oppgaver. Det blir veldig merkelig å ikke ha arabisk, det klør i hjernen etter å holde på med språk, nå sitter jeg ti minutter hver dag og styrer med fransk på duolingo bare for å føle at jeg lærer noe nytt. Men jeg forsøker å ikke ta semesteret på forskudd, da, først har jeg en liten uke hvor jeg ikke jobber så avsindig mye. Jeg håper på sol, jeg håper på å få badet før sommeren omsider er over, jeg håper på å sitte på uteserveringen på Munchies og spise en A+ burger og drikke ingefærøl. Inshallah. Kommer tilbake til dere om typ fire måneder med Stockholm-guiden, hehehe. Hejdå.

10.08.16
4 Uncategorized
_

Follow and Like: