Nord


«Jeg lever et ganske organisk liv her,» skriver jeg til venner på facebook, og det er sant, selv om mye av tiden har blitt tilbrakt i en bil, kjørende på vei oppover. Men nå har vi nådd det endelige målet, Glomfjord, og nå er vi bare her en stund. Går fjellturer, telter i midnattssol, leser ut bøker og spiser fisk vi har fanget selv. Alt det der. Helgelandskysten er skrekkelig vakker, alt ser ut som et postkort. For noen dager siden besteg vi et av fjellene til De syv søstre, helgen som var dro vi til Svartisen, tok en båt over fjorden, syklet inn til bunnen av isbreen, nærmest klatret oss opp gjennom tåken til en hytte med det veldig passende navnet Tåkeheimen, 1100 meter over havet. Jeg satt klisjéisk nok ute halve natta og stirret ut over fjellet og hørte på Sigur Rós, det var et slikt landskap, spisse fjelltopper stikkende opp over skydekket som skjær ute på havet. Det gjør godt å være i Nord-Norge, å komme tettere inn på en natur som kan virke forferdelig langt unna når man er i Oslo. Jeg kan ikke tro at jeg ikke har vært her før nå.

Denne sommeren blir sommeren, tror jeg, jeg endret litt på planer og jobbvakter og plutselig skal jeg være i Bergen en liten uke også, imellom alt, nå rett etter Nord-Norge, jeg skal hjelpe pappa med å pusse opp den nye leiligheten hans, skal håpe den bergenske sommeren inntreffer iallefall en dag eller to. Jeg har fem uker ferie i strekk og det blir en salig lettelse fra sist sommer som kan oppsummeres som sommeren jeg var på Roskilde og slo opp med en kjæreste. Jeg hatet hele den sommeren, det eneste jeg ville var å sette meg på det flyet til Kairo og komme meg til helvete vekk, og det føltes som om Kairo var den egentlige sommerferien min, det var der jeg fikk fred. I år har jeg en annen innstilling og et annet liv, jeg skal så himla mye, og alt av det gleder jeg meg til. Jeg gleder meg til å pusle rundt i Bergen, gleder meg til å reise alene i Vilnius en helg og bare eksistere, jeg gleder meg til å være en hel uke i Stockholm, jeg gleder meg til oslosommeren i august, å vie hele dager til venner, bading, bøker, alt jeg allerede har listet opp her så mange ganger før, i så mange tidligere innlegg, jeg tror jeg er en enkel blogger å parodiere. Kanskje jeg klarer å skrive noe annet i sommer, kanskje jeg endelig vil klare å gi meg selv et tema for et innlegg og skrive om kun det. Sjekker inn med dere når jeg er i Bergen og ser om det går. Auf wiedersehen.

PS: Følg meg gjerne på snapchat for masse naturspam fra Nord-Norge! thelabyrinthine heter jeg der, som jeg heter ca alle andre steder på nettet.

Skrevet av Åshild, 28th juni 2016.

Oslosommeren, uke 1


Klipper en pannelugg og pådrar meg en identitetskrise. Løper trappeløp med Kristina en formiddag og er støl i fire dager etter. Drikker øl nesten hver dag. Er på en hagefest på toppen av en høyde, danser i en kjeller med masse folk jeg ikke kjenner. Faller i en trapp og får et blåmerke som ser ut som en fjern galakse. Låner ti bøker på biblioteket; Murakami, Franzen, Munro. Ser en hel sesong av The Affair i senga. Ser Explosions In The Sky på Rockefeller og innfrir en drøm jeg har hatt siden jeg var 14. De spiller alle favorittsekvensene mine, det føles som å ha kommet hjem etter ni år. Spiser mye ferske bringebær, spiser mye vannmelon, drikker karaffelvis av vann i håp om å gløde litt mer.

Har lyst til å krype inn i et svart hull etter det som hendte i Orlando, mediedekningen, at en homofobisk hatkriminalitet og terrorhandling spesifikt rettet mot LGBTQ-miljøet skal «forenkles» til å handle om IS og våpenlovgivning, å se et slikt narrativ bli spilt ut i TV-segmenter der LGBTQ-aktivist Owen Jones blir overtrampet av nyhetsankere som mener de har en bedre definisjon av hva homofobi er enn han. Det er som å parere ordet feminisme med «ekvalisme», det er som å overkjøre black lives matter med «all lives matter.» Hva i all verden skal man klare å skrive om dette her, hva i all verden er riktig å skrive? Jeg sier meg iallefall enig med dette. Det er en helt kvalm tragedie. Alle tanker og kjærlighet går til ofrene og familiene deres.

Flyr til Molde på søndag for å treffe far og bror, vi skal kjøre oppover langs vestkysten, langt nordover. Vi skal sove i telt, gå i fjellet, spise fersk fisk og oppleve midnattssola for første gang. Jeg tenker å børste støv av kameraet mitt, selv om mobilkameraet mitt fungerer så fint at speilrefleks nesten er overflødig. Komme litt tilbake til de kreative interessene mine nå som arabisk er satt på pause. Ikke at det er satt på pause i hodet mitt, i går natt lå jeg i typ tjue minutter og tenkte ut en fiktiv samtale på egyptisk dialekt. Det er noe Stockholm-syndromsk over det hele. Jeg må holde språket ved like og samtidig ha fokus på nye ting. Jeg har mest lyst til å stupe videre ut i det, planene jeg legger for neste år bærer preg av det. Vi får se. Jeg forsøker i det minste å ta en liten ferie først.

Skrevet av Åshild, 16th juni 2016.

Igaza betyr ferie på arabisk

IMG_20160607_174640
Processed with VSCO with a6 preset
I dag tidlig hadde jeg muntlig eksamen i arabisk, og det gikk veldig, veldig fint. Det er en merkelig følelse; nå er jeg helt ferdig med arabisk for denne gang, de neste to semestrene skal jeg ta en 40-gruppe i noe helt annet og så skrive bacheloroppgaven. Herlighet. Det føles som slutten av en æra: fra å sitte og repetere det arabiske alfabetet høsten 2014 satt jeg nå, fire semestre senere, foran sensor og analyserte en biografisk tekst om Hoda Sharawy før vi skravlet om det gamle livet mitt i København i femten minutter.

Jeg syklet hjem i sola etterpå, før jeg tilbrakte noen timer sammen med Caroline i Botanisk hage. Tok til oss sol, gikk rundt i drivhusene og testet ut nye Handwerk. Etter det gjorde jeg noe så kjedelig som å kjøpe en ny hodepute, de siste ukene har jeg ikke fått til å sove før kl 3-4 om natta. Men i det hele tatt; bare å gjøre slike hverdagslige ting uten å ha studiene liggende i bakhodet. Slik har jeg ikke hatt det siden typ august-september i fjor. Konstant dårlig samvittighet over studiene. Men ikke nå, nå har jeg en hel sommer foran meg.

Jeg gleder meg slik til Oslosommeren, vil omfavne alle klisjeene, være på stranda eller i en park hvert sekund jeg ikke jobber med blomstene, skrive på egne prosjekter og låne høye stabler med bøker på biblioteket. Være turist i egen by. Sykle overalt. Dra steder jeg ikke har vært før. Så dere Oslo-jenter, hvor er favorittplassene deres om sommeren? Trenger tips!

Skrevet av Åshild, 7th juni 2016.

Bergen

Processed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with hb2 presetProcessed with VSCO with hb2 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with g3 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCOProcessed with VSCO
En uke før 17. mai ringte jeg moren min på vei hjem fra Blindern en kveld, «jeg kommer neste uke enten dere vil det eller ikke,» broren min var hos henne og de lo bare og sa ok, så hadde jeg to eksamener på to dager, skrev en grusom semesteroppgave om Libanon, hadde en grusom seks timers lang skoleeksamen, så dro jeg hjem og sov,  så drakk jeg en drink på Vingen med Caroline, gikk gjennom hele Oslo og forsøkte å lande litt, så dro jeg på jobb to dager i strekk, så tok jeg med meg kofferten min på jobb på pinseaften, så dro jeg rett til flyplassen etterpå og så var jeg i Bergen.

Og der gjorde jeg ingenting annet enn å være med familie og slappe av, gikk turer; opp Fløien og Blåmanen og Rundemanen og ned igjen, gjennom smau på Nordnes, langs Store Lungårdsvann, løp langs Svartediket en kveld og ble innhentet av pollenallergien hver gang jeg stoppet for å hvile litt. Klarte så vidt å smyge meg inn i bunaden min 17. mai. Holdt frokost hos pappa, spiste nybakt brød med fancy oster og marmelader og gikk ned til byen, traff Eva, spiste en is i regnet, tok ikke et eneste bilde. Satt på flyet på vei tilbake til Oslo med en skikkelig fin ro.

/ Og nå er jeg tilbake til eksamenstida igjen og tenker å finne roen en gang i juni. Hehe. Jeg gleder meg til den tiden av livet hvor vår ikke er synonymt med eksamen og lange dager på biblioteket. Har skrevet en vår/sommer-bucketlist over ting jeg skal gjøre når jeg er ferdig med dette. 1) Skrive mye, mye, mye mer. To be continued.

Skrevet av Åshild, 21st mai 2016.

Stemningsrapport

2016-05-03_04-30-22IMG_20160428_1805352016-04-20 07.47.37 1

Det finnes et kart over Libanon på soveromsveggen min, jeg hang det opp i håp om at det vil inspirere den store stygge semesteroppgaven jeg skal levere inn neste uke. Ikke at det virker. Jeg sitter mye på lesesalen og prokrastinerer, som nå, med kaffeflekker på t-skjorten og bustete hår. Jeg skriver dette blogginnlegget i stedet for å lese til eksamen, tar kaffepauser i stedet for å huke av punkter på listene over ting jeg skal gjøre. Forsøker å ikke tenke for mye på ting som er irrelevant for eksamen og livet mitt de neste ukene, alle de normale 23-årige stressmomentene man kan ha; fremtiden, hva i all verden jeg skal gjøre når bacheloren er ferdig om et år, hvorvidt jeg skal dra ut i Midtøsten igjen eller flytte til et annet land, skrive master eller søke jobb, same old song som de siste tre årene, nå er det vel snart på tide å ta meg sammen og rydde opp i ambisjonene mine. Jeg begynner å gå til Blindern om morgenen i stedet for å ta bussen, jeg kjøper en gammel rød DBS-sykkel på finn.no for bursdagspengene mine og begynner å sykle i stedet for å gå. Sykkelen blir kjøpt av en dame i Gamlebyen, hun spør om jeg har retrofeber, jeg ler og sier bare nei, men den har alt jeg trenger. Jeg trenger ikke mer enn tre gir. Jeg trenger ingen fancy spesialeffekter. Jeg trenger bare at den står der i bakgården og er klar alle de dagene jeg ikke vil vente på noen buss eller har noe jeg absolutt må rekke. Uken etter blir to sykler stjålet fra bakgården, enslige hjul ligger og flyter nede på bakken, jeg kjøper en svindyr kjettinglås på Oslo Sportlager og håper den holder. Da jeg flyttet fra København lot jeg den nye, fine sykkelen min stå i bakgården til en venn, da jeg kom tilbake dit et halvt år senere for å hente den var den borte. Jeg er 23 og litt mindre naiv enn da jeg var 19. Jeg hører på det nye albumet til Beyonce, klipper lang skrålugg på meg selv klokken to om natta, drikker øl på onsdager, leser romaner når jeg egentlig burde lese pensum, har alarmen på ni men står opp halv ett, ser en halv sesong av serien Love i en frokostsitting, tenker «What Would Mickey Do» når jeg kler meg om morgenen, kjøper flere kilo med bananer men spiser bare to før de blir brune. Løper på en tredemølle noen kvelder, svømmer i et basseng noen morgener. Tenker på Nord-Norge og Vilnius og Stockholm og sommeren jeg skal ha, når jeg er ferdig med eksamen. Det er fire uker til. Det er to sekunder til, men samtidig en evighet.

Skrevet av Åshild, 3rd mai 2016.

4 nights in Stockholm

Untitled

Jeg var i Stockholm nå sist helg for å besøke Carina og treffe de andre jeg kjenner der. Det ser ut til å bli en ny tradisjon, å dra til Stockholm 1-2 ganger hvert år, ikke at jeg har noe imot det i det hele tatt. Jeg liker byen mer og mer for hver gang jeg er der. Tiden flyr forbi hver gang jeg er der. Torsdag morgen satte jeg meg på toget og mandag kveld var jeg tilbake i Oslo igjen, og det føltes som under en dag.

Første kvelden, torsdag, hadde jeg sittet på toget hele dagen, og Carina møtte meg på Östermalms torg da jeg var framme. Vi gikk rundt i vårregnet med trillekofferten min og forsøkte å finne et sted å spise. Til sist fant vi helt tilfeldig K25, som var en slags food court hvor de solgte all verdens mat og man måtte spise den på en tribune med gullstoler. Ikke feil. 

Etter det dro vi til en gammel fin kino og så Knight Of Cups. Jeg er veldig stor fan av konseptet Terence Malick, og The Tree Of Life er en av de sterkeste filmopplevelsene jeg har hatt, men både To The Wonder og denne var ikke noen stor åpenbaring. Jeg opplever først og fremst filmene hans som 2+ timer hvor man er tvunget til ganske ekstensiv selvrefleksjon, på grensen til det pompøse, og det krever at man «forbereder» seg litt i forkant. Det hadde ikke jeg gjort, så det ble to ganske lange timer. Uansett; helt vilt vakkert filmfoto. Ble helt ør.
Untitled

Neste dag satt jeg på kjøkkenet til Carina i flere timer og skrev ferdig en kvalifiseringsoppgave i filmanalyse som skulle inn senere på dagen.
Untitled

Hele helgen fikk jeg bo på rommet til hun Carina bor med, som var bortreist. Så fint innredet. Så fin leilighet.

Et stykke utpå formiddagen gjorde jeg meg i stand og tok tunnellbanan inn til Östermalm. Lånte en bølgetang og følte meg som Carrie Bradshaw resten av dagen, om enn med litt svidd hår *ny by new me*.
UntitledUntitled

Jeg traff Charlotta på Snickerbackan 7, som er en kafé på Stureplan med veldig god fika. Og plass til å sitte ute langs veggen. Det var så fint å se henne igjen, vi satt og snakket om Uppsala og Kairo og Oslo i flere timer.

På kvelden spiste jeg, Charlotta og Alice på en sushirestaurant som het Ljunggren (jeg som hater sushi spiste vegansushi, vet ikke om det er juks), før Sandra, som jeg kjenner fra da hun bodde i Oslo, møtte oss for drinks. Vi catchet opp på ting som hadde hendt siden sist. Vi sammenlignet tinder-skrekkhistorier. Vi dro ut på en klubb som het Laika. Vi danset til Rihanna og Drake og Amerie og Brick & Lace. Når de andre dro hjem dro jeg videre til baren Tjoget, rett rundt hjørnet, hvor Carina og vennene hennes var. Vi drakk øl. Vi dro tilbake til Laika. Vi danset enda mer til Rihanna og Drake. Vi gikk hjem langs motorveien og snakket om vegetarisme. Det var helt stille, ingen biler suste forbi oss, Stockholm er en stille by. Avmålt. «ALLE GÅR KLEDD I SVART,» rantet jeg neste dag imens vi gikk oppover Götgatan. Jeg skjønner også litt mer nå etter denne gangen hva de mener med at stockholmere kan være kalde. Jeg er likevel head over heels.
UntitledUntitled

Så lørdag, neste dag, en smule reduserte, skinte sola, og vi gikk ut med tunge hoder og solbriller på for å treffe Isabelle, en kollega av Carina. Vi kjøpte litt kaffe på veien og gikk en fin tur fra Hornstull til Slussen på Södermalm, langs vannet.
UntitledUntitledUntitledUntitled

Vi besteg en liten høyde og så utover byen. Vi gikk langs høyden blant alle de andre ute på lørdagstur. Barnevogner og hunder. Det varmet bak solbrillene. Gikk gatelangs i Söder og shoppet litt. Spiste lunsj på Vigårda, jobbet panisk for å rekke Systembolaget før stengetid, dro tilbake til Midsommarkransen til Carina bor. Det finnes bydeler i Stockholm som heter Midsommarkransen.

Pizza is the most important meal of the day, sa Carina. I gaten hun bor finnes «den første pizzeriaen i Stockholm.» Vi fikk bryggkaffe imens vi ventet, pizzaen som kom var et gedigent hjul, men vi spiste nesten hele imens vi så på Shameless og gjorde oss klare for kvelden. . På kvelden var vi på Berns på Stureplan blant en skremmende mengde høye hæler, extentions og Herve Leger-bandasjekjoler. Jeg følte meg plutselig veldig ufresh. Danset like hardt likevel. Vi fant etterhvert ut at vi var på feil Berns-seksjon, og at housemusikken lå i kjelleren. Så da dro vi dit og danset i stedet blant en strøm av strobelys.

Søndag var vi uhorvelig reduserte og brukte en time på å steke et brød, en time på å finne fram til Nytorget og å bare sitte der og smelte litt. Sa ha det til Charlotta og Alice som måtte tilbake til Uppsala. Traff en venninne av meg, Mari, som egentlig bor i Paris, men som var i Stockholm denne helgen for å besøke kjæresten. Satt i en park på Söder og frøs. Dro hjem, lagde vegetartaco og så en Netflix-dokumentar om Backstreet Boys.

Mandag morgen klemte jeg Carina farvel da jeg gikk av på T-Centralen og hun dro videre på jobb. Jeg låste inn tingene mine i et skap og dro til en kafé som het Coffice for å jobbe litt med arabisken. Satt blant frilansere og bøyde verb. Dro til Pom & Flora (på bildet) og spiste en gigantisk fantastisk lunsj, leste i en helt skrekkelig god og klaustrofobisk roman som jeg hadde fått lånt.

Jeg brukte noen timer etterpå på å bare gå gatelangs på *SoFo* (herregud) og kikket innom tilfeldige steder og forsøkte å være så bloggklisjéisk som mulig. Kjøpte bubbel til bursdagsfeiringen min nå denne helgen og magasiner jeg enda ikke har fått lest. Og så satt jeg med ett på toget som rullet ut av Stockholm og gjennom skoger og småbyer på vei tilbake til Oslo igjen. For en helg <3

Nå har jeg vært i Stockholm tre ganger på så vidt under et år, så jeg tenker litt på å lage en liten guide til byen. Ikke noen store greier, bare en slags sammenfatning av stedene jeg har vært og likt. Vad tycks? Jeg må virkelig også si til alle dere som bor i Oslo: det tar bare litt over fire timer med toget, og om du er under 26 kan du få billettene til typ 300 kr tur-retur hvis du bestiller litt i forveien. Det er en veldig fin liten avstikker fra Oslo, og sykt fint at man faktisk kan dra på weekendtur til en annen by uten å måtte ta fly.

Det er helg igjen nå, etter fire dager med intens arabisklesning, og jeg skal bare jobbe, før det blir søndag og jeg plutselig er 23. Skal lage mimosas og ha venner på besøk. Gleder meg skikkelig. God helg!

Skrevet av Åshild, 16th april 2016.
Stikkord:,

Chicks


Tre bra damer til dere på en mandag som føles som en søndag. Nå har jeg solgt blomster og drukket drinker en uke i strekk og skal straks tilbake til studenttilværelsen igjen. Nesten litt deilig, det hadde jeg ikke trodd at jeg ville tenke for to uker siden.

Skrevet av Åshild, 28th mars 2016.

Palmesøndag

Untitled

Et lite rosablogginnlegg:
Ferie, ingen grense for hvor lenge jeg kan sove, ingen steder jeg skal være. Monsteraen på rommet mitt trives så godt i dette været. Det er så vanvittig deilig å ikke ha forelesninger og arbeidskrav å stresse over, bare en veldig chill kvalifiseringsoppgave i filmhistorie der jeg skal analysere bl.a Fucking Åmål og Dirty Dancing :)
UntitledUntitledUntitled

Jeg og Mari gikk en tur i Vigelandsparken i dag, siden vi begge har Oslo-påske og er sykt i tvil om vi heller skal rømme til Bergen før det blir for sent. Da må man komme seg ut og bli turist i sin egen by. Forsøke å finne Oslo-kjærligheten siden vi likevel er her.Untitled

Noen får lyst på kjæreste når det blir vår i luften, jeg merker at jeg har mer lyst på en hund.
Untitled

Jeg hadde på meg dongerijakke for første gang i år og angret bittelitt da det ble overskyet. Jeg har ikke gått med den siden Kairo, og da jeg tok den fram i dag lå det noen sandkorn, et egyptisk pund og en kvittering med arabisk skrift i lommene.
UntitledUntitled

Etterpå tumlet vi rundt på Frogner et par timer, spiste lunsj på en tilfeldig pizzeria og gikk til Bislett og St. Hanshaugen før vi dro hvert til vårt. Resten av kvelden har jeg brukt på skrive litt på noen egne prosjekter og på å se uhorvelig mange episoder av Sex & The City. I morgen skal jeg bare sove, og så skal jeg drikke noen drinks på kvelden. Sweet life, god påske alle sammen!

Skrevet av Åshild, 21st mars 2016.

14-16. mars

Processed with VSCOcam with a6 preset
(@thelabyrinthine på instagram)

Livet blir bedre, dere; to forelesninger ble utsatt og jeg hadde med ett mandag og tirsdag fri. Har sovet som en baby og våknet av klisjéen solskinn inn vinduet. Og uken så langt har blitt brukt på å drikke kaffe og snakke arabisk, ta gigantiske tur-avstikkere på vei til Blindern (Sagene – St. Hanshaugen – Bislett – Blindern), drikke årets første iskaffe og ikke ha skjerf rundt halsen.
Processed with VSCOcam with h5 preset
Og å sole ansiktet på Frederikkes plass iallefall en halvtime hver dag :)Processed with VSCOcam with a6 preset
Og å spise lunsj ute i sola også, som sild i tønne sammen med alle andre Blindern-studenter. Nå er det straks påskeferie og på toppen av det hele har jeg en ekstra uke fri etter det, så da drar jeg kanskje til Bergen likevel. Helt nydelig.

PS: Carina gjorde et lite intervju med meg til en ny spalte på bloggen hennes. Snakker litt om skriving, på hvilke måter jeg ligner Taylor Swift og hvem jeg helst ville røyket vannpipe med. Les hele greia her. God uke :)

Skrevet av Åshild, 16th mars 2016.

Sayonara


The thrill of crossing lines @ Spotify

I følge fokusgruppen «venninnene mine i Oslo», liker de bloggen min best når jeg stryker på eksamen og brenner broer og slår opp med kjærester og sånt. Jeg vet ikke hva det sier om skrivekvalitetene mine, men live and let go. Livet mitt etter at jeg kom tilbake fra Kairo har føltes ganske matt. En solid miks av rotløshet, identitetskrise, flytting, studiestress, søvnløshet, eskalerte konflikter og distraksjoner. Noen kvelder legger jeg meg med pulsen jeg vanligvis bare har når jeg løper fort på en tredemølle, jeg sover nesten aldri mer enn fem-seks timer. Å farge et hvitt ark svart med en kullstift blir en stress reliever, jeg leter etter vinduer i hverdagen hvor jeg ikke behøver å tenke. Jeg hører på Sayonara av Rebecca & Fiona på vei til Blindern om morgenen, «fuck the world,» synger de, «I don’t care anymore,», jeg mouther ordene for meg selv, det er en veldig lett ting å si men vanskeligere å stå i. Jeg har aldri hørt noen si «jeg bryr meg ikke» uten at det har betydd det motsatte. Det er en selvmotsigende frase; i det man må si at man ikke bryr seg har man brydd seg nok til å snakke høyt om det.

Tenker ut hverdagsøyeblikkene som en film, en cheesy klisjéisk Oslo-film, om å komme tilbake etter å ha vært borte, hvordan alle og alt gradvis har forandret seg, hvordan man omformer og gjenskaper noe man hadde full kontroll før. Hvor mye man kan elske en by og samtidig ønske seg vekk igjen. Jeg snakker med en venn av meg som skal til utlandet til høsten, han spør om jeg skal dra noe sted selv, «jeg blir i Oslo i et år til iallefall,» hører jeg meg selv si, «fullføre bacheloren,» og jeg vet ikke om det er sant, ingenting frister mer enn å flytte ut igjen nå, ta tilbake København eller smugstarte på et masterfag i Beirut. Eller å dra tilbake til Kairo igjen.

Jeg savner Kairo hver dag. Jeg snakker alltid om hvor deilig det er å være tilbake i Norge, hvor glad jeg er for å være her, tilbake til rene gater, vennene og familien min, stillheten og ordenen i trafikken, mat jeg tåler, å ikke alltid være redd for å være upassende i kraft av å bare være meg selv. Og det er jeg jo. Men jeg savner kaoset. De støvete gatene, gatehundene som snerrer etter meg om jeg kommer for nær, vogner som selger grillet mais og søtpotet, bønneropene som skjærer gjennom alle rutiner flere ganger i døgnet, fire spiseskjeer med sukker i kaffen uten at man har bedt om det, niqabis som vil praktisere engelsken sin med meg ute på gata, uteserveringer ved Nilen om kvelden, ferskpresset mangojuice og shisha på stamkafeen imens jeg gjør lekser. Å være en halvtime unna tre pyramider. Den egyptiske måten å være sosial på, å måtte kysse noen på kinnet fire ganger hver gang man møtes, spontaniteten i alle begivenheter. Inshallah som utgangspunkt for livet. Nå er jeg et kontinent unna og lengter tilbake.

Men jeg har leiligheten og bra folk rundt meg og våren har ikke startet en gang. Dette stresset og dette savnet er ikke for evig, da.  Jeg passer på at livet mitt består av mer enn bare studiene. Jeg bestiller en tur til Stockholm i april, til Charlotta og Alice og til Carina som akkurat har flyttet dit, selv om jeg burde bruke alle helgene mine frem til juni på å lese. Bruker opp alt for mye av lønnen min på vin, blomster og nytt sengetøy, selv om jeg burde spare til sommeren. Tenker på Flippin’ burgers imens jeg spiser havregrøten min til kvelds.  Tar en rekke harde avgjørelser og forsøker å stå ved dem uansett hvor mye jeg måtte være i tvil. Lager spillelister som er 90% elektropop men tar dager hvor jeg bare hører på Damien Rice og Kings Of Convenience. Speider etter hestehov i gatehjørnene. Snart er det vår.

Skrevet av Åshild, 6th mars 2016.

In other languages
Arkiv
Follow on Bloglovin